LilleEmma
Betatt av forumet
Våknet søndag 21.03.2010 kl. 07:30 av at vannet gikk, var veldig usikker på om det virkelig var vannet siden det var en uke til termin, og kanskje hadde jeg bare tisset meg ut? Jeg visste jo ikke.... Ringte uansett jordmor på Oppdal, og skulle komme inn til en sjekk kl. 10:00. Det var ikke noe som så ut til å haste siden jeg ikke hadde noe tegn til rier...
Vi ordnet oss, pakket det siste i sykehusbaggen og dro avgårde. Siden jeg mest sannsynlig hadde vannavgang uten rier ville ikke jordmor ta noen vaginal sjekk her. (Pga noe infeksjonsfare tror jeg?) Hun så på bindet mitt, og lukten var ganske tydelig på at det var vannavgang mente hun. Siden vi bor 12 mil unna St. Olavs Hospital skulle vi begynne å tenke på å reise innover, men hun mente at vi ikke trengte å stresse og at vi bare kunne ta det helt med ro på turen. Hun ringte til føden i Trondheim og ga beskjed om at vi var på tur.
Vi stoppet for å spise litt etter en times tid, og jeg kjente antydninger til kynnere. (Noe jeg ikke en gang har hatt under hele svangerskapet).
Klokken 13:00 var vi fremme i Trondheim, gikk rett inn på føden og vi fikk en første sjekk der. Ingen åpning. Ingen rier. Siden vi var langtveisfarende fikk vi rom på barsellhotellet. Og skulle komme inn igjen for en ny sjekk dagen etterpå. Om ingenting skjedde, ville fødselen bli satt i gang 48 timer etter vannavgang. (OMG TIRSDAG??) Noe skuffet, men sambo var veldig fornøyd med å få rom der, og skulle ta livet veldig med ro den kvelden tenkte han. På kino spise hadde han planer om også.....
Vi sjekket inn, og gikk ned for å spise middag kl. 17:00. Etter maten begynte virkelig det jeg ikke kunne forestille meg var rier... Herregud, så vondt det begynte å bli. :) Men dog så fornøyd jeg var...
Ny sjekk ca. kl 18:00. Ca 1-2 cm åpning. Men vi kunne fremdeles bare holde oss på hotellet den natten mente jordmoren, skulle det bli for ille og jeg følte meg utrygg på hotellet skulle vi komme tilbake.
Det tok ikke mer enn 2,5 time så måtte vi rusle bortover gangene til føden igjen.... Med maaaaaaange pauser underveis. Ny sjekk, ikke særlig mer åpning men vi fikk vår egen fødestue hvor vi skulle tilbringe natta. Timene gikk, og riene gikk også sin gang. Forferdelig vondt spør du meg.. Klokken 23:00 hadde jeg 4-5 cm åpning, prøvde lystgass 2 ganger som tilsvarte 2 oppkastrunder. Ikke noe for meg. Ekkel lukt synes jeg da. Fikk varme risposer, heller ikke til særlig stor nytte... Etter en times tid måtte jeg bite i det sure eplet å takke ja til epidural. Jeg greide ikke mer. Rundt klokken 01:00 kom anestesilegen, og gjett om jeg bare dalte sammen i kroppen... Gud for en befrielse. Det var som om alt bare slapp..... Jeg kunne fremdeles kjenne riene komme, men ikke i nærheten av hva det var. Jeg kunne slappe av noen timer, og sambo også. Det var deilig.
Timene gikk, og klokken 04:30 hadde jeg 8 cm åpning. Og det skulle visst forbli der... Epiduralen stagnerte hele fødselen min, så klokken 05:00 fikk jeg drypp. Det økte stadig på da, og klokken 06:00, var det endelig klart for at jeg kunne begynne å presse. Nå skal det sies at jeg egentlig ikke hadde den store pressetrangen, noe som helt sikkert kom av epiduralen, men jeg kjente at jeg var klar for å få henne ut.
Jeg pressa, og pressa, og pressa OG PRESSA, og 50 min gikk og lille Emma hadde ikke tenkt seg ut. Ettersom jeg har forstått i ettertid, bør vel ungen ut etter 1 time med pressrier, så det begynte å haste litt. 2 jordmødre til kom, barnelege kom og en barnepleier. Jeg ble stressa og skjønte at noe ikke helt var som det skulle. Jeg ble fortalt at hun måtte taes med vakuum (sugekopp), og at jeg nå MÅTTE presse alt jeg var god for. 2 pressrier, og 2 førsøk med sugekopp og jenta kom. ENDELIG!!!!! 22.03.2010 kl. 06:53. <3 Ikke det helt store skriket jeg hadde forventet meg, men knirking. :) Jeg hørte hvertfall at det var liv i henne... Hun ble lagt på brystet mitt, og for en følelse!!!!!!! Det kan ikke beskrives. Sambo klipte navlestrengen, også tok de henne en stund. Hun trengte bittelitt starthjelp, men kom seg veldig fort. Apgar; 7,8 og 10. :) Fikk henne tilbake etter noen minutter, og prinsessa sugde pupp som bare det. (Noe vi sliter litt med nå).
Jeg var oppe å gikk rimelig fort, og følte meg tilsynelatende i veldig god form. 4 timer måtte vi tilbringe på fødestua før vi fikk tilbake til hotellet. 4 herlige timer med min nye lille familie......... <3
Vi er verdens lykkeligste familie - og den lille nye sjefen vokser og trives!!! ;)
Veldig rart å tenke på fødselen i ettertid - husker egentlig ikke alt heller, men jeg er overhodet ikke skremt, og håper jeg får oppleve det flere ganger.
Vi ordnet oss, pakket det siste i sykehusbaggen og dro avgårde. Siden jeg mest sannsynlig hadde vannavgang uten rier ville ikke jordmor ta noen vaginal sjekk her. (Pga noe infeksjonsfare tror jeg?) Hun så på bindet mitt, og lukten var ganske tydelig på at det var vannavgang mente hun. Siden vi bor 12 mil unna St. Olavs Hospital skulle vi begynne å tenke på å reise innover, men hun mente at vi ikke trengte å stresse og at vi bare kunne ta det helt med ro på turen. Hun ringte til føden i Trondheim og ga beskjed om at vi var på tur.
Vi stoppet for å spise litt etter en times tid, og jeg kjente antydninger til kynnere. (Noe jeg ikke en gang har hatt under hele svangerskapet).
Klokken 13:00 var vi fremme i Trondheim, gikk rett inn på føden og vi fikk en første sjekk der. Ingen åpning. Ingen rier. Siden vi var langtveisfarende fikk vi rom på barsellhotellet. Og skulle komme inn igjen for en ny sjekk dagen etterpå. Om ingenting skjedde, ville fødselen bli satt i gang 48 timer etter vannavgang. (OMG TIRSDAG??) Noe skuffet, men sambo var veldig fornøyd med å få rom der, og skulle ta livet veldig med ro den kvelden tenkte han. På kino spise hadde han planer om også.....
Vi sjekket inn, og gikk ned for å spise middag kl. 17:00. Etter maten begynte virkelig det jeg ikke kunne forestille meg var rier... Herregud, så vondt det begynte å bli. :) Men dog så fornøyd jeg var...
Ny sjekk ca. kl 18:00. Ca 1-2 cm åpning. Men vi kunne fremdeles bare holde oss på hotellet den natten mente jordmoren, skulle det bli for ille og jeg følte meg utrygg på hotellet skulle vi komme tilbake.
Det tok ikke mer enn 2,5 time så måtte vi rusle bortover gangene til føden igjen.... Med maaaaaaange pauser underveis. Ny sjekk, ikke særlig mer åpning men vi fikk vår egen fødestue hvor vi skulle tilbringe natta. Timene gikk, og riene gikk også sin gang. Forferdelig vondt spør du meg.. Klokken 23:00 hadde jeg 4-5 cm åpning, prøvde lystgass 2 ganger som tilsvarte 2 oppkastrunder. Ikke noe for meg. Ekkel lukt synes jeg da. Fikk varme risposer, heller ikke til særlig stor nytte... Etter en times tid måtte jeg bite i det sure eplet å takke ja til epidural. Jeg greide ikke mer. Rundt klokken 01:00 kom anestesilegen, og gjett om jeg bare dalte sammen i kroppen... Gud for en befrielse. Det var som om alt bare slapp..... Jeg kunne fremdeles kjenne riene komme, men ikke i nærheten av hva det var. Jeg kunne slappe av noen timer, og sambo også. Det var deilig.
Timene gikk, og klokken 04:30 hadde jeg 8 cm åpning. Og det skulle visst forbli der... Epiduralen stagnerte hele fødselen min, så klokken 05:00 fikk jeg drypp. Det økte stadig på da, og klokken 06:00, var det endelig klart for at jeg kunne begynne å presse. Nå skal det sies at jeg egentlig ikke hadde den store pressetrangen, noe som helt sikkert kom av epiduralen, men jeg kjente at jeg var klar for å få henne ut.
Jeg pressa, og pressa, og pressa OG PRESSA, og 50 min gikk og lille Emma hadde ikke tenkt seg ut. Ettersom jeg har forstått i ettertid, bør vel ungen ut etter 1 time med pressrier, så det begynte å haste litt. 2 jordmødre til kom, barnelege kom og en barnepleier. Jeg ble stressa og skjønte at noe ikke helt var som det skulle. Jeg ble fortalt at hun måtte taes med vakuum (sugekopp), og at jeg nå MÅTTE presse alt jeg var god for. 2 pressrier, og 2 førsøk med sugekopp og jenta kom. ENDELIG!!!!! 22.03.2010 kl. 06:53. <3 Ikke det helt store skriket jeg hadde forventet meg, men knirking. :) Jeg hørte hvertfall at det var liv i henne... Hun ble lagt på brystet mitt, og for en følelse!!!!!!! Det kan ikke beskrives. Sambo klipte navlestrengen, også tok de henne en stund. Hun trengte bittelitt starthjelp, men kom seg veldig fort. Apgar; 7,8 og 10. :) Fikk henne tilbake etter noen minutter, og prinsessa sugde pupp som bare det. (Noe vi sliter litt med nå).
Jeg var oppe å gikk rimelig fort, og følte meg tilsynelatende i veldig god form. 4 timer måtte vi tilbringe på fødestua før vi fikk tilbake til hotellet. 4 herlige timer med min nye lille familie......... <3
Vi er verdens lykkeligste familie - og den lille nye sjefen vokser og trives!!! ;)
Veldig rart å tenke på fødselen i ettertid - husker egentlig ikke alt heller, men jeg er overhodet ikke skremt, og håper jeg får oppleve det flere ganger.
Gratulerer med jenta!!!