inamaria
Elsker forumet
Det hele begynte med at jeg mellom klokka 20.30 - 21.30 på kvelden mandag den 28.Mars fikk rier. Jeg var til å begynne med veldig usikker på om det egentlig var rier, da det var ujevnt og samtidig helt nytt for meg.
jeg hadde tak i korsryggen og kraftige menssmerter, som utover kvelden utviklet seg til å bli litt mer regelmessige og vondere. etterhvert kom de ca hvert 4.-5. minutt og varte ca 1,5 min, da ringte jeg føden og ble bedt om å komme på sjekk.
Vi kom på føden rundt 01:00, der ei jordmor sjekka hjertlyd, som var helt fin, og etterpå kjente etter åpning. hun sa livmorhalsen var ca 2 cm lang og at hun akkurat fikk inn en finger, så det var langt i fra fødsel enda. Vi ble da sendt hjem igjen, med beskjed om å ringe hvis smertene ble sterkere eller at riene kom mer regelmessig.
Etter å ha vær hjemme ei stund var smertene mye kraftigere, og jeg tok en lang varm dusj for å prøve å roe ned litt. Å stå i dusjen var utrolig godt, men når jeg kom ut var smertene tilbake med en gang.
Jeg la meg flere ganger ned for å prøve å få litt søvn, men til ingen nytte. Jeg gav til slutt opp og ringte føden klokka 06:20 og fikk beskjed om å komme inn på sjekk igjen.
Jeg venta en times tid så samboeren min skulle få sovet ut litt til. Etterhvert kom han tassende ut på stua og lurte på hvordan det gikk. Jeg sa vi skulle inn på føden igjen, og så dro vi.
Var på føden rundt klokka 07:00.
Hjertelyden til lille prinsen var fortsatt helt fin og jeg hadde nå livmorhals på ca 0,5 cm og hun kunne få inn 2 fingre. Vi ble sendt hjem igjen med to pinex forte og fikk beskjed om å bare komme tilbake når jeg ikke følte meg trygg på å være hjemme lengre.
Etter å ha sittet hjemme med smerter som bare ble verre og verre etter som timene gikk så skulle vi prøve å se en episode av en tv-serie vi følger med på, men jeg var til slutt nødt til å gå i dusjen igjen, for å prøve å lindre smerten litt. Denne gangen hjalp det ikke i det heletatt. Jeg klarte såvidt å komme meg fra badet til stua når jeg var ferdig. Jeg satt meg omsider ned i sofaen og sambo spurte om vi måtte tilbake til sykehuset igjen. Han spurte midt under ei rie så svaret var selvfølgelig ja.
litt etter spurte han om jeg var sikker, og siden ria da hadde gått over så sa jeg det gikk greit litt til.
Like etter fikk jeg ei ny rie og vi fant ut det var best å dra.
Vi kom denne gangen på føden klokka 21:15 og ble tatt inn med en gang. Kom inn på en fødestue og fikk av meg klærne, før jeg fikk lagt meg i senga. Jordmora sjekka åpning som nå var 6 cm, så ordna hun lystgass.
Til å begynne med fikk jeg 30% lystgass/70% luft. Jordmora gikk ut av rommet så vi bare kunne vente på at det skulle starte for fullt.
Det tok ikke lang tid før pressriene kom. Jeg kan egentlig ikke si jeg visste at dette var pressrier siden jeg aldri har født før, men det virka ganske logisk når jeg kjente jeg ville presse. Jeg pressa også. Det var ingen andre enn meg og min kjære inne på rommet når de kom, men lystgassen var definitivt ikke sterk nok lindring nå, så jeg rev av maska, så på min kjære med mord i blikket, og sa "lystgassen funke itj!!" så han måtte gå ut for å hente noen som kunne skru opp.
Det kom inn ei å skrudde opp styrken på lystgassen, og like etter kom de flere for å ta i mot lillegutten.
klokka 22:30 stakk en av jordmødrene hull slik at fostervannet gikk. jeg lå nå på siden, med en fot oppi ei støtte. Jeg kjente behovet for å presse ble større og større, og jeg pressa stadig hardere og lengre. Til slutt kunne jeg kjenne han var på vei ut. Pressa skikkelig tre ganger og han var ute. klokka var 23:16 når han var ute og jeg fikk ham opp på brystet. Han skrek med en gang. Lillegutt er frisk, rask og kjempenydelig, og vi er utrolig stolte foreldre[:D]
jeg hadde tak i korsryggen og kraftige menssmerter, som utover kvelden utviklet seg til å bli litt mer regelmessige og vondere. etterhvert kom de ca hvert 4.-5. minutt og varte ca 1,5 min, da ringte jeg føden og ble bedt om å komme på sjekk.
Vi kom på føden rundt 01:00, der ei jordmor sjekka hjertlyd, som var helt fin, og etterpå kjente etter åpning. hun sa livmorhalsen var ca 2 cm lang og at hun akkurat fikk inn en finger, så det var langt i fra fødsel enda. Vi ble da sendt hjem igjen, med beskjed om å ringe hvis smertene ble sterkere eller at riene kom mer regelmessig.
Etter å ha vær hjemme ei stund var smertene mye kraftigere, og jeg tok en lang varm dusj for å prøve å roe ned litt. Å stå i dusjen var utrolig godt, men når jeg kom ut var smertene tilbake med en gang.
Jeg la meg flere ganger ned for å prøve å få litt søvn, men til ingen nytte. Jeg gav til slutt opp og ringte føden klokka 06:20 og fikk beskjed om å komme inn på sjekk igjen.
Jeg venta en times tid så samboeren min skulle få sovet ut litt til. Etterhvert kom han tassende ut på stua og lurte på hvordan det gikk. Jeg sa vi skulle inn på føden igjen, og så dro vi.
Var på føden rundt klokka 07:00.
Hjertelyden til lille prinsen var fortsatt helt fin og jeg hadde nå livmorhals på ca 0,5 cm og hun kunne få inn 2 fingre. Vi ble sendt hjem igjen med to pinex forte og fikk beskjed om å bare komme tilbake når jeg ikke følte meg trygg på å være hjemme lengre.
Etter å ha sittet hjemme med smerter som bare ble verre og verre etter som timene gikk så skulle vi prøve å se en episode av en tv-serie vi følger med på, men jeg var til slutt nødt til å gå i dusjen igjen, for å prøve å lindre smerten litt. Denne gangen hjalp det ikke i det heletatt. Jeg klarte såvidt å komme meg fra badet til stua når jeg var ferdig. Jeg satt meg omsider ned i sofaen og sambo spurte om vi måtte tilbake til sykehuset igjen. Han spurte midt under ei rie så svaret var selvfølgelig ja.
litt etter spurte han om jeg var sikker, og siden ria da hadde gått over så sa jeg det gikk greit litt til.
Like etter fikk jeg ei ny rie og vi fant ut det var best å dra.
Vi kom denne gangen på føden klokka 21:15 og ble tatt inn med en gang. Kom inn på en fødestue og fikk av meg klærne, før jeg fikk lagt meg i senga. Jordmora sjekka åpning som nå var 6 cm, så ordna hun lystgass.
Til å begynne med fikk jeg 30% lystgass/70% luft. Jordmora gikk ut av rommet så vi bare kunne vente på at det skulle starte for fullt.
Det tok ikke lang tid før pressriene kom. Jeg kan egentlig ikke si jeg visste at dette var pressrier siden jeg aldri har født før, men det virka ganske logisk når jeg kjente jeg ville presse. Jeg pressa også. Det var ingen andre enn meg og min kjære inne på rommet når de kom, men lystgassen var definitivt ikke sterk nok lindring nå, så jeg rev av maska, så på min kjære med mord i blikket, og sa "lystgassen funke itj!!" så han måtte gå ut for å hente noen som kunne skru opp.
Det kom inn ei å skrudde opp styrken på lystgassen, og like etter kom de flere for å ta i mot lillegutten.
klokka 22:30 stakk en av jordmødrene hull slik at fostervannet gikk. jeg lå nå på siden, med en fot oppi ei støtte. Jeg kjente behovet for å presse ble større og større, og jeg pressa stadig hardere og lengre. Til slutt kunne jeg kjenne han var på vei ut. Pressa skikkelig tre ganger og han var ute. klokka var 23:16 når han var ute og jeg fikk ham opp på brystet. Han skrek med en gang. Lillegutt er frisk, rask og kjempenydelig, og vi er utrolig stolte foreldre[:D]
