Dagen var 15 februar 07 og jeg skulle bli satt i gang.Julian lå i seteleie, men jeg hadde bestemt meg for setefødsel.
Vi kom inn på Tønsberg kl 10.00.Dryppet ble startet kl ca 11.00.
Tiden gikk og jeg begynte smått å få rier.Etter som tiden gikk, oppdaget jm at hjerterytmen til Julian falt etter hver rie.
Når vi startet med dryppet hadde jeg allerede 3-4 cm åpning, men siden jeg kl.15.00 ikke hadde åpnet meg noe mer, skulle dem se ann frem til kl.15.30, for deretter å foreta ks.Kl ble 15.30 og tid for undersøkelse, men nei, ingen videre mormunn...
Jeg ble gjort i stand for ks og trillet inn på operasjonessalen.
18.04 kom verdens vakkreste lille gutt.3620 g og 33 cm lang.(crl)(kunne ikke strekke ut hoftene pga seteleie)
Opplevelsen av ks var skremmende da dem begynte å skjære i meg.Ikke vet jeg om jeg var redd for at det skulle gjøre vondt eller hva det var, men jeg hyl gråt. Kanskje jeg tok sorgen for at det ble ks der og da...Ikke vet jeg, men operasjonen gikk veldig fint! Og arret er minimalt, utrolig dyktige mennesker.
Smerter hadde jeg hele oppholdet å sykehuset, men fikk smertestillende for det.I dag, 18 dager etter kjenner jeg ikke mye til såret, men i noen posisjoner stikker det litt.Jeg vil ikke anbefale andre å ta ks som en "enkel" utvei i stede for fødsel, for det har vært mange tunge dager.Bare det å løfte barnet mitt opp og ta han over i min seng har vært en prøvelse...Jeg har ikke fødet vaginalt før, men jeg er av den oppfatning at man har kortere restituasjonstid enn ved ks.
Ellers er jeg ikke skremt for å få flere barn, men gldere meg til en evt vaginal fødsel om det er mulig neste gang.
Disse barseldager er noen skikkelige vekkere.Livet er helt forandret og jeg ELSKER det.Det er klart det er tunge dager med lite søvn, men det er absolutt verdt det!!!
Mamma elsker deg Julian, takk for at vi har fått deg!!!!
Vi kom inn på Tønsberg kl 10.00.Dryppet ble startet kl ca 11.00.
Tiden gikk og jeg begynte smått å få rier.Etter som tiden gikk, oppdaget jm at hjerterytmen til Julian falt etter hver rie.
Når vi startet med dryppet hadde jeg allerede 3-4 cm åpning, men siden jeg kl.15.00 ikke hadde åpnet meg noe mer, skulle dem se ann frem til kl.15.30, for deretter å foreta ks.Kl ble 15.30 og tid for undersøkelse, men nei, ingen videre mormunn...
Jeg ble gjort i stand for ks og trillet inn på operasjonessalen.
18.04 kom verdens vakkreste lille gutt.3620 g og 33 cm lang.(crl)(kunne ikke strekke ut hoftene pga seteleie)
Opplevelsen av ks var skremmende da dem begynte å skjære i meg.Ikke vet jeg om jeg var redd for at det skulle gjøre vondt eller hva det var, men jeg hyl gråt. Kanskje jeg tok sorgen for at det ble ks der og da...Ikke vet jeg, men operasjonen gikk veldig fint! Og arret er minimalt, utrolig dyktige mennesker.
Smerter hadde jeg hele oppholdet å sykehuset, men fikk smertestillende for det.I dag, 18 dager etter kjenner jeg ikke mye til såret, men i noen posisjoner stikker det litt.Jeg vil ikke anbefale andre å ta ks som en "enkel" utvei i stede for fødsel, for det har vært mange tunge dager.Bare det å løfte barnet mitt opp og ta han over i min seng har vært en prøvelse...Jeg har ikke fødet vaginalt før, men jeg er av den oppfatning at man har kortere restituasjonstid enn ved ks.
Ellers er jeg ikke skremt for å få flere barn, men gldere meg til en evt vaginal fødsel om det er mulig neste gang.
Disse barseldager er noen skikkelige vekkere.Livet er helt forandret og jeg ELSKER det.Det er klart det er tunge dager med lite søvn, men det er absolutt verdt det!!!
Mamma elsker deg Julian, takk for at vi har fått deg!!!!
