Fødselshistorien min:
Dette er ikke noen eksepsjonell eller annerledes fødselshistorie, så det spørs om den er så veldig interessant for dere. Men jeg syns det er koselig å få ned historien og minnes den fine opplevelsen. Så kan de som vil ta del i den [:)]
Før den virkelige fødselen begynte så hadde jeg allerede vært innom føden to ganger tidligere. En gang i uke 37, og en gang i uke 39. Begge gangene hadde jeg begynnende rier, men begge gangene ble jeg altså lurt og fødselen som jeg trodde var i gang, stoppet helt opp [:o]
Min termin var 23. mars og dagene over dette ble ren tortur.. Turde nesten ikke bevege meg her på bv, fordi det føltes som om alle fødte før meg. Og den følelsen av at det aldri kom til å bli min tur, var veldig tung å gå med etter hvert som dagene sneglet seg av gårde.. I tillegg fikk jeg jo krølltuppa kun 1 dag over termin, og jeg håpet jo at jeg slapp å gå enda lenger over denne gangen..
Men så..; søndag 28. mars begynte jeg å kjenne noen tak i magen. Takene var av samme art som jeg hadde hatt tidligere, så jeg ville ikke legge noe mer i det og nevnte derfor ikke noe til sambo. Timene gikk og takene fortsatte, men ville ikke øke på. Likevel valgte jeg å nevne det for sambo at jeg trodde kanskje noe var på gang når vi gikk å la oss i tolv-tiden på kvelden. Og da fikk han sendt av gårde melding til barnepasserne våre om å være beredt sånn i tilfelle..
Vi la oss til å sove, og jeg følte takene begynte å minke [:-][&o] Men denne gangen SKULLE jeg føde! Så jeg sto opp og begynte å gå tur i stua vår. Fram og tilbake – fram og tilbake. Og takene tok seg opp! Så rundt 4 på natta vekket jeg sambo og sa at vi måtte dra – og han fikk fart på seg! I løpet av 1 time var barnepasserne på plass og vi kjørte av gårde.
På føden ble vi sendt inn til registrering og fikk bekreftet at jeg hadde rier. Men jordmoren (ja, det var en mann) sa at det like gjerne kunne gi seg som at det kunne ta seg opp. Og når han sjekket meg for åpning så sa han at det ikke var noen forandring fra sist kontroll for 1 uke tilbake [:'(] Dvs. kun 1-2 cm åpning og livmorhals på 2 cm.. Men han var snill og sendte oss ikke hjem med en gang, han sendte meg av gårde for å gå i trapper 1 times tid, med håp om at ting kanskje ville sette skikkelig i gang.. Og GJETT om det gjorde!!?!
Når jeg nå kom tilbake for sjekk (rundt 7-halv åtte) hadde jeg 4 cm åpning og ble sendt rett inn på føden med beskjed om at: Her blir det fødsel!!! JAAAA! ENDELIG!! Men AUUUU!! Så VONDT!!!
Jordmora vi fikk var kjempesnill! Men litt travel.. Hun hadde 3 andre fødsler å følge opp den morningen, så det ble en del ”venting”. Denne ventinga brukte jeg effektivt ved å stå over prekestolen under hver rie som kom. KJEMPEVONDT hadde jeg, men takket være en god samboer som knadde meg på ryggen gjennom hver av dem, så klarte jeg meg gjennom dem. Og da jordmora sjekket meg cirka 2,5 timer senere hadde jeg 7 cm åpning, og var veeeldig klar for epidural.
Etter epiduralen var satt fikk jeg beskjed om å bli liggendes en times tid i fare for blodtrykksfall. Det gjorde ikke meg noe for nå var jeg i himmelen… Jeg måtte til og med spørre sambo om jeg hadde rier, for det eneste jeg merket til dem var at magen ble hard.. DEILIG!
Da jordmor dukket innom 1 time senere, så hadde det vært lite fremgang på fødselen, noe som dessverre er en bieffekt av epiduralen. Så hun kom med et forslag før hun ville sette noe riestimulerende på meg: Brystvortestimulering! Prøv dette i en halvtimes tid sa hun, hvis ikke så må vi sette riestimulerende..
Og jeg satte i gang å stimulere.. Riene begynte så vidt å ta seg opp og nå fikk jeg endelig lov til å stå under hver rie igjen. Plutselig kjente jeg at noe begynte å skje.. Jordmor stakk tilfeldigvis hodet innom idet jeg fikk DEN ria/rien! UÆÆÆ!! Det gjør vondt! Skrek jeg.. Jeg må tisse!! Skrek jeg igjen, men ble avbrutt av nok en rie som tok helt over - NEI, jeg må bæsje!!
Og gjett om jordmora fikk fart på seg! Opp på senga sa hun (noe som er lettere sagt enn gjort når man har full åpning og pressrier fra H……! Men jeg fikk da stablet meg opp der på en av pusterommene og lagt meg på siden klar til å presse.
Herfra gikk det kjempefort! EN press – pust - TO press – pust - TRE press – pust - FIRE press litt, stopp, press litt til, også VIPS så var babyen ute!! 10 minutter tok det!!
Også var jeg endelig blitt tobarnsmamma! Og denne gangen kom det en liten GUTT til verden! Gutten var 4050gram, 52cm lang og 36 rundt hodet. Så det var en god størrelse på gutten vår [:D] Og prinsen har fått navnet Tobias [:)]
Livet som tobarnsmor er helt fantastisk! Tenk at vi er så heldige å ha fått to så nydelige barn! Krølltuppa er kjempestolt storesøster, og kommer stadig vekk bort og skal stryke og kose på lillebror. I morgen blir første dagen for meg alene med begge to.. Tror nok det kommer til å gå helt fint, selv om det kan bli en aldri så liten utfordring..[:)]
*Bilder borte..
Dette er ikke noen eksepsjonell eller annerledes fødselshistorie, så det spørs om den er så veldig interessant for dere. Men jeg syns det er koselig å få ned historien og minnes den fine opplevelsen. Så kan de som vil ta del i den [:)]
Før den virkelige fødselen begynte så hadde jeg allerede vært innom føden to ganger tidligere. En gang i uke 37, og en gang i uke 39. Begge gangene hadde jeg begynnende rier, men begge gangene ble jeg altså lurt og fødselen som jeg trodde var i gang, stoppet helt opp [:o]
Min termin var 23. mars og dagene over dette ble ren tortur.. Turde nesten ikke bevege meg her på bv, fordi det føltes som om alle fødte før meg. Og den følelsen av at det aldri kom til å bli min tur, var veldig tung å gå med etter hvert som dagene sneglet seg av gårde.. I tillegg fikk jeg jo krølltuppa kun 1 dag over termin, og jeg håpet jo at jeg slapp å gå enda lenger over denne gangen..
Men så..; søndag 28. mars begynte jeg å kjenne noen tak i magen. Takene var av samme art som jeg hadde hatt tidligere, så jeg ville ikke legge noe mer i det og nevnte derfor ikke noe til sambo. Timene gikk og takene fortsatte, men ville ikke øke på. Likevel valgte jeg å nevne det for sambo at jeg trodde kanskje noe var på gang når vi gikk å la oss i tolv-tiden på kvelden. Og da fikk han sendt av gårde melding til barnepasserne våre om å være beredt sånn i tilfelle..
Vi la oss til å sove, og jeg følte takene begynte å minke [:-][&o] Men denne gangen SKULLE jeg føde! Så jeg sto opp og begynte å gå tur i stua vår. Fram og tilbake – fram og tilbake. Og takene tok seg opp! Så rundt 4 på natta vekket jeg sambo og sa at vi måtte dra – og han fikk fart på seg! I løpet av 1 time var barnepasserne på plass og vi kjørte av gårde.
På føden ble vi sendt inn til registrering og fikk bekreftet at jeg hadde rier. Men jordmoren (ja, det var en mann) sa at det like gjerne kunne gi seg som at det kunne ta seg opp. Og når han sjekket meg for åpning så sa han at det ikke var noen forandring fra sist kontroll for 1 uke tilbake [:'(] Dvs. kun 1-2 cm åpning og livmorhals på 2 cm.. Men han var snill og sendte oss ikke hjem med en gang, han sendte meg av gårde for å gå i trapper 1 times tid, med håp om at ting kanskje ville sette skikkelig i gang.. Og GJETT om det gjorde!!?!
Når jeg nå kom tilbake for sjekk (rundt 7-halv åtte) hadde jeg 4 cm åpning og ble sendt rett inn på føden med beskjed om at: Her blir det fødsel!!! JAAAA! ENDELIG!! Men AUUUU!! Så VONDT!!!
Jordmora vi fikk var kjempesnill! Men litt travel.. Hun hadde 3 andre fødsler å følge opp den morningen, så det ble en del ”venting”. Denne ventinga brukte jeg effektivt ved å stå over prekestolen under hver rie som kom. KJEMPEVONDT hadde jeg, men takket være en god samboer som knadde meg på ryggen gjennom hver av dem, så klarte jeg meg gjennom dem. Og da jordmora sjekket meg cirka 2,5 timer senere hadde jeg 7 cm åpning, og var veeeldig klar for epidural.
Etter epiduralen var satt fikk jeg beskjed om å bli liggendes en times tid i fare for blodtrykksfall. Det gjorde ikke meg noe for nå var jeg i himmelen… Jeg måtte til og med spørre sambo om jeg hadde rier, for det eneste jeg merket til dem var at magen ble hard.. DEILIG!
Da jordmor dukket innom 1 time senere, så hadde det vært lite fremgang på fødselen, noe som dessverre er en bieffekt av epiduralen. Så hun kom med et forslag før hun ville sette noe riestimulerende på meg: Brystvortestimulering! Prøv dette i en halvtimes tid sa hun, hvis ikke så må vi sette riestimulerende..
Og jeg satte i gang å stimulere.. Riene begynte så vidt å ta seg opp og nå fikk jeg endelig lov til å stå under hver rie igjen. Plutselig kjente jeg at noe begynte å skje.. Jordmor stakk tilfeldigvis hodet innom idet jeg fikk DEN ria/rien! UÆÆÆ!! Det gjør vondt! Skrek jeg.. Jeg må tisse!! Skrek jeg igjen, men ble avbrutt av nok en rie som tok helt over - NEI, jeg må bæsje!!
Og gjett om jordmora fikk fart på seg! Opp på senga sa hun (noe som er lettere sagt enn gjort når man har full åpning og pressrier fra H……! Men jeg fikk da stablet meg opp der på en av pusterommene og lagt meg på siden klar til å presse.
Herfra gikk det kjempefort! EN press – pust - TO press – pust - TRE press – pust - FIRE press litt, stopp, press litt til, også VIPS så var babyen ute!! 10 minutter tok det!!
Også var jeg endelig blitt tobarnsmamma! Og denne gangen kom det en liten GUTT til verden! Gutten var 4050gram, 52cm lang og 36 rundt hodet. Så det var en god størrelse på gutten vår [:D] Og prinsen har fått navnet Tobias [:)]
Livet som tobarnsmor er helt fantastisk! Tenk at vi er så heldige å ha fått to så nydelige barn! Krølltuppa er kjempestolt storesøster, og kommer stadig vekk bort og skal stryke og kose på lillebror. I morgen blir første dagen for meg alene med begge to.. Tror nok det kommer til å gå helt fint, selv om det kan bli en aldri så liten utfordring..[:)]
*Bilder borte..
