Sillebedille
Glad i forumet
Det begynte med kraftige kynnere i 5-tiden, søndag 25.03. Utover formiddagen ble kynnerne sterkere, og gikk over i det jeg vil kalle «maserier». Relativt smertefulle, men ikke særlig regelmessige. Jeg tenkte derfor at de sikkert ville gå over i løpet av dagen... Det gjorde de ikke, men de tiltok heller ikke noe særlig i styrke, selvom de begynte å bli ganske regelmessige fra 16-tiden og utover.
Svigermor kom på besøk og passet Sondre litt i 15-tiden. Hun skulle spise middag hos oss. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å skjule smertene for henne, men hun gjennomskuet meg ganske fort. Jeg var imidlertid fortsatt sikker på at dette bare var «maserier» og at fødselen var langt fra i gang! Termin var jo ikke før 7. april, og jeg var ganske sikker på fødsel i løpet av påsken...
Jeg gikk og la meg litt etter å ha sett barne-tv med Sondre, for å se om smertene ville avta. Kl. 20 kjente jeg at jeg måtte tisse, og da gikk vannet også! Fødselen var i gang. Jeg ropte på Erik (mannen min), at vannet hadde gått. Han lo høyt. Det var nemlig seriestart, og Rosenborg-Brann kampen hadde akkurat startet... «Du kunne ikke funnet et litt bedre tidspunkt da?» Sa han spøkefullt. :)
Jeg ringte KK og fortalte at vannet hadde gått. De ba meg ringe igjen når riene ble sterkere eller kom oftere. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde allverdens tid, og gikk og la meg ned på sengen for å prøve å slappe av litt...
Kl. 21 gikk jeg opp til min bestemor, som for tiden bor i overetasjen vår. Jeg fortalte henne at vannet var gått, og spurte om hun kunne ha babycallen til Sondre, i tilfelle vi måtte avgårde til klinikken i løpet av natten. Så gikk jeg ned på sofaen til min Erik (som så fotballkamp..) og ba ham ta tiden på riene, som nå kanskje var blitt littegranne sterkere og litt mer regelmessige. Da kampen var ferdig var riene blitt ganske vonde. Kl. 22.15 ba jeg derfor Erik ringe til KK for å få råd om hva vi burde gjøre. De ba oss komme ned på sjekk. Erik ga beskjed om at jeg ville på «Føden», siden det var der jeg hadde født sist...Jeg gikk opp og ga beskjed til min bestemor at det kanskje var en ørliten mulighet for at vi ikke kom tilbake igjen i løpet av natten...
Vi kjørte til avgårde til klinikken kl. 22.30. Jeg var fortsatt sikker på å bli sendt hjem igjen... Men da vi hadde kjørt en ti minutters tid gikk resten av vannet. Takk o lov for at jeg hadde satt meg på et håndkle! Nå var riene blitt så sterke at det gikk opp for meg at fødselen faktisk var i gang!
Kl. 22.50 var vi framme på KK. Ble tatt i mot av en ung, søt jordmor. Hun beroliget meg med at jeg hadde så tette rier at jeg ikke skulle sendes hjem igjen! Hun sjekket meg, og jeg hadde 4-5 cm åpning. Vi ble vist inn på en stor, fin fødestue. Nå var riene kjempetette og veldig vonde! Jeg fikk klyx etter eget ønske, så jeg ble sittende på do en halvtimes tid. Da jeg kom ut igjen hadde jeg fått trykketrang allerede. Jordmor undersøkte meg, og jeg hadde full åpning og ingen kant, men hodet sto fortsatt et stykke oppe. Jeg fikk lov å trykke hodet lenger ned i kanalen, men så måtte jeg vente... Det var ganske ubehagelig, når hele kroppen din har lyst å trykke barnet ut!
Jordmor ringte på en ekstra jordmor og barnepleier. Det var tid for å presse babyen ut! Jordmor var flink til å gi instruksjoner, så det ikke skulle gå for fort... På tre pressrier (rundt 10 minutter?) var hun ute! Tuva ble født kl. 00.04, den 26.03.12. Både jeg og Erik var i sjokk over hvor fort og greit dette hadde gått. En flott, velskapt jente som scoret 10 på apgar-score fra første stund. Hun ble lagt på brystet mitt, og var våken og kikket seg rundt. Tok puppen med en gang. <3
Vi spurte om det var ledige familierom,
siden det var så sent, og det var det. Så vi fikk en fin natt
sammen alle tre. Valgte også og benytte oss av «Jordmor hjem» og
reiste hjem etter legesjekken dagen etter. Det var utrolig deilig å
komme hjem, men vi er fortsatt litt i sjokk. Hadde vel egentlig ikke
ventet oss en marsbaby... <3 Gled dere, alle som ikke har født
enda. Dere vet aldri hvilken fødsel dere kan få!!! :) Og nå har jeg hatt to flotte fødsler på Kvinneklinikken i Bergen, så jeg ser ingen grunn for dere Bergensjenter å reise til Voss for å føde. Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med behandlingen vi har fått.
Og det gikk kjempefort! 
