Bajaz
Flørter med forumet
Dette er første gang jeg snakker ut om fødselen, den var veldig tøff og skremmende :(
Men nå er det på tide at jeg åpner meg opp om fødselen, så jeg begynner med dere her inne :) <3
Jeg hadde termin 15 juli 2011 og venten å gå til termin siden jeg gjorde det med nr 1 :)
Hadde veldig mange vonde kynnere i en mnd før alt begynte så på slutten tenkte jeg faktisk ikke på at det var rier :p Alt begynte lørdag 25 juni på kvelden, sambo hadde besøk av noen venner fordi de skulle ut på fest denne kvelden. Vi satt alle sammen å prata og koste oss, så kom det jeg trodde var kynnere, uregelmessig men jeg tenkte ikke noe serlig over det. Alle gikk og jeg gikk å la meg ( datteren min var hjemme å sov ) jeg sovnet med en gang jeg traff puta :) bråvåknet av smerter å skjønte at dette ikke var kynnere. når kl. ble 7 vekket jeg datteren min og ble hentet av mamma, fikk levert snuppa og dro på sykhuset. ( sambo lå hjemme å sov ) var moden og 2 cm åpning så ble sendt hjem igjen siden det var fullt. kom hjem og gikk turer hele dagen med rier. kl. 22 var det så vondt at jeg ikke orket mer. Dro på sykhuset igjen og hadde 4 cm kl. 11 fødselen var endelig i gang :D
prøvde badekar siden det var en stor hitt forjegang men denne gangen klarte jeg ikke å sitte der i 5 min en gang. fikk alt av bedøvelse som man kunne få. følte at ingen ting hjalp. etter en forferdelig natt med verdens værste smerter men med verdens beste sambo og mamma <3 ble kl. 7 og jeg var klar for å få denne ungen ut ;)
sto på alle 4 og var klar, endelig dette jeg hadde ventet på i 9 hele mnd.... gledet meg og regna med at dette ikke kom til å bli en sak siden det gikk så bra forjegang. men NEIDA..... jeg presset og presset plutselig ble alt helt stille i noen sek så ble det en fødestue fult av folk! De løftet meg rundt sånn at jeg lå på ryggen og dro ungen ut siden han satt fast.... og da kom det værste jeg har opplevd! som egentlig skulle være det beste :( han kom ut blå i ansiktet og hvit i kroppen og helt liv løs :( han pustet ikke og hadde veeeldig lav puls. Sambo og jeg var helt lammet av sitvasjonen. etter 5 - 7 min fikk de liv i gutten min og han skrek verdens beste skrik.... Jeg ble så overlykkelig <3 jippi han GRÅTER <3 Alt endte bra til slutt og nå er han verdens beste gutt på 7 mnd som heldigvis ikke tok noe skade av dette <3
Leon ble født 27.06.11 kl.07.21, 50 cm, 3270 g <3 2 1/2 uke før termin <3
Dette var da min fødsels historie <3
Men nå er det på tide at jeg åpner meg opp om fødselen, så jeg begynner med dere her inne :) <3
Jeg hadde termin 15 juli 2011 og venten å gå til termin siden jeg gjorde det med nr 1 :)
Hadde veldig mange vonde kynnere i en mnd før alt begynte så på slutten tenkte jeg faktisk ikke på at det var rier :p Alt begynte lørdag 25 juni på kvelden, sambo hadde besøk av noen venner fordi de skulle ut på fest denne kvelden. Vi satt alle sammen å prata og koste oss, så kom det jeg trodde var kynnere, uregelmessig men jeg tenkte ikke noe serlig over det. Alle gikk og jeg gikk å la meg ( datteren min var hjemme å sov ) jeg sovnet med en gang jeg traff puta :) bråvåknet av smerter å skjønte at dette ikke var kynnere. når kl. ble 7 vekket jeg datteren min og ble hentet av mamma, fikk levert snuppa og dro på sykhuset. ( sambo lå hjemme å sov ) var moden og 2 cm åpning så ble sendt hjem igjen siden det var fullt. kom hjem og gikk turer hele dagen med rier. kl. 22 var det så vondt at jeg ikke orket mer. Dro på sykhuset igjen og hadde 4 cm kl. 11 fødselen var endelig i gang :D
prøvde badekar siden det var en stor hitt forjegang men denne gangen klarte jeg ikke å sitte der i 5 min en gang. fikk alt av bedøvelse som man kunne få. følte at ingen ting hjalp. etter en forferdelig natt med verdens værste smerter men med verdens beste sambo og mamma <3 ble kl. 7 og jeg var klar for å få denne ungen ut ;)
sto på alle 4 og var klar, endelig dette jeg hadde ventet på i 9 hele mnd.... gledet meg og regna med at dette ikke kom til å bli en sak siden det gikk så bra forjegang. men NEIDA..... jeg presset og presset plutselig ble alt helt stille i noen sek så ble det en fødestue fult av folk! De løftet meg rundt sånn at jeg lå på ryggen og dro ungen ut siden han satt fast.... og da kom det værste jeg har opplevd! som egentlig skulle være det beste :( han kom ut blå i ansiktet og hvit i kroppen og helt liv løs :( han pustet ikke og hadde veeeldig lav puls. Sambo og jeg var helt lammet av sitvasjonen. etter 5 - 7 min fikk de liv i gutten min og han skrek verdens beste skrik.... Jeg ble så overlykkelig <3 jippi han GRÅTER <3 Alt endte bra til slutt og nå er han verdens beste gutt på 7 mnd som heldigvis ikke tok noe skade av dette <3
Leon ble født 27.06.11 kl.07.21, 50 cm, 3270 g <3 2 1/2 uke før termin <3
Dette var da min fødsels historie <3
Men heldigvis at det gikk bra til slutt!:)