Det hele startet søndag 20 mars. Vi skulle i dåp og jeg kjente at noe begynte å skje da vi stod i kirka og presten beordret oss om å sette oss og stå opp (om igjen og om igjen). Da vi endelig kom hjem på ettermiddagen la jeg meg til å sove og kynnerne forsvant. Jeg slappet mye av den kvelden og fikk sove godt om natten. Mandag 21 mars gikk vannet kl halv 9. Mannen min hadde gått ned for å lage frokost. Vannet gikk mens jeg lå og slappet av i sengen og hørte på podkast om uke 38 i svangerskapet. Jeg tok tak i telefonen min for å ringe ham i underetasjen, men han hadde selvfølgelig lagt den igjen på soverommet. Jeg løp ut på do mens jeg ropte at vannet hadde gått. Han kom løpende og spurte om jeg var sikker. Etter han så i sengen vår var han sikker han også. Han ringte til føden og vi fikk beskjed om å få spist oss litt frokost og så komme på sjekk. Vi fikk ordnet barnevakt og kom oss avgårde. På sykehuset sjekket de hjerterytmen til baby og morkake. Mens jeg satt der begynte riene å komme forsiktig. Vi ble sendt hjem med beskjed om å slappe av og komme tilbake når riene hadde begynt å ta seg opp. Da vi kom hjem la jeg meg på sofaen mens mannen løp rundt og fikset ting. Ungene ble hentet av sin tante for overnatting. Rundt klokken 2 merket jeg at riene begynte å ta seg opp kraftig. Da det var rundt 3 min mellom dro vi opp på sykehuset igjen. Da begynte riene virkelig å komme. Jeg hadde en ri i bilen på parkeringsplassen, en i inngangshallen og så en i venterommet utenfor fødeavdelingen. Vi ble vist inn til en fødestue med en gang. Jeg ble sjekket og var 3 cm (ca kl 4). Etter det gikk jeg rundt og prøvde ulike stillinger for å takle riene. Pusten var til god hjelp. Jeg spurte om de kunne tappe badekaret. De sjekket igjen før jeg satt meg i badekaret. Da var jeg ca 4-5 cm (kl 5). Jeg satt meg i badekaret og fikk jobbet godt med riene. Det var deilig med det varme vannet. Etter en og en halv time ville jeg opp. Jeg ble sjekket da jeg kom meg opp i senga og jordmora sa overrasket at jeg var 9 cm. Hun sa hun måtte løpe ut en tur til vaktrommet og fortelle at jeg snart skulle føde for der var de sikre på at det kom til å ta sin tid. Etter ca 3 "gode" rier til (nesten uten pause mellom) ble jeg sjekket igjen. Da var jeg 10 cm og begynte å kjenne trykk (kl 7). Etter noen pressrier og 15 minutter var hun ute. På den nest siste rien holdt jeg på å gi opp og sa at jeg bare ville sove. Men ut kom hun og skrek, mens pappaen gråt og mammaen var lettet over at det var over!
Last edited:
