LindaB
Forelsket i forumet
Uken 20.-26. februar: Kraftigere og oftere kynnere denne uken.
Søndag 26/2: Fikk kraftig stikning ned i bekkenet to ganger på kvelden når jeg reiste meg opp fra sofaen. Urolig på kvelden, følte at det var noe på gang. Sovnet ikke før over midnatt og våknet 02:15 med rier.
Mandag 27/2: Rier fra 02:15 til ca. 05.00 før jeg vekket mannen min. "Jeg tror nesten jeg har litt rier nå, jeg", sa jeg, og mannen min spratt opp i sengen. Vi lå i sengen og talte minutter mellom hver ri og varigheten, og ca. kl. 05.45 ringte jeg fødeavdelingen på Gjøvik. Vi ble enige om at vi skulle reise avgårde. Tok en dusj og spiste litt frokost før vi dro. Riene ble gradvis hyppigere og vondere, men ikke veldig vonde ennå. Ca. 3-4 min. mellom hver ri og ca. 60 sekunders varighet.
Ankomst Gjøvik sykehus 07:15, vannet gikk på parkeringsplassen. "Oj, nå tror jeg jammen vannet gikk", sa jeg, før vi kom oss inn og opp på Føden.
Ble godt tatt i mot og innlosjert på et hvilerom med en diger dagseng med masse puter. Fikk akupunktur mot smertene.
Åpningstiden ble lang. Fikk etterhvert også nåler for å stimulere modning/åpning, men det gikk fortsatt tregt.
Ble loset inn på en fødestue (etter å ha fått klystér og tatt en dusj), og lå med rier frem til ca. 23:45. Fram til da hadde jeg variert mellom gange/oppreist stilling med vugging/rugging og forskjellige ligge-/sittestillinger i sengen. Fikk også varmepakninger i korsryggen og på magen og sto en del på knærne med kroppen over en saccosekk (deilig!). Tok også en varm dusj til, det var veldig godt å bruke dusjstrålen mot magen. Rett før midnatt ble jeg tilbudt og anbefalt lystgass og tilbudt epidural. Jeg hadde ønske om å prøve uten medikamenter, men nå var det gått så lang tid (22 timer siden riene startet/17 timer siden vannet gikk) at jeg etter 2 min. betenkningstid svarte ja takk til begge deler.
Tirsdag 28/2: Med epiduralen på plass merket jeg bare såvidt riene, og lystgassen tok den siste brodden av de. Åpningen gikk fortsatt tregt, og jeg fikk samtidig modningsdrypp.
Ca. kl. 06:00 ba jeg mannen min om å slenge seg nedpå og hvile litt, fortsatt var det bare 4,5 cm åpning.
Ca. 07:10 oppdaget jordmor at jeg hadde en vannblære (deler av fostersekken hadde lagt seg til foran åpningen og fostervann hadde bygget seg opp på oversiden). Den stakk hun hull på og da ble de fart i sakene! Mannen min ble vekket og kom tilbake.
Kl. 07:15 begynte pressriene, og mannen min og en jordmor holdt grep med en arm under beina/knærne mine, og jeg holdt de så i hånden og presset mot (jeg satt i sengen med ryggen oppreist mot hodegjerdet slik at jeg fikk hjelp av tyngdekraften). Jeg hadde fotplater/pedaler som jeg hvilte fotsålene mot og brukte til å sparke fra med. Hovedjordmoren satt nede ved åpningen og styrte showet [:D]
Jordmor sa at "nå går det bare ca. en time, så er ungen ute", men det tok faktisk 2,5 timer før babyen endelig kom ut. Hun var blå over det hele fordi hun hadde stått så lenge i fødselskanalen/åpningen og det ble litt hastverk. En barnelege kom på plass, og jordmor klippet navlestrengen i full fart før de sprang ut og ba mannen min løpe etter. På kuvøserommet fikk jenta vår litt oksygen og kviknet til etter 1-2 minutter. Hun ble lagt i kuvøse en liten stund (10-15 min.) for å hente seg inn. Så ble hun båret inn til meg og fikk ligge ved brystet mitt og kose[:)] Det var så herlig!! Allerede da sa jeg til jordmor at "dette var jævlig vondt og overraskende langvarig, men jeg vil garantert gjøre det igjen!"
Jeg ble sydd (6-7 sting), hadde bare fått noen små rifter.
Fødselsvekten var 3920 gram, og hun var 52 cm lang. Ganske stor og lubben!
Må skryte litt av mannen min også; under hele fødselsforløpet masserte han meg, tørket pannen med kalde kluter, ga meg drikke og mat/frukt etter ønske og støttet meg alt han kunne. Han var enestående hele veien! Under pressriene var han like aktiv som jordmoren, og var helt med på hver ri.
Vi ble tildelt familierom som ønsket, og disponerte det i tre døgn. Der hadde vi dobbeltseng og eget stellebord/vaskekum og levde som grever. Mat var tilgjengelig døgnet rundt (og SOM jeg spiste!). Meget bra service og oppfølging på en kjempekoselig føde- og barselavdeling!
Fredag 3. mars reiste vi hjem, etter tre døgn på sykehuset. Terminen var 4. mars, så Mia kom fire dager før tiden.
Søndag 26/2: Fikk kraftig stikning ned i bekkenet to ganger på kvelden når jeg reiste meg opp fra sofaen. Urolig på kvelden, følte at det var noe på gang. Sovnet ikke før over midnatt og våknet 02:15 med rier.
Mandag 27/2: Rier fra 02:15 til ca. 05.00 før jeg vekket mannen min. "Jeg tror nesten jeg har litt rier nå, jeg", sa jeg, og mannen min spratt opp i sengen. Vi lå i sengen og talte minutter mellom hver ri og varigheten, og ca. kl. 05.45 ringte jeg fødeavdelingen på Gjøvik. Vi ble enige om at vi skulle reise avgårde. Tok en dusj og spiste litt frokost før vi dro. Riene ble gradvis hyppigere og vondere, men ikke veldig vonde ennå. Ca. 3-4 min. mellom hver ri og ca. 60 sekunders varighet.
Ankomst Gjøvik sykehus 07:15, vannet gikk på parkeringsplassen. "Oj, nå tror jeg jammen vannet gikk", sa jeg, før vi kom oss inn og opp på Føden.
Ble godt tatt i mot og innlosjert på et hvilerom med en diger dagseng med masse puter. Fikk akupunktur mot smertene.
Åpningstiden ble lang. Fikk etterhvert også nåler for å stimulere modning/åpning, men det gikk fortsatt tregt.
Ble loset inn på en fødestue (etter å ha fått klystér og tatt en dusj), og lå med rier frem til ca. 23:45. Fram til da hadde jeg variert mellom gange/oppreist stilling med vugging/rugging og forskjellige ligge-/sittestillinger i sengen. Fikk også varmepakninger i korsryggen og på magen og sto en del på knærne med kroppen over en saccosekk (deilig!). Tok også en varm dusj til, det var veldig godt å bruke dusjstrålen mot magen. Rett før midnatt ble jeg tilbudt og anbefalt lystgass og tilbudt epidural. Jeg hadde ønske om å prøve uten medikamenter, men nå var det gått så lang tid (22 timer siden riene startet/17 timer siden vannet gikk) at jeg etter 2 min. betenkningstid svarte ja takk til begge deler.
Tirsdag 28/2: Med epiduralen på plass merket jeg bare såvidt riene, og lystgassen tok den siste brodden av de. Åpningen gikk fortsatt tregt, og jeg fikk samtidig modningsdrypp.
Ca. kl. 06:00 ba jeg mannen min om å slenge seg nedpå og hvile litt, fortsatt var det bare 4,5 cm åpning.
Ca. 07:10 oppdaget jordmor at jeg hadde en vannblære (deler av fostersekken hadde lagt seg til foran åpningen og fostervann hadde bygget seg opp på oversiden). Den stakk hun hull på og da ble de fart i sakene! Mannen min ble vekket og kom tilbake.
Kl. 07:15 begynte pressriene, og mannen min og en jordmor holdt grep med en arm under beina/knærne mine, og jeg holdt de så i hånden og presset mot (jeg satt i sengen med ryggen oppreist mot hodegjerdet slik at jeg fikk hjelp av tyngdekraften). Jeg hadde fotplater/pedaler som jeg hvilte fotsålene mot og brukte til å sparke fra med. Hovedjordmoren satt nede ved åpningen og styrte showet [:D]
Jordmor sa at "nå går det bare ca. en time, så er ungen ute", men det tok faktisk 2,5 timer før babyen endelig kom ut. Hun var blå over det hele fordi hun hadde stått så lenge i fødselskanalen/åpningen og det ble litt hastverk. En barnelege kom på plass, og jordmor klippet navlestrengen i full fart før de sprang ut og ba mannen min løpe etter. På kuvøserommet fikk jenta vår litt oksygen og kviknet til etter 1-2 minutter. Hun ble lagt i kuvøse en liten stund (10-15 min.) for å hente seg inn. Så ble hun båret inn til meg og fikk ligge ved brystet mitt og kose[:)] Det var så herlig!! Allerede da sa jeg til jordmor at "dette var jævlig vondt og overraskende langvarig, men jeg vil garantert gjøre det igjen!"
Jeg ble sydd (6-7 sting), hadde bare fått noen små rifter.
Fødselsvekten var 3920 gram, og hun var 52 cm lang. Ganske stor og lubben!
Må skryte litt av mannen min også; under hele fødselsforløpet masserte han meg, tørket pannen med kalde kluter, ga meg drikke og mat/frukt etter ønske og støttet meg alt han kunne. Han var enestående hele veien! Under pressriene var han like aktiv som jordmoren, og var helt med på hver ri.
Vi ble tildelt familierom som ønsket, og disponerte det i tre døgn. Der hadde vi dobbeltseng og eget stellebord/vaskekum og levde som grever. Mat var tilgjengelig døgnet rundt (og SOM jeg spiste!). Meget bra service og oppfølging på en kjempekoselig føde- og barselavdeling!
Fredag 3. mars reiste vi hjem, etter tre døgn på sykehuset. Terminen var 4. mars, så Mia kom fire dager før tiden.
Og takk for detaljert og fin fødselshistorie. Vet akkuratt hvordan sånn langvarig åpningsperiode er. [:'(][:-]Hadde det samme første fødsel.