snusken
Forumet er livet
Hei!
Tenkte jeg skulle fortelle min fødselshistorie nå siden Eivind sover så søtt og Natalie leker fint på rommet sitt [:)]
Som flere vet gruet jeg meg mer til denne fødselen siden jeg fikk så stor rift første gangen og mistet 1800 ml blod. Jeg måtte i narkose for å få stoppet blødningen og sy riften. Jeg fikk derfor tett oppfølging denne gangen med flere ultralyder for å se at barnet ikke ble stort og jeg fikk lov til å sette det i gang hvis jeg gikk over tiden. Siden barnet bare legger mer på seg når du er på overtid.
På termindagen torsdag 26 januar var jeg på undersøkelse på sykehuset og da hadde jeg 2 cm åpning. Hun som undersøkte meg røsket litt i hinnene for å prøve å sette ting igang og hun sa at hvis det ikke startet av seg selv nå i løpet av helgen skulle jeg komme inn igjen kl 08 mandag for å få satt igang fødselen.
Jeg gikk rundt og ventet på at noe skulle skje hele helgen men søndagskvelden kom uten noen tegn til rier [&:] Jeg leverte min datter opp til min mor og da jeg kjørte hjem kom tårene.. [:(] Jeg hadde håpet at fødselen skulle starte av seg selv og nå var jeg så overveldet av følelser.. Det var så rart å vite at i morgen skal det skje [:o] Jeg var nervøs,redd,spent,trist,lettet og glad.. Alt på en gang.. Min samboer kom hjem og prøvde å trøste meg og da begynte jeg å tenke på hvor deilig det skulle bli å endelig få se lille nurket vårt [:)]
Mandags morgen kjørte vi ut til sykehuset og der møtte vi en SUPER jordmor. Hun hadde gått på kurs for å lære hvordan man skulle hjelpe og holde igjen slik at det ikke skulle bli store rifter og jeg fikk beskjed om at hun hadde en veldig god statistikk og jeg fikk ikke ødelegge den [;)] Hun var så smilende og spøkefull at jeg og samboer slappet helt av og jeg følte jeg var i trygge hender!
En overlege kom og undersøkte meg og fant at jeg hadde 2-3 cm åpning og det ble bestemt at vi skulle ta vannet. Vi ble vist inn på en fødestue og kl 09 ble vannet tatt. Det var rart å ligge der helt uten rier og bare vente på at det skulle begynne..
Men vi trengte ikke vente så lenge før riene startet av seg selv. Og de kom tettere og tettere så det var ikke nødvendig å sette noe drypp.
Kl 10.30 ba jeg om å få lystgass siden det var min gode venn ved min første fødsel [;)]
Jordmor sjekket åpningen og den var 4 cm. Hun syntes jeg hadde mange lange og tette rier som burde virke mer og bestemte seg for å kjenne på livmormunnen mens jeg hadde en ri.
Det var utrolig vondt og da rien var over sa hun at det gjorde så vondt fordi hun hadde tøyd livmormunnen mens jeg hadde ri og den ga fint etter så nå var det 6 cm.
Jeg fikk ingen pause mellom riene så jeg fikk litt for mye lystgass nå og det gjorde meg veldig bortreist [;)] uten at jeg merket det selv!
Jordmor gikk litt til og fra så når hun skulle sette en nål i armen min til drypp (til etter fødselen hvis jeg skulle begynne å blø slik som sist) trodde jeg at hun var en annen!!! [:)] Jeg dro i samboer og sa fortvilet at han måtte ringe på jordmoren for denne lystgassen virket ikke! He He
Min samboer forsto da hvor vonde riene var og sa forsiktig at hun er jo her... Jeg så på jordmoren min og plutselig så jeg at det var jo henne og hun lurte også på hvem de skulle ringe på [:D]
Så ble jeg borte i en ny ri og da ba jordmor min samboer om å skru ned lystgassen og det fikk ikke jeg med meg en gang så det ble fortalt meg etterpå! Heldigvis, ellers hadde jeg vel blitt veldig sint [;)]
Jordmoren min gikk på ny inn i en ri og tøyde! Det var grusomt vondt når hun gjorde det men det ga resultater og plutselig hadde jeg 9 cm. Jordmoren min var ikke fornøyd med hvordan hodet stod i bekkenet og tilkallte derfor overlegen. Hun kom og kjente og de bestemte seg for jeg kunne begynne å presse forsiktig.. Men jeg klarte ikke å presse for jeg hadde så vonde rier fremdeles og nå tok de lystgassen vekk og da fikk jeg problemer med å puste rolig. Så da ble det bestemt at jeg skulle få en lokalbedøvelse som het noe sånn som pudental..? Den hjalp veldig! Da klarte jeg å puste rolig og var klar til å presse til min samboers store lettelse! Han var veldig nervøs på denne tiden for jeg var ganske rolig i min første fødsel. Men smertene var så mye sterkere denne gangen fordi det gikk så raskt.
Under pressriene var jordmoren min helt fantastisk! Hun styrte meg og sa trykk,pust,trykk,pust og jeg gjorde som hun sa. Så kl 12.02 kom den lille gutten vår til verden og vi var overlykkelige!!
Jordmor sjekket meg og fornøyd sa hun at hun måtte kun sy et pyntesting! Jeg merket ingenting til syingen og hun sydde to sting bare for å være sikker.
Morkaken kom fint ut og jeg fikk ingen stor blødning slik som sist. Så selv om riene var mer smertefulle denne gangen syntes jeg denne fødselen var så mye bedre enn min første! Og siden det gikk så raskt,bare 3 timer fra vannet ble tatt, følte jeg meg i veldig fin form etterpå [:)]
Tenkte jeg skulle fortelle min fødselshistorie nå siden Eivind sover så søtt og Natalie leker fint på rommet sitt [:)]
Som flere vet gruet jeg meg mer til denne fødselen siden jeg fikk så stor rift første gangen og mistet 1800 ml blod. Jeg måtte i narkose for å få stoppet blødningen og sy riften. Jeg fikk derfor tett oppfølging denne gangen med flere ultralyder for å se at barnet ikke ble stort og jeg fikk lov til å sette det i gang hvis jeg gikk over tiden. Siden barnet bare legger mer på seg når du er på overtid.
På termindagen torsdag 26 januar var jeg på undersøkelse på sykehuset og da hadde jeg 2 cm åpning. Hun som undersøkte meg røsket litt i hinnene for å prøve å sette ting igang og hun sa at hvis det ikke startet av seg selv nå i løpet av helgen skulle jeg komme inn igjen kl 08 mandag for å få satt igang fødselen.
Jeg gikk rundt og ventet på at noe skulle skje hele helgen men søndagskvelden kom uten noen tegn til rier [&:] Jeg leverte min datter opp til min mor og da jeg kjørte hjem kom tårene.. [:(] Jeg hadde håpet at fødselen skulle starte av seg selv og nå var jeg så overveldet av følelser.. Det var så rart å vite at i morgen skal det skje [:o] Jeg var nervøs,redd,spent,trist,lettet og glad.. Alt på en gang.. Min samboer kom hjem og prøvde å trøste meg og da begynte jeg å tenke på hvor deilig det skulle bli å endelig få se lille nurket vårt [:)]
Mandags morgen kjørte vi ut til sykehuset og der møtte vi en SUPER jordmor. Hun hadde gått på kurs for å lære hvordan man skulle hjelpe og holde igjen slik at det ikke skulle bli store rifter og jeg fikk beskjed om at hun hadde en veldig god statistikk og jeg fikk ikke ødelegge den [;)] Hun var så smilende og spøkefull at jeg og samboer slappet helt av og jeg følte jeg var i trygge hender!
En overlege kom og undersøkte meg og fant at jeg hadde 2-3 cm åpning og det ble bestemt at vi skulle ta vannet. Vi ble vist inn på en fødestue og kl 09 ble vannet tatt. Det var rart å ligge der helt uten rier og bare vente på at det skulle begynne..
Men vi trengte ikke vente så lenge før riene startet av seg selv. Og de kom tettere og tettere så det var ikke nødvendig å sette noe drypp.
Kl 10.30 ba jeg om å få lystgass siden det var min gode venn ved min første fødsel [;)]
Jordmor sjekket åpningen og den var 4 cm. Hun syntes jeg hadde mange lange og tette rier som burde virke mer og bestemte seg for å kjenne på livmormunnen mens jeg hadde en ri.
Det var utrolig vondt og da rien var over sa hun at det gjorde så vondt fordi hun hadde tøyd livmormunnen mens jeg hadde ri og den ga fint etter så nå var det 6 cm.
Jeg fikk ingen pause mellom riene så jeg fikk litt for mye lystgass nå og det gjorde meg veldig bortreist [;)] uten at jeg merket det selv!
Jordmor gikk litt til og fra så når hun skulle sette en nål i armen min til drypp (til etter fødselen hvis jeg skulle begynne å blø slik som sist) trodde jeg at hun var en annen!!! [:)] Jeg dro i samboer og sa fortvilet at han måtte ringe på jordmoren for denne lystgassen virket ikke! He He
Min samboer forsto da hvor vonde riene var og sa forsiktig at hun er jo her... Jeg så på jordmoren min og plutselig så jeg at det var jo henne og hun lurte også på hvem de skulle ringe på [:D]
Så ble jeg borte i en ny ri og da ba jordmor min samboer om å skru ned lystgassen og det fikk ikke jeg med meg en gang så det ble fortalt meg etterpå! Heldigvis, ellers hadde jeg vel blitt veldig sint [;)]
Jordmoren min gikk på ny inn i en ri og tøyde! Det var grusomt vondt når hun gjorde det men det ga resultater og plutselig hadde jeg 9 cm. Jordmoren min var ikke fornøyd med hvordan hodet stod i bekkenet og tilkallte derfor overlegen. Hun kom og kjente og de bestemte seg for jeg kunne begynne å presse forsiktig.. Men jeg klarte ikke å presse for jeg hadde så vonde rier fremdeles og nå tok de lystgassen vekk og da fikk jeg problemer med å puste rolig. Så da ble det bestemt at jeg skulle få en lokalbedøvelse som het noe sånn som pudental..? Den hjalp veldig! Da klarte jeg å puste rolig og var klar til å presse til min samboers store lettelse! Han var veldig nervøs på denne tiden for jeg var ganske rolig i min første fødsel. Men smertene var så mye sterkere denne gangen fordi det gikk så raskt.
Under pressriene var jordmoren min helt fantastisk! Hun styrte meg og sa trykk,pust,trykk,pust og jeg gjorde som hun sa. Så kl 12.02 kom den lille gutten vår til verden og vi var overlykkelige!!
Jordmor sjekket meg og fornøyd sa hun at hun måtte kun sy et pyntesting! Jeg merket ingenting til syingen og hun sydde to sting bare for å være sikker.
Morkaken kom fint ut og jeg fikk ingen stor blødning slik som sist. Så selv om riene var mer smertefulle denne gangen syntes jeg denne fødselen var så mye bedre enn min første! Og siden det gikk så raskt,bare 3 timer fra vannet ble tatt, følte jeg meg i veldig fin form etterpå [:)]
