Mamma til 3 :)
Forelsket i forumet
Torsdag 02.feb, begynte som en helt vanlig dag. Litt sent på formiddagen en gang,merket jeg at snuppa i magen muligens var litt roligere enn hun pleier.
Holdt et øye med dette, og fant ut at det egentlig var litt lite liv,i forhold til hva det pleier. Noe som jeg tenkte kanskje var et tegn på nærtstående fødsel.
Gikk ned i kantina for å spise middag.og for å prøve å få i meg mye næring,og juice. For å se om hun ville våkne til litt mer
Det gjorde hun ikke,og jeg bestemte meg for å gå bortover for å høre om jeg kunne få en hjerteregistrering,eller noe-for å bare bli roligere selv. Selv om jeg egentlig hadde time dagen etter,for overtidskontroll..
Hadde ingen formening om at det faktisk skulle være noe galt.
Jeg fikk satt målingen på magen,fikk isbitvann,og skulle bare sitte å vente,og trykke på knappen når jeg kjente liv. Jeg satt i omlag 10 min,da hjerterytmen plutselig sank ned til 80/85/90 der omkring.. da sier jeg selvfølgelig ifra,og jordmora som var på vakt,ringte til lege.
Legen sa at hvis det gjentok seg,så måtte hun ringe tilbake. Det skjedde fler ganger, og jm begynte å bli stresset. Ga meg mer isvann, men snuppa ville ikke røre seg.
Hun ringte lege,som hadde bakvakt, og hun kom innen 20 min iallefall(husker ikke nøyaktig )
Legen ville jeg skulle bli med å ta en UL,og det viste seg at det var lite fostervann inni der. Satt med ny registrering når jeg var på den fødestua, og fikk vite at hjerte fremdeles sank, tidvis. De hadde gått ut av rommet, og etter ei lita stund ville de ta vannet mitt.
Jeg sendte mld med samboer hele tiden,og han kom med en gang jeg fikk klarsignal fra de som jobbet,at det var lurest (2 timers reisevei)
De tok vannet, som viste seg å være misfarget, og legen begynte å snakke om at vi skulle vente på riene,deretter se hvordan jenta har det i magen,når de står på.
Før de finner ut mer. På dette tidspunktet koblet de på elektrode til hode på babyen,for å få mer eksakt resultat på hvordan ting ligger an.
Måtte vente ei stund før at riene begynte, men de kom, og jeg ventet fremdeles på samboer;p
Da ser de at hjerte synker på riene, og at baby ikke har det bra. Men de skulle fremdeles se det litt an. Dette var litt for at de skulle sjekke om jeg fikk åpning fort nok osv. Hadde nå ca 3cm åpning. (Hadde 1 når vi startet)
Samboeren kom,fikk med seg rundt en 4 rier,og legen ser på skjermen før hun sier at vi er nødt til å ta keisersnitt. De hentet ei seng veldig fort,fikk meg over den,trillet fort ned til operasjonsstua.
Når vi kom dit, husker jeg bare masse "grønne" folk, og de hilste på meg. Ventet på at rier skulle stoppe, og begynne med å få meg over på annen seng. Fikk spinalbedøvelse og de spurte om jeg hadde vondt her og der(de kløp meg,hadde på kaldt stoff osv) så klm samboeren kom inn i fine klær
Hadde ikke vondt,så de startet.
Litt senere var snuppa ute, og de sydde igjen og eventyret var ute
Og resultatet var ei helt nydelig tulle, med sine 50 cm lange kropp, veide 3810g og 36 cm rundt hode
Litt skremmende syntes jeg det var,når det gikk så fort alt sammen. Men nå koser vi oss
Legger ved et bilde av mirakeljenta vår <3 med sykehus-lua på snei
Holdt et øye med dette, og fant ut at det egentlig var litt lite liv,i forhold til hva det pleier. Noe som jeg tenkte kanskje var et tegn på nærtstående fødsel.
Gikk ned i kantina for å spise middag.og for å prøve å få i meg mye næring,og juice. For å se om hun ville våkne til litt mer
Det gjorde hun ikke,og jeg bestemte meg for å gå bortover for å høre om jeg kunne få en hjerteregistrering,eller noe-for å bare bli roligere selv. Selv om jeg egentlig hadde time dagen etter,for overtidskontroll..
Hadde ingen formening om at det faktisk skulle være noe galt.
Jeg fikk satt målingen på magen,fikk isbitvann,og skulle bare sitte å vente,og trykke på knappen når jeg kjente liv. Jeg satt i omlag 10 min,da hjerterytmen plutselig sank ned til 80/85/90 der omkring.. da sier jeg selvfølgelig ifra,og jordmora som var på vakt,ringte til lege.
Legen sa at hvis det gjentok seg,så måtte hun ringe tilbake. Det skjedde fler ganger, og jm begynte å bli stresset. Ga meg mer isvann, men snuppa ville ikke røre seg.
Hun ringte lege,som hadde bakvakt, og hun kom innen 20 min iallefall(husker ikke nøyaktig )
Legen ville jeg skulle bli med å ta en UL,og det viste seg at det var lite fostervann inni der. Satt med ny registrering når jeg var på den fødestua, og fikk vite at hjerte fremdeles sank, tidvis. De hadde gått ut av rommet, og etter ei lita stund ville de ta vannet mitt.
Jeg sendte mld med samboer hele tiden,og han kom med en gang jeg fikk klarsignal fra de som jobbet,at det var lurest
(2 timers reisevei) De tok vannet, som viste seg å være misfarget, og legen begynte å snakke om at vi skulle vente på riene,deretter se hvordan jenta har det i magen,når de står på.
Før de finner ut mer. På dette tidspunktet koblet de på elektrode til hode på babyen,for å få mer eksakt resultat på hvordan ting ligger an.
Måtte vente ei stund før at riene begynte, men de kom, og jeg ventet fremdeles på samboer;p
Da ser de at hjerte synker på riene, og at baby ikke har det bra. Men de skulle fremdeles se det litt an. Dette var litt for at de skulle sjekke om jeg fikk åpning fort nok osv. Hadde nå ca 3cm åpning. (Hadde 1 når vi startet)
Samboeren kom,fikk med seg rundt en 4 rier,og legen ser på skjermen før hun sier at vi er nødt til å ta keisersnitt. De hentet ei seng veldig fort,fikk meg over den,trillet fort ned til operasjonsstua.
Når vi kom dit, husker jeg bare masse "grønne" folk, og de hilste på meg. Ventet på at rier skulle stoppe, og begynne med å få meg over på annen seng. Fikk spinalbedøvelse og de spurte om jeg hadde vondt her og der(de kløp meg,hadde på kaldt stoff osv) så klm samboeren kom inn i fine klær
Hadde ikke vondt,så de startet.
Litt senere var snuppa ute, og de sydde igjen og eventyret var ute
Og resultatet var ei helt nydelig tulle, med sine 50 cm lange kropp, veide 3810g og 36 cm rundt hode
Litt skremmende syntes jeg det var,når det gikk så fort alt sammen. Men nå koser vi oss
Legger ved et bilde av mirakeljenta vår <3 med sykehus-lua på snei
