Mie91
Andre møte med forumet
Jeg hadde termin 23 mars 2014, livet var perfekt. Jeg og samboer har hus, familiebil og snart skulle vi bli en lykkelig liten familie. Vi skulle få vårt første barn 
Jeg har en stor slekt rundt meg som jeg er utrolig glad i, å ikke minst har jeg verdens beste mamma. Jeg å mamma har alltid hatt utrolig god kontakt. Vi snakker sammen hver eneste dag og hun og pappa bor like i nærheten. Hun har alltid fulgt meg å mine søsken godt opp gjennom skolegang å hobby. Vi har reist mye sammen som familie og har mangen fine minner. Mine søsken har barn, å mamma var en fantastisk mormor. Nå var det vår tur til å gi henne et barnebarn, å jeg gledet meg til å dele det "å bli mor" med min mamma. Jeg gledet meg til å gå ned til mamma på morgenen i permisjonen med barnebarnet hennes å spise frokost. Jeg gledet meg til vi skulle trille tur i den nydelige vognen hun og pappa har kjøpt til oss.. Livet var perfekt
Mamma var en frisk og energisk dame som alltid tenkte på andre. Hun var frisk og trente mye - også denne uken..Torsdag 13.mars ringer broren min å forteller at mamma hadde blitt hentet i ambulanse og at hun var ubevisst når de hentet henne. 8 timer tidligere var jeg hjemme hos mamma og noe av det siste hun sa til meg var at hun skulle på spinning neste morgen.
Jeg, samboer og søsteren min kjørte rett til sykehuset. Der var pappa og broren min..Mamma var ubevisst og var koblet til mange ledninger. Vi fikk beskjed om at hun hadde et ekstremt "trykk" inni hodet å at hun antagelig ikke ville overleve, men hun skulle ta helikopter til Haukeland å hvis hun overlevde flyturen ville de operere der.
Vi kjørte til Bergen vi også - fødebagen og bilstolen var med itilfelle..siden det bare var 10dager til termin.
Etter operasjonen låg mamma i koma på Haukeland med veldig dårlige prognoser om å overleve. Vi la oss inn på hotell i Bergen sentrum. Jeg fikk ikke sove, så mange tanker om mamma og hvordan dette skulle gå..Kl 02.00 gikk plutselig vannet mitt på hotellrommet(heller ikke en ønske opplevelse)...kl 07.00 var vi på kvinneklinikken i Bergen. Da var riene såpass sterke..når fødselen startet som etter jordmors vurdering var kl 05.00 hadde jeg vært våken i over 24timer pga situasjonen med mamma. Hvor jeg fikk krefter fra vet jeg ikke - men kl 11.15 den 14.mars om morgenen (etter 4timer på kvinneklinikken) kom en velskapt nydelig jente til verden Å i noen minutter der, hadde jeg kansje mitt livs lykkeligste øyeblikk..men langt ifra "lykkeligste dag"..Vi hadde endelig fått den nydelige jenta vår! Å fødselen gikk veldig bra med bare noen pynte sting. Omstendighetene ellers skulle bare vært annerledes..
Vi fikk et familierom slik at samboer fikk sove sammen med oss. Disse dagene etter fødselen på Haukeland er ganske tåkete, men de gikk i amming, bleieskift å besøke mamma som låg i koma. Jeg fikk "vise henne" barnebarnet å fortelle henne hvor fantastisk mamma hun var for meg. Å at jeg skal bli en like god mor som henne. Det er vanskelig å si om hun fikk med seg noe av dette, men om hun kansje allerede da var begynt å bli en engel så velger jeg å tro at hun fikk det med seg. Jeg tror hun passer på oss.
Etter fem dager med overnatting i Bergen ønsket vi å reise hjem. Når vi kom inn dørene hjemme kjente vi på en "lykke" følelse i noen minutter, endelig hadde vi fått den lille jenta vår hjem. Dette hadde vi ventet så lenge på. Her skal hun vokse opp i trygge omgivelser. Men lykkefølelsen varte ikke lenge, etter noen minutter kom tante inn dørene og fortalte meg at mamma sitt liv ikke sto til å redde. Mamma var bare 50år. Mamma var blitt en engel.
Igjen sitter hennes bestevenn og ektemann som har vært sammen med henne siden tenårene, hennes foreldre, søsken, barn, svigerbarn og barnebarn. Det var så mye mer vi skulle gjøre sammen..
Jeg gleder meg til den dagen sorgen ikke blir så tung å bære, å vi kan se tilbake på minnene med et smil. Å miste moren sin samtidig som du blir mor selv er noe jeg ikke unner noen. Denne tiden som skulle bli den fineste tiden i livet, har blitt en karusell av sorg å glede.
Min datter skal uansett få bli kjent med sin mormor gjennom bilder og minner vi har.
Jeg har lært mye på disse ukene, jeg har fått et nytt perspektiv på livet. Vi balanserer alle på en tynn tråd, i morgen kan livet være snudd på hodet. Sett pris på hverandre og nyt hver dag som det var den siste.
Jeg har en stor slekt rundt meg som jeg er utrolig glad i, å ikke minst har jeg verdens beste mamma. Jeg å mamma har alltid hatt utrolig god kontakt. Vi snakker sammen hver eneste dag og hun og pappa bor like i nærheten. Hun har alltid fulgt meg å mine søsken godt opp gjennom skolegang å hobby. Vi har reist mye sammen som familie og har mangen fine minner. Mine søsken har barn, å mamma var en fantastisk mormor. Nå var det vår tur til å gi henne et barnebarn, å jeg gledet meg til å dele det "å bli mor" med min mamma. Jeg gledet meg til å gå ned til mamma på morgenen i permisjonen med barnebarnet hennes å spise frokost. Jeg gledet meg til vi skulle trille tur i den nydelige vognen hun og pappa har kjøpt til oss.. Livet var perfekt
Mamma var en frisk og energisk dame som alltid tenkte på andre. Hun var frisk og trente mye - også denne uken..Torsdag 13.mars ringer broren min å forteller at mamma hadde blitt hentet i ambulanse og at hun var ubevisst når de hentet henne. 8 timer tidligere var jeg hjemme hos mamma og noe av det siste hun sa til meg var at hun skulle på spinning neste morgen.
Jeg, samboer og søsteren min kjørte rett til sykehuset. Der var pappa og broren min..Mamma var ubevisst og var koblet til mange ledninger. Vi fikk beskjed om at hun hadde et ekstremt "trykk" inni hodet å at hun antagelig ikke ville overleve, men hun skulle ta helikopter til Haukeland å hvis hun overlevde flyturen ville de operere der.
Vi kjørte til Bergen vi også - fødebagen og bilstolen var med itilfelle..siden det bare var 10dager til termin.
Etter operasjonen låg mamma i koma på Haukeland med veldig dårlige prognoser om å overleve. Vi la oss inn på hotell i Bergen sentrum. Jeg fikk ikke sove, så mange tanker om mamma og hvordan dette skulle gå..Kl 02.00 gikk plutselig vannet mitt på hotellrommet(heller ikke en ønske opplevelse)...kl 07.00 var vi på kvinneklinikken i Bergen. Da var riene såpass sterke..når fødselen startet som etter jordmors vurdering var kl 05.00 hadde jeg vært våken i over 24timer pga situasjonen med mamma. Hvor jeg fikk krefter fra vet jeg ikke - men kl 11.15 den 14.mars om morgenen (etter 4timer på kvinneklinikken) kom en velskapt nydelig jente til verden
Å i noen minutter der, hadde jeg kansje mitt livs lykkeligste øyeblikk..men langt ifra "lykkeligste dag"..Vi hadde endelig fått den nydelige jenta vår! Å fødselen gikk veldig bra med bare noen pynte sting. Omstendighetene ellers skulle bare vært annerledes..Vi fikk et familierom slik at samboer fikk sove sammen med oss. Disse dagene etter fødselen på Haukeland er ganske tåkete, men de gikk i amming, bleieskift å besøke mamma som låg i koma. Jeg fikk "vise henne" barnebarnet å fortelle henne hvor fantastisk mamma hun var for meg. Å at jeg skal bli en like god mor som henne. Det er vanskelig å si om hun fikk med seg noe av dette, men om hun kansje allerede da var begynt å bli en engel så velger jeg å tro at hun fikk det med seg. Jeg tror hun passer på oss.
Etter fem dager med overnatting i Bergen ønsket vi å reise hjem. Når vi kom inn dørene hjemme kjente vi på en "lykke" følelse i noen minutter, endelig hadde vi fått den lille jenta vår hjem. Dette hadde vi ventet så lenge på. Her skal hun vokse opp i trygge omgivelser. Men lykkefølelsen varte ikke lenge, etter noen minutter kom tante inn dørene og fortalte meg at mamma sitt liv ikke sto til å redde. Mamma var bare 50år. Mamma var blitt en engel.
Igjen sitter hennes bestevenn og ektemann som har vært sammen med henne siden tenårene, hennes foreldre, søsken, barn, svigerbarn og barnebarn. Det var så mye mer vi skulle gjøre sammen..
Jeg gleder meg til den dagen sorgen ikke blir så tung å bære, å vi kan se tilbake på minnene med et smil. Å miste moren sin samtidig som du blir mor selv er noe jeg ikke unner noen. Denne tiden som skulle bli den fineste tiden i livet, har blitt en karusell av sorg å glede.
Min datter skal uansett få bli kjent med sin mormor gjennom bilder og minner vi har.
Jeg har lært mye på disse ukene, jeg har fått et nytt perspektiv på livet. Vi balanserer alle på en tynn tråd, i morgen kan livet være snudd på hodet. Sett pris på hverandre og nyt hver dag som det var den siste.
Skjønner godt at dette har vært en karusell av følelser! Det høres i alle fall ut som om du har mye familie rundt deg - det er bra! Ta godt vare på hverandre. Og nyt tida med lillemor ♡
