Sitter her i senga og ammer min nå tre uker gamle sønn, leser på forumet og tenker på hvordan livet ble snudd opp ned for nøyaktig 20 dager og 22 timer siden ;-) Har alltid likt å lese fødselshistorier til andre, men spesielt etter å ha selv opplevd denne forferdelige smertefulle og utavdegselvopplevelsen! Så her er min:
En helt vanlig fredag. Sett alle episodene av "hele norge baker" på dagen, laget noe med potet til middag (cravings) og spiste med samboer. En liten butikkrunde på kveldstid før vi kom hjem i 22tiden. Kom da plutselig på at jeg ikke hadde kjent mye til liv på en del timer og satte igang sukkersjokk på kropp. Ingen reaksjon what so ever. Fikk panikk og hylgråt mens jeg ringte føden.
Vi fikk komme inn til sjekk og fikk registrert at her var det fin hjertelyd. Men fortsatt ingen spark.. Ved midnatt var vi på UL og de kunne se gode hjerteslag, men ikke at han bevegde seg noe særlig. Fikk beskjed om å komme tilbake klokken 09:00 neste morgen om det ikke tok seg opp i løpet av natta - da for å ville bli igangsatt lørdagsmorgen. Spøkte og sa at "jeg kommer i natt!".
Vel hjemme rundt 01:00 og rett til sengs. 01:30 kjenner jeg vonde kynnere, tar tiden på de og konstanterer at dette er rier. Har lest opp og ned på forum og artikler at det vil ta tid for førstegangsfødende, så tar det med ro. Ringer føden og forteller at ting er på gang. De ber meg komme når riene er tettere. Et kvarter etterpå så eksploderer det av rier. Tenker stille at jeg ikke skal være hysterisk førstegansfødende og går i dusjen - ringer føden etter en time og sier at her kommer de plutselig tettere og tettere!
er på plass på føden 04:30. 5cm åpning og kroppen jobber hardt nå.. 05:15 hyler jeg etter jordmora som skulle hente noe i 2 sek, riene har blitt helt annerledes! 05:30 kommer pressetrangen for fullt. 06:00 tar de vannet (sykeste følelsen.. Shit, nesten godt!) og det er full åpning. Presser som f.. Men ingenting skjer. Han sklir ned i fødselskanalen og viser frem litt hår på hodet, men sklir like fort opp. Deretter så faller målingene på lillevennen og et berg av folk kommer inn. Vakum blir et faktum og fyyy f i h altså, aldri hatt så stygge tanker som da den ble satt :-O (
06:55 kommer han ut med hjelp av vakum og klipping. En gutt på 50cm og 3750gram, 10 fingrer og tær <3
Uke 40+1
Ble sydd med narkose på operasjonsstua etterpå pga mistanke om mye skade - noe som heldigvis viste seg å være mindre enn antatt.
Det litt komiske oppi det hele var at jeg ved ankomst sa jeg ønsket alt av smertestillende og minst mulig folk på fødestua. Det hele endte med ingen smertestillende og altfor masse folk..
Hoi- dette ble en lang historie! Takk for at du tok deg tid til å lese
PS: møtte igjen de som ville sette meg igang samme lørdagsmorgen og sa: "hva var det jeg sa - vi ville komme tilbake i natt og føde" ;-)
En helt vanlig fredag. Sett alle episodene av "hele norge baker" på dagen, laget noe med potet til middag (cravings) og spiste med samboer. En liten butikkrunde på kveldstid før vi kom hjem i 22tiden. Kom da plutselig på at jeg ikke hadde kjent mye til liv på en del timer og satte igang sukkersjokk på kropp. Ingen reaksjon what so ever. Fikk panikk og hylgråt mens jeg ringte føden.
Vi fikk komme inn til sjekk og fikk registrert at her var det fin hjertelyd. Men fortsatt ingen spark.. Ved midnatt var vi på UL og de kunne se gode hjerteslag, men ikke at han bevegde seg noe særlig. Fikk beskjed om å komme tilbake klokken 09:00 neste morgen om det ikke tok seg opp i løpet av natta - da for å ville bli igangsatt lørdagsmorgen. Spøkte og sa at "jeg kommer i natt!".
Vel hjemme rundt 01:00 og rett til sengs. 01:30 kjenner jeg vonde kynnere, tar tiden på de og konstanterer at dette er rier. Har lest opp og ned på forum og artikler at det vil ta tid for førstegangsfødende, så tar det med ro. Ringer føden og forteller at ting er på gang. De ber meg komme når riene er tettere. Et kvarter etterpå så eksploderer det av rier. Tenker stille at jeg ikke skal være hysterisk førstegansfødende og går i dusjen - ringer føden etter en time og sier at her kommer de plutselig tettere og tettere!
er på plass på føden 04:30. 5cm åpning og kroppen jobber hardt nå.. 05:15 hyler jeg etter jordmora som skulle hente noe i 2 sek, riene har blitt helt annerledes! 05:30 kommer pressetrangen for fullt. 06:00 tar de vannet (sykeste følelsen.. Shit, nesten godt!) og det er full åpning. Presser som f.. Men ingenting skjer. Han sklir ned i fødselskanalen og viser frem litt hår på hodet, men sklir like fort opp. Deretter så faller målingene på lillevennen og et berg av folk kommer inn. Vakum blir et faktum og fyyy f i h altså, aldri hatt så stygge tanker som da den ble satt :-O (
06:55 kommer han ut med hjelp av vakum og klipping. En gutt på 50cm og 3750gram, 10 fingrer og tær <3
Uke 40+1
Ble sydd med narkose på operasjonsstua etterpå pga mistanke om mye skade - noe som heldigvis viste seg å være mindre enn antatt.
Det litt komiske oppi det hele var at jeg ved ankomst sa jeg ønsket alt av smertestillende og minst mulig folk på fødestua. Det hele endte med ingen smertestillende og altfor masse folk..
Hoi- dette ble en lang historie! Takk for at du tok deg tid til å lese
PS: møtte igjen de som ville sette meg igang samme lørdagsmorgen og sa: "hva var det jeg sa - vi ville komme tilbake i natt og føde" ;-)
Last edited:
Gratulerer så mye! 
