.::Tiiine::.
Forumet er livet
Tenkte jeg skulle legge ut min fødsels historie da jeg fødte Oliver MIMRE MIMRE :
Da tenkte jeg å skrive om min fødselshistorie,sorry at den er litt sen men mye å gjøre om dagene.... Har prøvd å forkorte historien litt ellers kunne jeg skrevet i evigheter :P
7 August: Gikk med murringer i korsryggen hele dagen jeg var veldig slapp,trøtt å hol på noe hele tiden...
8 August: La oss rundt 11 tiden siden jeg var veldig trøtt,hadde jo ett håp om å få sove noen timer på natten men så feil kan man ta gitt. Ca rundt 1.30 så begynte jeg å verke i korsryggen de kom å gikk med ca 5 min mellorom. Så tenkte meg at dette kunne være begynnelsen på rier,men håpet var ikke så veldig stort siden jeg hadde også hatt en del falske rier.
Tok meg 2 paraceter samt en varm dusj men det hjalp veldig lite egentlig siden smertene ikke var så veldig små. Ringte føden for å høre hva de sa,de sa jeg kunne ta turen ut slik at de fikk sjekke meg osv. Møtte på 2 koselige jordmødre som tok i mot oss,lå med sparketest eller hva det heter i ca 40 min,ble reg rier men de var litt korte men rier var det hverfall :D Mini var litt rolig så måtte drikke isvann samt så rista jordmor godt i magen min fikk litt liv da i gutten... Etter testen ble jeg sjekka for åpning kun 1 cm på 3 timer ca,men jordmor syns det hadde gått ganske fort. Hun sa livmortappen også var helt borte så fødselen var på gang,men det kan ta laaang tid.... Hun tok på hodet til Oliver også skal si han våknet til live da ja :P
Hun sa dersom jeg ønsket rom kunne jeg få det,men valgte heller å dra hjem sammen med samboer. Syns faktisk det er mye bedre,slapper liksom mer av også da :) Blødde litt når jeg kom hjem men sikkert fordi pga jordmor som gikk oppi høna,ellers så er riene med det samme men kanskje litt vondere... Veldig lite søvn den natta samt dagen.
9 August:
Det begynner å bli ennda verre,fikk også jævlige verk i korsryggen som jeg nesten ikke holdt ut på det verste gitt.. Riene kom også litt oftere nå,prøvde med en stol i dusjen som jeg satt på mens jeg dusja i varmt vann men det holder ikke gjennom de vonde riene.. Samboer varmet på vaskekluter som jeg kunne ha i korsryggen men det hjalp heller ikke særlig men hadde vaskekluten godt liggende i korsryggen for det om... Fikk heller ikke i meg noe mat så begynte å bli veldig slapp men fikk en del væske i meg hverfall... Går med smerter hele dagen før vi ringer føden om kvelden,vi får beskjed om å komme inn igjen... De sjekker åpningen forsatt bare 1 cm herregud jeg var skuffet men men 1 cm er bedre enn ingen åpning [8D]
Vi får rom som vi kan sove på over natten,jeg får rom med badekar for de vil jeg skal sette meg i dette..Gjør det herlig er det så lenge riene ikke kommer men jeg slipper jo ikke unna med de så.. Går oppe hele natten klarer ikke sove bare går fram og tilbake på gulvet fordi smertene er så jævlige.
Samboer får hverfall seg litt søvn gjennom natten,jeg spyr også hele natten pga smertene får heller ikke i meg noe mat dessverre :(
Tar meg ett nytt bad midt på natten det hjelper litt men jeg blir svært trøtt men klarer ikke å sove..
10 August:
Klokken nærmer seg 10 og jeg vil bare hjem orker ikke gå rundt på rommet lenger,egentlig bedre å være hjemme da. Blir sjekket før vi drar hjem forsatt bare 1 cm hadde håpet jeg skulle ha litt mer. Smertene er ett sant helvete når de kommer å går i korsryggen noen få ganger kommer de i magen. Verste av alt er at både jeg samt føden ikke tror det er føderier jeg går med men rier som bare kan være der i lang tid før det skjer noe. Hele dagen gikk jeg med smerter prøvde alt fra varmdusj til paracet men det hjalp ikke,fikk heller ikke i meg noe mat :( så er veldig sliten. Blødde også en god del den dagen,trodde jo det var slimproppen som holdt på jeg da.
Senere på kvelden ringer svigermor forteller henne hva jeg går med og at jeg er så dårlig at jeg nesten ikke holder ut. Hun syns det høres veldig rart ut å ringer føden. 10 min etterpå ringer det ei jordmor som vil ha meg opp på føden med en gang. Har nå rier som kommer å går mellom 2-3 min samt jeg føler jeg må drite,følte det i en del timer før jeg dro på føden... Får en del rier i bilen også det er nesten bare ennda verre siden jeg ikke kan bevege meg på noe gulv :/ Blir møtt av ei kjempe snill jordmor som undersøker meg, vel sier hun du skal straks føde du har 9,5 cm åpning. Jeg ser på samboer å begynner å gråte av glede tenk at jeg snart skal bli mamma...
Så fra 10 til halv 7 om kvelden har jeg gått fra 1 cm åpning til nesten 10 cm så har gått veldig fort..Verste er at jeg har gått med pressrier hjemme uten at jeg visste noe om det. Jordmor finner klær å følger meg å samboer inn på føderommet. Hun sier jeg kan få lystgass men det ville jeg selvsagt ikke ha,spurte om epudiral også men hun rådet meg til uten så da gikk jeg for uten. Dette fordi hun ville jeg skulle ha gode pressrier,hun rygget alt klart og jeg la meg ned. Jordmor trodde det skulle bli styrtfødsel men feil tok hun der gitt,hadde jeg hatt pressriene påplass så ja men de hadde jeg gått med for lenge hjemme dessverre...Så da ble jeg satt på drypp,Oliver sin hjertelyd var veldig fin å stabil hele tiden så de stressa ikke av den grunn. Vannet ble også tatt av jordmor,litt missfarget men hun stressa ikke av den grunn heller ikke vi,siden hjertelyden var flott.
Samboer la kald klut over pannen min hele tiden han var helt fantastisk støtte for meg selv når jeg hadde smerter på det verste. Rolig var han også ikke maset han heller noe som var godt der jeg lå med fullt i rier. De prøvde å sette drypp på høyre hånd det funket svært dårlig så de prøvde på venstre etter en stund kom de ''gode'' pressriene å jeg presse om en gal for nå skulle han ut snart,etter noen gode press kunne jordmor se håret han. Jeg begynte så smått å grine av glede samme gjorde samboer for han var så glad,etter noen flere press sto hodet i åpningen,jordmor sa at jeg måtte gjøre som hun sa slik at jeg da ikke måtte klippes eller at jeg raknet så mye..Jeg prøvde å gjøre som hun sa å vips så var Oliver ute å oppå brystet mitt,jeg kan bare ikke forklare den følelsen herregud så nydelig han er :) Han hadde navlestrengen 1 gang rundt halsen men det gjorde ikke noe for fin farge hadde han samt at han skreik godt også [:D] Jeg måtte sy noen sting på hver side men ikke noe å bry seg om uansett,tanke på hva du har fått liksom så ble sydd men kjente ikke noe særlig. Etter en liten stund fikk jeg amme Oliver å jeg å samboer ble endelig foreldre til Oliver 10.08.08 kl 20.54 Veiet 3380 han var 49 cm lang :)
De på føden sa også at de hadde nesten ikke opplevd en mer roligere førstegang fødene enn det jeg var samt at gutten min var kjempe flott,veldig fornøyd med fødselen tanke på smertehelvete jeg gikk med i over 1,5 døgn.Hadde jeg gått ennda lenger hadde det blitt hjemmefødsel på meg siden det gikk så fort . Dette var min fødehistore ble litt lang men men :)
Dagene hjemme nå er kjempe deilige vi storkoser oss sammen alle 3 samboer er så flink helt herlig å bli mamma selv om det er travelt :)
Da tenkte jeg å skrive om min fødselshistorie,sorry at den er litt sen men mye å gjøre om dagene.... Har prøvd å forkorte historien litt ellers kunne jeg skrevet i evigheter :P
7 August: Gikk med murringer i korsryggen hele dagen jeg var veldig slapp,trøtt å hol på noe hele tiden...
8 August: La oss rundt 11 tiden siden jeg var veldig trøtt,hadde jo ett håp om å få sove noen timer på natten men så feil kan man ta gitt. Ca rundt 1.30 så begynte jeg å verke i korsryggen de kom å gikk med ca 5 min mellorom. Så tenkte meg at dette kunne være begynnelsen på rier,men håpet var ikke så veldig stort siden jeg hadde også hatt en del falske rier.
Tok meg 2 paraceter samt en varm dusj men det hjalp veldig lite egentlig siden smertene ikke var så veldig små. Ringte føden for å høre hva de sa,de sa jeg kunne ta turen ut slik at de fikk sjekke meg osv. Møtte på 2 koselige jordmødre som tok i mot oss,lå med sparketest eller hva det heter i ca 40 min,ble reg rier men de var litt korte men rier var det hverfall :D Mini var litt rolig så måtte drikke isvann samt så rista jordmor godt i magen min fikk litt liv da i gutten... Etter testen ble jeg sjekka for åpning kun 1 cm på 3 timer ca,men jordmor syns det hadde gått ganske fort. Hun sa livmortappen også var helt borte så fødselen var på gang,men det kan ta laaang tid.... Hun tok på hodet til Oliver også skal si han våknet til live da ja :P
Hun sa dersom jeg ønsket rom kunne jeg få det,men valgte heller å dra hjem sammen med samboer. Syns faktisk det er mye bedre,slapper liksom mer av også da :) Blødde litt når jeg kom hjem men sikkert fordi pga jordmor som gikk oppi høna,ellers så er riene med det samme men kanskje litt vondere... Veldig lite søvn den natta samt dagen.
9 August:
Det begynner å bli ennda verre,fikk også jævlige verk i korsryggen som jeg nesten ikke holdt ut på det verste gitt.. Riene kom også litt oftere nå,prøvde med en stol i dusjen som jeg satt på mens jeg dusja i varmt vann men det holder ikke gjennom de vonde riene.. Samboer varmet på vaskekluter som jeg kunne ha i korsryggen men det hjalp heller ikke særlig men hadde vaskekluten godt liggende i korsryggen for det om... Fikk heller ikke i meg noe mat så begynte å bli veldig slapp men fikk en del væske i meg hverfall... Går med smerter hele dagen før vi ringer føden om kvelden,vi får beskjed om å komme inn igjen... De sjekker åpningen forsatt bare 1 cm herregud jeg var skuffet men men 1 cm er bedre enn ingen åpning [8D]
Vi får rom som vi kan sove på over natten,jeg får rom med badekar for de vil jeg skal sette meg i dette..Gjør det herlig er det så lenge riene ikke kommer men jeg slipper jo ikke unna med de så.. Går oppe hele natten klarer ikke sove bare går fram og tilbake på gulvet fordi smertene er så jævlige.
Samboer får hverfall seg litt søvn gjennom natten,jeg spyr også hele natten pga smertene får heller ikke i meg noe mat dessverre :(
Tar meg ett nytt bad midt på natten det hjelper litt men jeg blir svært trøtt men klarer ikke å sove..
10 August:
Klokken nærmer seg 10 og jeg vil bare hjem orker ikke gå rundt på rommet lenger,egentlig bedre å være hjemme da. Blir sjekket før vi drar hjem forsatt bare 1 cm hadde håpet jeg skulle ha litt mer. Smertene er ett sant helvete når de kommer å går i korsryggen noen få ganger kommer de i magen. Verste av alt er at både jeg samt føden ikke tror det er føderier jeg går med men rier som bare kan være der i lang tid før det skjer noe. Hele dagen gikk jeg med smerter prøvde alt fra varmdusj til paracet men det hjalp ikke,fikk heller ikke i meg noe mat :( så er veldig sliten. Blødde også en god del den dagen,trodde jo det var slimproppen som holdt på jeg da.
Senere på kvelden ringer svigermor forteller henne hva jeg går med og at jeg er så dårlig at jeg nesten ikke holder ut. Hun syns det høres veldig rart ut å ringer føden. 10 min etterpå ringer det ei jordmor som vil ha meg opp på føden med en gang. Har nå rier som kommer å går mellom 2-3 min samt jeg føler jeg må drite,følte det i en del timer før jeg dro på føden... Får en del rier i bilen også det er nesten bare ennda verre siden jeg ikke kan bevege meg på noe gulv :/ Blir møtt av ei kjempe snill jordmor som undersøker meg, vel sier hun du skal straks føde du har 9,5 cm åpning. Jeg ser på samboer å begynner å gråte av glede tenk at jeg snart skal bli mamma...
Så fra 10 til halv 7 om kvelden har jeg gått fra 1 cm åpning til nesten 10 cm så har gått veldig fort..Verste er at jeg har gått med pressrier hjemme uten at jeg visste noe om det. Jordmor finner klær å følger meg å samboer inn på føderommet. Hun sier jeg kan få lystgass men det ville jeg selvsagt ikke ha,spurte om epudiral også men hun rådet meg til uten så da gikk jeg for uten. Dette fordi hun ville jeg skulle ha gode pressrier,hun rygget alt klart og jeg la meg ned. Jordmor trodde det skulle bli styrtfødsel men feil tok hun der gitt,hadde jeg hatt pressriene påplass så ja men de hadde jeg gått med for lenge hjemme dessverre...Så da ble jeg satt på drypp,Oliver sin hjertelyd var veldig fin å stabil hele tiden så de stressa ikke av den grunn. Vannet ble også tatt av jordmor,litt missfarget men hun stressa ikke av den grunn heller ikke vi,siden hjertelyden var flott.
Samboer la kald klut over pannen min hele tiden han var helt fantastisk støtte for meg selv når jeg hadde smerter på det verste. Rolig var han også ikke maset han heller noe som var godt der jeg lå med fullt i rier. De prøvde å sette drypp på høyre hånd det funket svært dårlig så de prøvde på venstre etter en stund kom de ''gode'' pressriene å jeg presse om en gal for nå skulle han ut snart,etter noen gode press kunne jordmor se håret han. Jeg begynte så smått å grine av glede samme gjorde samboer for han var så glad,etter noen flere press sto hodet i åpningen,jordmor sa at jeg måtte gjøre som hun sa slik at jeg da ikke måtte klippes eller at jeg raknet så mye..Jeg prøvde å gjøre som hun sa å vips så var Oliver ute å oppå brystet mitt,jeg kan bare ikke forklare den følelsen herregud så nydelig han er :) Han hadde navlestrengen 1 gang rundt halsen men det gjorde ikke noe for fin farge hadde han samt at han skreik godt også [:D] Jeg måtte sy noen sting på hver side men ikke noe å bry seg om uansett,tanke på hva du har fått liksom så ble sydd men kjente ikke noe særlig. Etter en liten stund fikk jeg amme Oliver å jeg å samboer ble endelig foreldre til Oliver 10.08.08 kl 20.54 Veiet 3380 han var 49 cm lang :)
De på føden sa også at de hadde nesten ikke opplevd en mer roligere førstegang fødene enn det jeg var samt at gutten min var kjempe flott,veldig fornøyd med fødselen tanke på smertehelvete jeg gikk med i over 1,5 døgn.Hadde jeg gått ennda lenger hadde det blitt hjemmefødsel på meg siden det gikk så fort . Dette var min fødehistore ble litt lang men men :)
Dagene hjemme nå er kjempe deilige vi storkoser oss sammen alle 3 samboer er så flink helt herlig å bli mamma selv om det er travelt :)
