Sorry at det blir så langt, men vanskelig å skrive kortere... Dette er altså fødebrevet jeg har levert på sykehuset.. Legg gjerne igjen en kommentar
Forrige fødsel:
Jeg ble igangsatt ved Nordlandssykehuset i Bodø uke 40+6 på grunn av antatt vekstretardasjon (ca 2500 g) og minkende fostervann. Jeg fikk rier med en gang og det var snart ikke pause mellom dem. Jeg fikk etter hvert lystgass og et smertestillende som ble satt i ryggen (uten resultat). Deretter ble jeg plassert i sengen og forlatt. Jeg hadde rier som gikk omtrent i ett og ekstremt vondt. Jeg drakk lystgass uten stopp og ble for omtåket til å finne snora for å kalle på hjelp. Jeg greide heller ikke å vekke mannen min som sov ved siden av. (Jeg hadde sagt det var greit han kunne sove litt ettersom det helt sikkert kom til å bli en lang natt.) Det gikk flere timer før jeg fikk tilsyn og jeg ba da om epidural. Fikk kjeft for at jeg hadde brukt så mye lystgass til tross for at de hadde sagt jeg skulle bruke den hver gang det gjorde vondt og det gjorde tross alt vondt hele tiden. Hadde 4 cm åpning og anestesilege ble tilkalt. Før epidural tok de hjerterytmen på barnet – den var 120 og gikk hverken opp eller ned. Det ble da bestemt at det skulle tas hastekeisersnitt. Jeg ble i etterkant fortalt at det var smertestillende som hadde påvirket hjerterytmen og at jeg hadde fått naturlig fødsel om legene hadde hatt litt is i magen. Babyen var frisk og fin, 3340 g og 50 cm. Likevel fikk jeg ikke se henne før hun var 4 timer gammel. Dette var med på å gjøre barseltiden vanskelig for meg, jeg følte ikke det var mitt barn. Jeg følte meg heller ikke velkommen på barselavdelingen og fikk ikke til amming. Jeg dro hjem før det hadde gått to dager ettersom jeg ikke trivdes.
Hva er viktig for meg denne gangen?
Jeg ønsker å føle meg trygg og ivaretatt helt fra starten. Jeg vil fortest mulig ned til sykehuset med ambulanse. Jeg ønsker tett oppfølging/sjekk under hele fødselen. Det er skremmende å bli forlatt og ikke vite når jordmor kommer tilbake. Jeg må regnes som førstegangsfødende ettersom jeg ikke følte jeg var til stede sist. Jeg har slitt med bekkenløsning dette svangerskapet, så jeg ønsker å få råd om hvordan jeg skal bevege meg for å belaste bekkenet minst mulig under åpning og pressing. Om ikke noe er i veien for det ønsker jeg å føde på knærne hengende over ryggen på senga/saccosekk eller liknende. Far vil klippe navlestrengen.
Som smertelindring ønsker jeg badekar, akupunktur, lystgass og epidural.
Om det skulle bli keisersnitt igjen vil jeg ha barnet opp til meg med en gang dersom det ikke finnes medisinske grunner til at det ikke kan gjøres.
Denne gangen har jeg veldig lyst til å få til ammingen og jeg håper jeg får god veiledning og kan ligge på barsel til jeg føler meg trygg på at ammingen går bra.
Vi ønsker familierom eller ekstraseng til far så han kan være hos oss noen dager.
Forrige fødsel:
Jeg ble igangsatt ved Nordlandssykehuset i Bodø uke 40+6 på grunn av antatt vekstretardasjon (ca 2500 g) og minkende fostervann. Jeg fikk rier med en gang og det var snart ikke pause mellom dem. Jeg fikk etter hvert lystgass og et smertestillende som ble satt i ryggen (uten resultat). Deretter ble jeg plassert i sengen og forlatt. Jeg hadde rier som gikk omtrent i ett og ekstremt vondt. Jeg drakk lystgass uten stopp og ble for omtåket til å finne snora for å kalle på hjelp. Jeg greide heller ikke å vekke mannen min som sov ved siden av. (Jeg hadde sagt det var greit han kunne sove litt ettersom det helt sikkert kom til å bli en lang natt.) Det gikk flere timer før jeg fikk tilsyn og jeg ba da om epidural. Fikk kjeft for at jeg hadde brukt så mye lystgass til tross for at de hadde sagt jeg skulle bruke den hver gang det gjorde vondt og det gjorde tross alt vondt hele tiden. Hadde 4 cm åpning og anestesilege ble tilkalt. Før epidural tok de hjerterytmen på barnet – den var 120 og gikk hverken opp eller ned. Det ble da bestemt at det skulle tas hastekeisersnitt. Jeg ble i etterkant fortalt at det var smertestillende som hadde påvirket hjerterytmen og at jeg hadde fått naturlig fødsel om legene hadde hatt litt is i magen. Babyen var frisk og fin, 3340 g og 50 cm. Likevel fikk jeg ikke se henne før hun var 4 timer gammel. Dette var med på å gjøre barseltiden vanskelig for meg, jeg følte ikke det var mitt barn. Jeg følte meg heller ikke velkommen på barselavdelingen og fikk ikke til amming. Jeg dro hjem før det hadde gått to dager ettersom jeg ikke trivdes.
Hva er viktig for meg denne gangen?
Jeg ønsker å føle meg trygg og ivaretatt helt fra starten. Jeg vil fortest mulig ned til sykehuset med ambulanse. Jeg ønsker tett oppfølging/sjekk under hele fødselen. Det er skremmende å bli forlatt og ikke vite når jordmor kommer tilbake. Jeg må regnes som førstegangsfødende ettersom jeg ikke følte jeg var til stede sist. Jeg har slitt med bekkenløsning dette svangerskapet, så jeg ønsker å få råd om hvordan jeg skal bevege meg for å belaste bekkenet minst mulig under åpning og pressing. Om ikke noe er i veien for det ønsker jeg å føde på knærne hengende over ryggen på senga/saccosekk eller liknende. Far vil klippe navlestrengen.
Som smertelindring ønsker jeg badekar, akupunktur, lystgass og epidural.
Om det skulle bli keisersnitt igjen vil jeg ha barnet opp til meg med en gang dersom det ikke finnes medisinske grunner til at det ikke kan gjøres.
Denne gangen har jeg veldig lyst til å få til ammingen og jeg håper jeg får god veiledning og kan ligge på barsel til jeg føler meg trygg på at ammingen går bra.
Vi ønsker familierom eller ekstraseng til far så han kan være hos oss noen dager.