~StRaToS~
Forumet er livet
Jeg hadde termin den 29 februar. Jeg skulle få et skuddårsbarn noe jeg ikke håpet på.
Hele svangerskapet mitt var perfekt. Ikke hadde jeg vondt noen steder, ikke noe bekkenløsning,
ikke noe kvalme. Jeg kjente ikke at jeg var gravid engang. Jeg gikk på skole, hadde en etterskole jobb
4 dager i uka samtidlig som jeg var gravid. Det var ikke noe problemer i det hele tatt.
Natt til den 21 feb. våknet jeg halv tre og skulle gå og pisse. Da jeg hadde gjort mitt og skulle tørke meg la jeg merke til at det var litt blod på papiret. Jeg ble positivt overrasket og gledet meg til å føde. Samboeren lå og sov.
Etter ca 15 minutt fikk jeg noen små søte rier. De gjorde ikke noe særlig vondt, det var bare ubehagelig. Når riene begynte så var det kun 4-5 minutter imellom hver ri.
Jeg gikk og dusjet og barberte både musa og beina,tok vekk sminken og pakket bagen.
Så tok jeg tiden igjen og da var det mellom 2-3 minutter mellom hver ri. Men som sagt så gjorde det ikke noe særlig vont og da ble jeg forvirret. Vet man skal til sykehuset når det er ca 5 min mellom hver ri, men jeg hadde 2-3 min imellom og skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Ville jo ikke komme på sykehuset for tidlig og være der i ørten timer. Ville jo drøye det mest mulig.
Ja,ja tenkte jeg,jeg får bare gå og legge meg. Var je ganske trøtt. Klokka var da halv syv.
Idet jeg skulle legge meg, så vekket jeg typen(han er følsom).
Å typen fikk jo helt hetta når jeg forklarte at jeg har hatt rieer og fikk meg til å ringe sykehuset. De sa jeg skulle komme hvis det ble verre for di de trodde ikke at de kom til å skje noe på lang sikt. Jeg var da førstegansgfødende. Men vi dro alikevel
Når vi kom opp der klokka syv så lå den ene nattevakta og sov da vi ringte på bjella[8|][8|]
Hun sjekket riene og åpningen og sa at jeg hadde full åpning! Gud så lettet jeg ble.
Jeg fikk ei fødestue med en gang. Og da begynte riene for fullt, fuck så vondt!
Jordmora skrøyt av meg hele tide fordi jeg var i stand til å stå oppreist hele tiden. Jeg labbet fra døra til innerst i rommet hele tiden. Fram og tilbake.
Etter en stund fikk jeg beskjed om å legge meg så hun kunne sjekke musa.
Og da sa hun at hun kjente hodet og kunne se litt av håret.
Du må si fra når du har presserier sa hun....Herregud de har jeg jo hatt en stund. trodde jeg skulle drite, men var for flaut til å si det.
Så begynte jeg å presse. Pressa akkurat som om jeg har hatt forstoppelse i 9 mnd[:D] Og da jeg begynte på min andre presserie så gjorde jordmor klar bedøvelsen til mellomkjøttet. Og idet hun gjorde det så snudde hun se tilfeldig mot musa mi og begynte å springe mot meg. Alt jeg kjente var en sterk smerte i et sekund men det trodde jeg var bedøvelsen.
Og på to presserier var han ute. 50 cm og 3450gr.klokka 08.44. Prikk lik samboeren. Samboeren begynte å gråte.
Senere fikk jeg vite at hun klippet meg uten bedøvelse[:(]
Det kunne jeg tenke meg å gjøre om igjen på ett øyeblikk tenkte jeg.
Det hele varte 6 timer, men det var ikke vont hele seks timer.Kun i de to siste timene.
Det var min fantastiske fødsel. Jordmora sa at neste gang måtte jeg kommer meg litt raskere på sykehuset siden ting skjer veldig fort hos meg.
Ble så førnøyd etterpå siden jeg ikke brukte noen slags bedøvelse. Fikk jo ikke tid til det.
Gleder meg så utrolig til neste gang for dette var virkelig en flott opplevelse
Hele svangerskapet mitt var perfekt. Ikke hadde jeg vondt noen steder, ikke noe bekkenløsning,
ikke noe kvalme. Jeg kjente ikke at jeg var gravid engang. Jeg gikk på skole, hadde en etterskole jobb
4 dager i uka samtidlig som jeg var gravid. Det var ikke noe problemer i det hele tatt.
Natt til den 21 feb. våknet jeg halv tre og skulle gå og pisse. Da jeg hadde gjort mitt og skulle tørke meg la jeg merke til at det var litt blod på papiret. Jeg ble positivt overrasket og gledet meg til å føde. Samboeren lå og sov.
Etter ca 15 minutt fikk jeg noen små søte rier. De gjorde ikke noe særlig vondt, det var bare ubehagelig. Når riene begynte så var det kun 4-5 minutter imellom hver ri.
Jeg gikk og dusjet og barberte både musa og beina,tok vekk sminken og pakket bagen.
Så tok jeg tiden igjen og da var det mellom 2-3 minutter mellom hver ri. Men som sagt så gjorde det ikke noe særlig vont og da ble jeg forvirret. Vet man skal til sykehuset når det er ca 5 min mellom hver ri, men jeg hadde 2-3 min imellom og skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Ville jo ikke komme på sykehuset for tidlig og være der i ørten timer. Ville jo drøye det mest mulig.
Ja,ja tenkte jeg,jeg får bare gå og legge meg. Var je ganske trøtt. Klokka var da halv syv.
Idet jeg skulle legge meg, så vekket jeg typen(han er følsom).
Å typen fikk jo helt hetta når jeg forklarte at jeg har hatt rieer og fikk meg til å ringe sykehuset. De sa jeg skulle komme hvis det ble verre for di de trodde ikke at de kom til å skje noe på lang sikt. Jeg var da førstegansgfødende. Men vi dro alikevel
Når vi kom opp der klokka syv så lå den ene nattevakta og sov da vi ringte på bjella[8|][8|]
Hun sjekket riene og åpningen og sa at jeg hadde full åpning! Gud så lettet jeg ble.
Jeg fikk ei fødestue med en gang. Og da begynte riene for fullt, fuck så vondt!
Jordmora skrøyt av meg hele tide fordi jeg var i stand til å stå oppreist hele tiden. Jeg labbet fra døra til innerst i rommet hele tiden. Fram og tilbake.
Etter en stund fikk jeg beskjed om å legge meg så hun kunne sjekke musa.
Og da sa hun at hun kjente hodet og kunne se litt av håret.
Du må si fra når du har presserier sa hun....Herregud de har jeg jo hatt en stund. trodde jeg skulle drite, men var for flaut til å si det.
Så begynte jeg å presse. Pressa akkurat som om jeg har hatt forstoppelse i 9 mnd[:D] Og da jeg begynte på min andre presserie så gjorde jordmor klar bedøvelsen til mellomkjøttet. Og idet hun gjorde det så snudde hun se tilfeldig mot musa mi og begynte å springe mot meg. Alt jeg kjente var en sterk smerte i et sekund men det trodde jeg var bedøvelsen.
Og på to presserier var han ute. 50 cm og 3450gr.klokka 08.44. Prikk lik samboeren. Samboeren begynte å gråte.
Senere fikk jeg vite at hun klippet meg uten bedøvelse[:(]
Det kunne jeg tenke meg å gjøre om igjen på ett øyeblikk tenkte jeg.
Det hele varte 6 timer, men det var ikke vont hele seks timer.Kun i de to siste timene.
Det var min fantastiske fødsel. Jordmora sa at neste gang måtte jeg kommer meg litt raskere på sykehuset siden ting skjer veldig fort hos meg.
Ble så førnøyd etterpå siden jeg ikke brukte noen slags bedøvelse. Fikk jo ikke tid til det.
Gleder meg så utrolig til neste gang for dette var virkelig en flott opplevelse
