Gabriela
Forumet er livet
Tirsdag 03.04.07 var det tid for overtidsvurdering på Åse Sykehus. (Jeg var da 12 dager på overtid[&:])
Vi kom inn litt over 8, jeg ble satt på ctg med en gang. ctg viste lite sammentrekninger.
Gu og ultralyd ble tatt. Gu viste 4 cm åpning!!!!!
Ultralyden viste at der var veldig lite fostervann igjen.
(Tilfeldig så spurte gynekologen om jeg hadde en annen termin enn den som ble satt på den ordinære ultralyden. JA, svarte jeg da, min egen mens-termin var den 5.mars.
hvordan det, spurte jeg, kan det være min termin er den riktige???????
Da svarte hun: din termin kan faktisk være like riktig som ultralyd terminen! HJELP!!!!
Men dette er noe jeg har lagt bak meg nå, bebisen er ute og den har det bra, det er d viktigste!
Men tanken på at jeg kanskje har gått nesten en mnd overtid er skummelt å tenke på)
Så jeg hadde med andre ord lekket en god del uten å merket det selv, akkuratt som jordmoren min sa kunne skje med meg da bebisen var veldig godt festet nede i bekkenet.
Så neste beskjed jeg fikk av gynekologen var at i dag blir det fødsel på deg.
Det første steget på veien var et raskt overstått dobesøk ved hjelp av klyster. (syns ikke d var noe gale i d hele tatt)
Klokken 10.20 tok de vannet på meg. Jeg ble liggenede i ro de 2 neste timene da bebisen fikk elektrode på hodet sitt (stakkars liten)
I løpet av de to neste timene skjedde det ingenting. Ingen rier!!! BAH[:o][:o]
Klokken 1 ble jeg satt på drypp, fortsatt ingen rier.
Jordmora ble forundret over at jeg ikke kjente noenting, der ble registrert rier men jeg kjente ingenting.
De satte dryppet mer og mer opp frem mot klokken 3, DA begynte jeg virkelig å kjenne det!!!
Lystgass ble prøvd, men jeg ble bare kvalm av hele greia, så den kasta jeg fra meg fort.
Klokken 4 ble jeg sjekket, da var der 5 cm åpning! Dette kommer til å ta sin tid, tenke jeg da..[:o][:o]
Nå var riene så utrolig kraftige at jeg fikk fullstendig panikk!!! det var helt grusomt!!!
jeg ropte på keisersnitt, jeg ropte på epidural, jeg ropte etter abort!!! HERREGUD!! hehe...
Det ble avgjort at jeg skulle få epidural. Imellomtden så fikk jordmoren meg til å igjen forsøke lystgassen!
DET BLE REDNINGEN!! denne gangen så fikk jeg til å bruke den..
Innimellom ble riene så kraftige at der ikke var pause mellom dem, men de gangene der var pause så sovna jeg med lystgassen på meg, hihi.. samboern måtte hele tiden passe på!!!
Rundt halv 5, kvart på 5 så stod jeg oppe litt, plutselig så kjente jeg et skikkelig pressebehov!!! GUD, nå driter jeg på alle sammen snart, tenkte jeg...
Jeg sa fra til samboern at han måtte hente jordmora, jeg ville presse!! Hun var da gått ut av rommet for å finne anestesilegen og gjøre klar epiduralen.
Etter 5 min så kom hun inn igjen, hun sjekket meg og der var 9.5 cm åpning ( på en time gikk jeg fra 5 cm til 9,5 cm åpning)
For å få bebisen enda mer ned i bekkenet så måtte jeg stå enda litt til! Men da behovet for å presse ble helt utholdelig så ble jeg lagt ned igjen på senga, og gjett hva? JODÅ, nå var d blitt full åpning!
Klokken 16.50 begynte jeg å presse!! Jordmoren var utrolig flink og hun ga meg beskjed når jeg skulle presse og ikke presse...
Klokken 17.29 så ble prinsen vår født. Han skrek nesten med en gang, ikke noe i veien med hans støynivå nei[:)][:)]
Min aktive fødsel varte i ca 3 timer. 3 harde timer, men hadde noen spurte meg om jeg ville gjort det igjen så ville svarte vært JA!
David er verdens nydeligste baby, og vi føler oss som verdens heldigste foreldrer!!!
Jeg fikk masse skryt av jordmødrene. Hadde de ikke visst bedre så ville de trodd jeg hadde gjort dette mange ganger før... hehe.. *litt kry for det ja*
JO, en ting til. hehe....
Etter fødselen så fortalte jordmora meg at det kanskje ikke hadde blitt epidural på meg da jeg ba om det. Anestesilegen var faktisk opptatt med en operasjon på det tidspunktet... Å herregud, tenkte jeg!!! Glad d gikk så fort som d gikk!! Jeg ble ikke irritert over at hun kom og sa d i ettertid, hadde hun sagt det under fødselen så ville nok panikken tatt helt overhånd. Så da vi trodde hun var ute for å lage til sprøyta hadde hun egentlig bare gjort klart et apparat for ei anna ei som fødte samtidig...[:-][:-][:-][:-]
Takk for at du ville lese min fødelshistorie[:D][:D][:D]
Vår lille David Marcèl
Vi kom inn litt over 8, jeg ble satt på ctg med en gang. ctg viste lite sammentrekninger.
Gu og ultralyd ble tatt. Gu viste 4 cm åpning!!!!!
Ultralyden viste at der var veldig lite fostervann igjen.
(Tilfeldig så spurte gynekologen om jeg hadde en annen termin enn den som ble satt på den ordinære ultralyden. JA, svarte jeg da, min egen mens-termin var den 5.mars.
hvordan det, spurte jeg, kan det være min termin er den riktige???????
Da svarte hun: din termin kan faktisk være like riktig som ultralyd terminen! HJELP!!!!
Men dette er noe jeg har lagt bak meg nå, bebisen er ute og den har det bra, det er d viktigste!
Men tanken på at jeg kanskje har gått nesten en mnd overtid er skummelt å tenke på)
Så jeg hadde med andre ord lekket en god del uten å merket det selv, akkuratt som jordmoren min sa kunne skje med meg da bebisen var veldig godt festet nede i bekkenet.
Så neste beskjed jeg fikk av gynekologen var at i dag blir det fødsel på deg.
Det første steget på veien var et raskt overstått dobesøk ved hjelp av klyster. (syns ikke d var noe gale i d hele tatt)
Klokken 10.20 tok de vannet på meg. Jeg ble liggenede i ro de 2 neste timene da bebisen fikk elektrode på hodet sitt (stakkars liten)
I løpet av de to neste timene skjedde det ingenting. Ingen rier!!! BAH[:o][:o]
Klokken 1 ble jeg satt på drypp, fortsatt ingen rier.
Jordmora ble forundret over at jeg ikke kjente noenting, der ble registrert rier men jeg kjente ingenting.
De satte dryppet mer og mer opp frem mot klokken 3, DA begynte jeg virkelig å kjenne det!!!
Lystgass ble prøvd, men jeg ble bare kvalm av hele greia, så den kasta jeg fra meg fort.
Klokken 4 ble jeg sjekket, da var der 5 cm åpning! Dette kommer til å ta sin tid, tenke jeg da..[:o][:o]
Nå var riene så utrolig kraftige at jeg fikk fullstendig panikk!!! det var helt grusomt!!!
jeg ropte på keisersnitt, jeg ropte på epidural, jeg ropte etter abort!!! HERREGUD!! hehe...
Det ble avgjort at jeg skulle få epidural. Imellomtden så fikk jordmoren meg til å igjen forsøke lystgassen!
DET BLE REDNINGEN!! denne gangen så fikk jeg til å bruke den..
Innimellom ble riene så kraftige at der ikke var pause mellom dem, men de gangene der var pause så sovna jeg med lystgassen på meg, hihi.. samboern måtte hele tiden passe på!!!
Rundt halv 5, kvart på 5 så stod jeg oppe litt, plutselig så kjente jeg et skikkelig pressebehov!!! GUD, nå driter jeg på alle sammen snart, tenkte jeg...
Jeg sa fra til samboern at han måtte hente jordmora, jeg ville presse!! Hun var da gått ut av rommet for å finne anestesilegen og gjøre klar epiduralen.
Etter 5 min så kom hun inn igjen, hun sjekket meg og der var 9.5 cm åpning ( på en time gikk jeg fra 5 cm til 9,5 cm åpning)
For å få bebisen enda mer ned i bekkenet så måtte jeg stå enda litt til! Men da behovet for å presse ble helt utholdelig så ble jeg lagt ned igjen på senga, og gjett hva? JODÅ, nå var d blitt full åpning!
Klokken 16.50 begynte jeg å presse!! Jordmoren var utrolig flink og hun ga meg beskjed når jeg skulle presse og ikke presse...
Klokken 17.29 så ble prinsen vår født. Han skrek nesten med en gang, ikke noe i veien med hans støynivå nei[:)][:)]
Min aktive fødsel varte i ca 3 timer. 3 harde timer, men hadde noen spurte meg om jeg ville gjort det igjen så ville svarte vært JA!
David er verdens nydeligste baby, og vi føler oss som verdens heldigste foreldrer!!!
Jeg fikk masse skryt av jordmødrene. Hadde de ikke visst bedre så ville de trodd jeg hadde gjort dette mange ganger før... hehe.. *litt kry for det ja*
JO, en ting til. hehe....
Etter fødselen så fortalte jordmora meg at det kanskje ikke hadde blitt epidural på meg da jeg ba om det. Anestesilegen var faktisk opptatt med en operasjon på det tidspunktet... Å herregud, tenkte jeg!!! Glad d gikk så fort som d gikk!! Jeg ble ikke irritert over at hun kom og sa d i ettertid, hadde hun sagt det under fødselen så ville nok panikken tatt helt overhånd. Så da vi trodde hun var ute for å lage til sprøyta hadde hun egentlig bare gjort klart et apparat for ei anna ei som fødte samtidig...[:-][:-][:-][:-]
Takk for at du ville lese min fødelshistorie[:D][:D][:D]
Vår lille David Marcèl
