[:D][:)][:D][:)][:D][:)][:D][:)][:D][:)]
Dagen startet med at æ sku på kontroll på unn, før og se kordan d sto til me banet, måle størrelse osv. Alt gikk ikke akkurat som ønsket på denne kontrollen. Æ va så sliten og klar t og føde barnet, *dette va en onsdag 15 mars* men legen mente æ sku gå t over helga, og komme tilbake mandag og om ikke ungen va født da sku dem sette i gang fødsel. 15 mars va æ 2 dager på overtid!
Rett før æ sku gå fra unn sier legen at æ måtte ta en ctg for og sjekke at barnet hadde det bra. Denne testen ble heller ikke som forventet, Satt der i 1 time ,men testen ble ufullstendig, og dermed innlagt på sykehus før igangsettelse, grunnet barnets hjertelyd.
Kl 12.30, får æ den første tabletten. Og dermed e prosessen satt i gang. Gikk så og kjente på modnings riene, ikke så sterke enda, men murrende smerter i ryggen og nede i magen. Slik gikk æ til kl va 20 00 på kvelden, da ble vannet tatt, hadde fremdeles 2 cm åpning, *dette noe æ har hatt i over 2,5 uker.* Etter ett par timer, ble det satt inn en elektron på hodet til barnet som registrerte hjertelyd, EKG og rier. På dette tidspunkt var riene kraftige, men enda levende med. Bare huske pust med tærne.
Hadde hjevne undersøkelser men ikke noe mer åpning, sto på 2 cm, men riene økte i kraftighet og tetthet. Kl 0200 ble det satt drypp, dette økte oxo riene, men ble fremdeles ikke noe mer åpning. På dette tidspunkt dukket det opp en lege til sammen me den fødsels legen som hadde vært der hele tiden. Akkurat i dette øyeblikk begynner æ og ane ugler i mosen, men som legen sa så ville dem enda se det litt an.
Grunnen til at æ i utgangspunktet ble satt i gang var at legen registerte noe på hjertelyden, og hadde mistanke om at noe feilte morkaka.
På den maskinen som registerte alt dette på mæ begynte oxo og vise at barnet hadde økt hjerterytme , og EKG var for høy.
Jordmor kommer inn og sier at det kommer på ei annen jordmor til mæ før hun skulle opp på operasjons salen med ei annen jente. Rett etter at hun går ut kommer det 2 leger inn igjen, de kikker på maskinen, etter dette blir alt stressende. Legen informerer mæ om at dem må ta keisersnitt, for at dem va usikker på kordan barnet har det. Riene på dette tidspunkt holder på og ta livet av mæ. Den andre som va på tur opptil operasjon blir stoppet og æ blir trillet opp.
Oppe på stua blir mannen kledd på, æ blir satt på bordet, og epiduralen ble satt, noe som heller ikke lyktes, 4 ganger stakk han, etter stikk nr 2 ber han om tykkere spiss, og fy dette gjorde vondt. Plutselig hører æ legen sir til anestisi legen at dette har vi ikke tid til, og æ blir lagt i full narkose, det siste æ huske e en narkose lege med pene øya og rare briller, og panikk før at æ vil ikke sove....!!
Neste æ husker e en pleier på oppvåkninga. Mannen kommer opp med den skjønneste dattra i hele verden, men æ kjenner ho ikke, vet ikke at det e mi, vet bare at æ ska passe på ho og at magen verker. Gikk over 2 timer før æ skjønner at dette nurket e mitt. Ho har ligget i armen min hele tiden fra ho kom opp, mannen har sittet alene på et rom med henne i 2 timer og ventet på at æ sku våkne.
Så æ fikk ei jente på 4156, og 47 cm lang, 35,5 rundt hodet.
Ble liggende på barsel i 6 dager. Grunnen e at æ har hatt keisersnitt og alle som har hatt det må bli liggende. Det og bli igangsatt e ikke noe ønske situasjon, de rien som man får da e verre enn om dette skulle starte som normalt. Så nestegang æ ska ha barn så håpe æ at æ slipper og bli igangsatt.
Hadde jordmoren på besøk i dag på sykehuset før æ dro hjem, hun fortalte at morkaka mi ikke va så pen, den var full av kalk, og dette er noe som forkommer om kvinner som røyker under svangerskapet, noe æ ikke har gjort. Så koffør får æ nok aldri svar på, dessverre, vil så gjerne vite.
Men det viktigste av alt e at æ og barnet har det bra, så da blir mye av det vonde glemt!!
[:D]Klem fra Nate
Dagen startet med at æ sku på kontroll på unn, før og se kordan d sto til me banet, måle størrelse osv. Alt gikk ikke akkurat som ønsket på denne kontrollen. Æ va så sliten og klar t og føde barnet, *dette va en onsdag 15 mars* men legen mente æ sku gå t over helga, og komme tilbake mandag og om ikke ungen va født da sku dem sette i gang fødsel. 15 mars va æ 2 dager på overtid!
Rett før æ sku gå fra unn sier legen at æ måtte ta en ctg for og sjekke at barnet hadde det bra. Denne testen ble heller ikke som forventet, Satt der i 1 time ,men testen ble ufullstendig, og dermed innlagt på sykehus før igangsettelse, grunnet barnets hjertelyd.
Kl 12.30, får æ den første tabletten. Og dermed e prosessen satt i gang. Gikk så og kjente på modnings riene, ikke så sterke enda, men murrende smerter i ryggen og nede i magen. Slik gikk æ til kl va 20 00 på kvelden, da ble vannet tatt, hadde fremdeles 2 cm åpning, *dette noe æ har hatt i over 2,5 uker.* Etter ett par timer, ble det satt inn en elektron på hodet til barnet som registrerte hjertelyd, EKG og rier. På dette tidspunkt var riene kraftige, men enda levende med. Bare huske pust med tærne.
Hadde hjevne undersøkelser men ikke noe mer åpning, sto på 2 cm, men riene økte i kraftighet og tetthet. Kl 0200 ble det satt drypp, dette økte oxo riene, men ble fremdeles ikke noe mer åpning. På dette tidspunkt dukket det opp en lege til sammen me den fødsels legen som hadde vært der hele tiden. Akkurat i dette øyeblikk begynner æ og ane ugler i mosen, men som legen sa så ville dem enda se det litt an.
Grunnen til at æ i utgangspunktet ble satt i gang var at legen registerte noe på hjertelyden, og hadde mistanke om at noe feilte morkaka.
På den maskinen som registerte alt dette på mæ begynte oxo og vise at barnet hadde økt hjerterytme , og EKG var for høy.
Jordmor kommer inn og sier at det kommer på ei annen jordmor til mæ før hun skulle opp på operasjons salen med ei annen jente. Rett etter at hun går ut kommer det 2 leger inn igjen, de kikker på maskinen, etter dette blir alt stressende. Legen informerer mæ om at dem må ta keisersnitt, for at dem va usikker på kordan barnet har det. Riene på dette tidspunkt holder på og ta livet av mæ. Den andre som va på tur opptil operasjon blir stoppet og æ blir trillet opp.
Oppe på stua blir mannen kledd på, æ blir satt på bordet, og epiduralen ble satt, noe som heller ikke lyktes, 4 ganger stakk han, etter stikk nr 2 ber han om tykkere spiss, og fy dette gjorde vondt. Plutselig hører æ legen sir til anestisi legen at dette har vi ikke tid til, og æ blir lagt i full narkose, det siste æ huske e en narkose lege med pene øya og rare briller, og panikk før at æ vil ikke sove....!!
Neste æ husker e en pleier på oppvåkninga. Mannen kommer opp med den skjønneste dattra i hele verden, men æ kjenner ho ikke, vet ikke at det e mi, vet bare at æ ska passe på ho og at magen verker. Gikk over 2 timer før æ skjønner at dette nurket e mitt. Ho har ligget i armen min hele tiden fra ho kom opp, mannen har sittet alene på et rom med henne i 2 timer og ventet på at æ sku våkne.
Så æ fikk ei jente på 4156, og 47 cm lang, 35,5 rundt hodet.
Ble liggende på barsel i 6 dager. Grunnen e at æ har hatt keisersnitt og alle som har hatt det må bli liggende. Det og bli igangsatt e ikke noe ønske situasjon, de rien som man får da e verre enn om dette skulle starte som normalt. Så nestegang æ ska ha barn så håpe æ at æ slipper og bli igangsatt.
Hadde jordmoren på besøk i dag på sykehuset før æ dro hjem, hun fortalte at morkaka mi ikke va så pen, den var full av kalk, og dette er noe som forkommer om kvinner som røyker under svangerskapet, noe æ ikke har gjort. Så koffør får æ nok aldri svar på, dessverre, vil så gjerne vite.
Men det viktigste av alt e at æ og barnet har det bra, så da blir mye av det vonde glemt!!
[:D]Klem fra Nate
