Suverina
Gift med forumet
Etter inspirasjon av dere andre som har fortalt, forteller jeg nå min historie..[:)]
Fredag 30 mars:
Skulle på en CTG undersøkelse på sykehuset 30 mars kl 11. Fikk på meg det utstyret de bruker og fikk modnings akupunktur mens jeg satt med CTG. Da jeg nesten var ferdig følte jeg at jeg ble helt borte, satt helt alene på det rommet så føltes som jeg skulle dø nesten. Begynte å rope på hjelp, men halv avsvimt som jeg var, så var ikke det så lett. Konsentrerte meg mest om å ikke svime av. Etter ca 2 minutter kom det HELDIGVIS en sykepleier gående forbi i koridoren og hører jeg roper på hjelp.... Var lettet da jeg så det kom noen.
Ble full alarm satt i gang da, ble lakt ned og hadde vel 4 eller 5 stykker stående over meg. De lette mye etter foster lyden som var blitt borte.(var helt i min egen verden da til å tenke på at de ikke hørte foster lyden) Etter mye leting dukket den opp igjen og lille gutt hadde det bra. [:)]
Fikk en seng og ble holdt til oppservasjon der i 1 time. Det ble konstatert med at jeg hade hatt et blodtrykks fall.. [&:]
De ville først ta Aleksander ut med keisersnitt, gjorde meg klar med kanyle og slikt, men etter 2 timer endret de den tanken til at de ville heller sette meg i gang og føde normalt.
Ca halv 5 fikk jeg 1 tabeletten, jeg var nå satt i gang. Ingen ting skjedde, ca kl 21.30 fikk jeg neste tabelett. Fikk noen smerter da, men det ga seg etter ca 2 timer.
Lørdag 31 mars:
Litt over midnatt gikk slimproppen min og jeg begynte å lekke litt å litt fostervann. Klarte og sove litt den natten.
Kl 10 satte de meg i gang på nytt, fikk en gelè denne gangen. Den funket gitt... Ikke lenge etter den var satt begynte smertene... Ved 14 tiden begynte smertene virkelig og ta seg opp. I 17 tiden var de så sterke og regelmessige (varte ca 40 sek med 3 min mellomrom) fikk da et føderom. Veldig lettet da når jeg ENDELIG kunne få litt hjelp mot smertene. De var grusomme...
Lystgass fikk jeg, men den funket bare i 1 time. Smertene ble da så sterke at den ikke hjalp meg noe lengre. Prøvde meg lenge uten noen smertelindring, men innså til slutt at skulle jeg greie dette MÅTTE jeg få epidural. Legen kom og fikk den satt.
GUD det var en lettelse... [:)]
Rett etter den var satt kjente jeg det presset, kjentes ut som jeg skulle drite meg ut...(men det gjorde jeg ikke utrolig nok) JM sjekket da åpning og var da 8-9 cm. Var ca 21.30 da. Det hun sa da var: Nå kommer han og vil ut..
Måtte skifte stilling litt i segen for å hjelpe til slik at han skulle få det lettere å snu seg. Så det var hit å dit opp og ned nesten i segngen.
Fikk da ENDELIG begynne å presse.. Presset å presset. Ble mer å mer forbannet på JM som sto å sa: nå må du ta i, litt til nå, press ut fingrene mine osv.. Det kokte inni meg da.. Vondt var det jo... Men presset og presset... 22.03 Var han ute.. [:)] Etter ca 30 min med pressing..
Fikk noen små rift innvendig som måtte sys, pynte sting kallet JM det. [:)] (Glad for det)
Så jeg hadde 12 timer med smerter dagen han kom til verden.. Men nå i ettertid syns jeg det er verdt det...
Var så hærlig å se han da.. Fikk han på brystet, gud så liten han var. Men SÅ nydelig...
Mamma ELSKER deg Aleksander
Men blir en stund til han eventuelt får noen søsken..[8|]
Fredag 30 mars:
Skulle på en CTG undersøkelse på sykehuset 30 mars kl 11. Fikk på meg det utstyret de bruker og fikk modnings akupunktur mens jeg satt med CTG. Da jeg nesten var ferdig følte jeg at jeg ble helt borte, satt helt alene på det rommet så føltes som jeg skulle dø nesten. Begynte å rope på hjelp, men halv avsvimt som jeg var, så var ikke det så lett. Konsentrerte meg mest om å ikke svime av. Etter ca 2 minutter kom det HELDIGVIS en sykepleier gående forbi i koridoren og hører jeg roper på hjelp.... Var lettet da jeg så det kom noen.
Ble full alarm satt i gang da, ble lakt ned og hadde vel 4 eller 5 stykker stående over meg. De lette mye etter foster lyden som var blitt borte.(var helt i min egen verden da til å tenke på at de ikke hørte foster lyden) Etter mye leting dukket den opp igjen og lille gutt hadde det bra. [:)]
Fikk en seng og ble holdt til oppservasjon der i 1 time. Det ble konstatert med at jeg hade hatt et blodtrykks fall.. [&:]
De ville først ta Aleksander ut med keisersnitt, gjorde meg klar med kanyle og slikt, men etter 2 timer endret de den tanken til at de ville heller sette meg i gang og føde normalt.
Ca halv 5 fikk jeg 1 tabeletten, jeg var nå satt i gang. Ingen ting skjedde, ca kl 21.30 fikk jeg neste tabelett. Fikk noen smerter da, men det ga seg etter ca 2 timer.
Lørdag 31 mars:
Litt over midnatt gikk slimproppen min og jeg begynte å lekke litt å litt fostervann. Klarte og sove litt den natten.
Kl 10 satte de meg i gang på nytt, fikk en gelè denne gangen. Den funket gitt... Ikke lenge etter den var satt begynte smertene... Ved 14 tiden begynte smertene virkelig og ta seg opp. I 17 tiden var de så sterke og regelmessige (varte ca 40 sek med 3 min mellomrom) fikk da et føderom. Veldig lettet da når jeg ENDELIG kunne få litt hjelp mot smertene. De var grusomme...
Lystgass fikk jeg, men den funket bare i 1 time. Smertene ble da så sterke at den ikke hjalp meg noe lengre. Prøvde meg lenge uten noen smertelindring, men innså til slutt at skulle jeg greie dette MÅTTE jeg få epidural. Legen kom og fikk den satt.
GUD det var en lettelse... [:)]
Rett etter den var satt kjente jeg det presset, kjentes ut som jeg skulle drite meg ut...(men det gjorde jeg ikke utrolig nok) JM sjekket da åpning og var da 8-9 cm. Var ca 21.30 da. Det hun sa da var: Nå kommer han og vil ut..
Måtte skifte stilling litt i segen for å hjelpe til slik at han skulle få det lettere å snu seg. Så det var hit å dit opp og ned nesten i segngen.
Fikk da ENDELIG begynne å presse.. Presset å presset. Ble mer å mer forbannet på JM som sto å sa: nå må du ta i, litt til nå, press ut fingrene mine osv.. Det kokte inni meg da.. Vondt var det jo... Men presset og presset... 22.03 Var han ute.. [:)] Etter ca 30 min med pressing..
Fikk noen små rift innvendig som måtte sys, pynte sting kallet JM det. [:)] (Glad for det)
Så jeg hadde 12 timer med smerter dagen han kom til verden.. Men nå i ettertid syns jeg det er verdt det...
Var så hærlig å se han da.. Fikk han på brystet, gud så liten han var. Men SÅ nydelig...
Mamma ELSKER deg AleksanderMen blir en stund til han eventuelt får noen søsken..[8|]
