Det hele startet mandag 15 januar med at det rant litt vann når jeg tod opp uten at jeg tenkte mere over det.
Var hos legen og alt virket fint, jeg hadde blod i urinen og legen mente at det var noe på gang.
På vei hjem fra legen begynte jeg å få rier og de holdt på resten av dagen men var ganske uregelmessige og jeg fikk nesten ikke sove pga de. Tirsdagen var ennå værre men reiene blei ikke regelmessige.
Onsdagen blei de ganske regelmessige og onsdag kl 9 dro jeg på føden for en sjekk. Da hadde jeg 2 cm åpning og det var 7 min mellom riene. Jm som sjekket meg ville jeg skulle være der, men jeg ville heller dra hjem.
Så kl 12 natt til torsdag hadde jeg så vonde rier at jeg ringte ut å snakka med de og blei enig med de på føden at jeg skulle komme ut når jeg følte for det. Fram til klokken blei halv 5 gikk jeg hele tia og prøvde å dusje uten at det hjalp på smerten.
Kl. 5 var jeg på føden og ble undersøk og hadde 5 cm åpning. Kl. 6 fikk jeg et føderom og lystgass. Etter noen trekk i maska sovna jeg og våkna av at det kom ei ny jm inn sammen med en jm student.
Jeg blei undersøkt igjen og det var ingen forandring.
Jm studenten var kjempe koselig og maserte meg i korsryggen under riene.
Tia gikk og riene kom sterkere og oftere men fremdeles ingen forandring på åpningen.
Jeg fikk klyster og de prøvde å ta vannet (merka aldri at det kom noe) uten virkning. De koblet da på en elektrode de plaserte på barnets hodet (som målte hjerteslag og diverse) og målte bt mitt hele tia.
Så kl 11 var jeg så sliten at jeg sovna mens jeg hang over prekestolen mellom riene og jeg måtte bare legge meg, klarte heller ikke å holde lystgass maska selv lenger og jm bestemte at jeg måtte ha epidural (min protest hjalp ikke, for vi måtte ha mer åpning snart). Så da holdt de meg 2 stykker for at jeg skulle klare å sitte oppe. Og jeg fikk drypp for å få fortgang på sakene.
Etter en liten stund begynte den å virke og jeg sovna igjen.
Våkna rundt 1 halv 2 av at det presset.
Halv 3 begynte jeg å presse, så var det vakt bytte kl 3 og ny jm kom.
Pressa og pressa men når de så hodet stikke litt ut så var det først et press så var halve ungen ute og et til så var resten ute og da var kl. 15.20.
Siden jeg revna så mye og etter at halvparten av legene på sykehuset hadde studert det blei det bestemt at jeg måtte på operasjonen så kl. 17.46 blei jeg kjørt ned til operasjonen og lagt i narkose, våkna kl. 21 og fikk noen paracet og litt morfin så jeg sovna igjen.
Var oppe på barsel rundt halv 10 eller 10 trur jeg.
Det var en lang dag og jeg har lovet meg selv at det blir ingen flere unger på meg, da blir det iallefall keisersnitt for det er noe av det værste jeg har opplevd og vil ikke oppleve det igjen for alt i verden.
Var hos legen og alt virket fint, jeg hadde blod i urinen og legen mente at det var noe på gang.
På vei hjem fra legen begynte jeg å få rier og de holdt på resten av dagen men var ganske uregelmessige og jeg fikk nesten ikke sove pga de. Tirsdagen var ennå værre men reiene blei ikke regelmessige.
Onsdagen blei de ganske regelmessige og onsdag kl 9 dro jeg på føden for en sjekk. Da hadde jeg 2 cm åpning og det var 7 min mellom riene. Jm som sjekket meg ville jeg skulle være der, men jeg ville heller dra hjem.
Så kl 12 natt til torsdag hadde jeg så vonde rier at jeg ringte ut å snakka med de og blei enig med de på føden at jeg skulle komme ut når jeg følte for det. Fram til klokken blei halv 5 gikk jeg hele tia og prøvde å dusje uten at det hjalp på smerten.
Kl. 5 var jeg på føden og ble undersøk og hadde 5 cm åpning. Kl. 6 fikk jeg et føderom og lystgass. Etter noen trekk i maska sovna jeg og våkna av at det kom ei ny jm inn sammen med en jm student.
Jeg blei undersøkt igjen og det var ingen forandring.
Jm studenten var kjempe koselig og maserte meg i korsryggen under riene.
Tia gikk og riene kom sterkere og oftere men fremdeles ingen forandring på åpningen.
Jeg fikk klyster og de prøvde å ta vannet (merka aldri at det kom noe) uten virkning. De koblet da på en elektrode de plaserte på barnets hodet (som målte hjerteslag og diverse) og målte bt mitt hele tia.
Så kl 11 var jeg så sliten at jeg sovna mens jeg hang over prekestolen mellom riene og jeg måtte bare legge meg, klarte heller ikke å holde lystgass maska selv lenger og jm bestemte at jeg måtte ha epidural (min protest hjalp ikke, for vi måtte ha mer åpning snart). Så da holdt de meg 2 stykker for at jeg skulle klare å sitte oppe. Og jeg fikk drypp for å få fortgang på sakene.
Etter en liten stund begynte den å virke og jeg sovna igjen.
Våkna rundt 1 halv 2 av at det presset.
Halv 3 begynte jeg å presse, så var det vakt bytte kl 3 og ny jm kom.
Pressa og pressa men når de så hodet stikke litt ut så var det først et press så var halve ungen ute og et til så var resten ute og da var kl. 15.20.
Siden jeg revna så mye og etter at halvparten av legene på sykehuset hadde studert det blei det bestemt at jeg måtte på operasjonen så kl. 17.46 blei jeg kjørt ned til operasjonen og lagt i narkose, våkna kl. 21 og fikk noen paracet og litt morfin så jeg sovna igjen.
Var oppe på barsel rundt halv 10 eller 10 trur jeg.
Det var en lang dag og jeg har lovet meg selv at det blir ingen flere unger på meg, da blir det iallefall keisersnitt for det er noe av det værste jeg har opplevd og vil ikke oppleve det igjen for alt i verden.
