*MIRIAM*
Elsker forumet
Fødselen
Første riene startet da jeg våknet halv 8 på morran den 28.04.06. Skulle til legen halv 9. Kom på legekontoret og riene kom bare tettere og tettere føltes det ut som. Jeg var usikker på om det var fødselen som var i gang siden jeg hadde hatt samme smertene dagen før. Men alle som jobbet på legekontoret var sikker på at fødselen var i gang. Når jeg kom hjem igjen begynte jeg å ta tiden på riene. Og det var da 8 min mellomrom. Ringte til søstren min som tvang meg til å ringe Håvard å få ham hjem sånn at vi kunne komme oss på sykehuset. Men fikk jeg tak i ham på mobilen. Nei. Selvsagt var jo Netcom-nettet nede. Så der var det umulig å komme igjennom. Tenkte jeg fikk skru på pc’en isteden for å si det til ham på MSN at han måtte komme hjem da. Skrur på pc’en, men der var det jammen meg en svart skjerm. Typisk. Heldigvis kom jeg til å tenke på at jeg hadde jo fått nummeret til jobben hans. Og fikk endelig tak i ham. Og da kunne jeg endelig roe meg at han var på vei hjem. Så jeg ringer til føden. Og får beskjed om at jeg kan komme å sjekke om det er i gang, men blir mest sannsynlig sendt hjem igjen siden jeg ikke hørtes ut som at jeg hadde det særlig vondt ut i telefonen.
Når mannen kommer hjem drar vi rett ned på sykehuset. Klokken var da 11.30. En Jordmor kom å sjekket meg. Og da hadde jeg 2 cm åpning og 5 min mellom riene. Så fødselen var i gang, og de bestemte seg for å ikke sende oss hjem igjen, siden riene kom så tett.
13.00 spiste vi lunsj. Det ble frokost på meg da, siden jeg ikke hadde fått spist enda. Hadde også fått en gåstol som ble til god hjelp under hver ri.
Og etter lunsj fikk jeg Klyx. De tok hjerterytmen til Alexander hele tiden for å høre at han hadde det bra inni magen min. Og det hadde han jo J 15.30 var det middag. Pasta, kjøttsaus og salat. Gud å godt det var. Spiste som jeg ikke skulle ha sett mat før. Tok en stund å spise for nå hadde jeg 4 min mellom hver ri, men fortsatt bare 2 cm åpning. Tenkte da at dette kom til å ta en evighet. Og det gjorde jo vondt. Hadde veldig vondt i ryggen. 16.00 fikk jeg akkupunktur. En midt i hodet og en i panna og 4 i ryggen. Fy svarte og vondt det gjorde.
17.00 fikk jeg dusjet. Og gud å deilig det var å spyle seg i nunna og på ryggen. Hadde vondt i nunna etter at jordmor hadde sjekket åpningen. (dette syntes jeg var det vondeste med hele fødselen) Fikk også på meg en sykehusskjorte. Sånn at det skulle være lett å legge Alexander til brystet mitt når han kom ut. Klokken 17.30 dro Håvard ned i kiosken for å kjøpe seg en brus. Og ta tok de vannet på meg og jeg fikk 4 nye akkupunktur i magen. De syntes at jeg var veldig flink til å puste under riene, men at jeg ikke klarte å slappe av imellom. Så kl 18.00 fikk jeg Pethidin. Og jepp. Jeg kan trygt si jeg ble sløv. Sov på en måte, men hørte hva de pratet om rundt meg. Veldig ekkel/deilig følelse. Fikk endelig slappet av. Men nå kom riene mye tetter og mye sterkere. Skrek til Håvard når jeg begynte å merke at jeg presset at nå orket jeg ikke mer og jeg ville ha keisersnitt. NÅÅÅÅ!!!! Det sa jeg hver gang jeg fikk en ny ri. Klokken 19.10 ringte han etter hjelp for da hadde han hørt jeg skrike dette til han noen ganger og så at jeg hadde det virkelig vondt. En ny sjekk, og jammen meg 9,5 cm åpning. Ikke rart jeg følte jeg måtte presse. Så fikk ikke tid til å få epidural. Men nå ble det jammen meg liv og røre inne på fødestua mi. Det gikk jo så fort fra 2 cm åpning til full åpning. Jeg skrek skikkelig høyt under pressa. Håvard sa jeg ble helt rød fra topp til tå. Og når jeg endelig merket hodet på vei ut stoppet jo selvfølgelig pressriene mine. Men hodet halvveis ute. Prøvde å presse uten ri. Barnepleieren og legen masserte magen min som bare det for å prøve å få pressrien igjen. Men det tok et par min før den kom. Og vips. Der kom den. Og klokken 19.29 kom vår lille elskede Alexander til verden Han var 3075 g og 48 cm lang. 34 cm rundt hodet.
Første riene startet da jeg våknet halv 8 på morran den 28.04.06. Skulle til legen halv 9. Kom på legekontoret og riene kom bare tettere og tettere føltes det ut som. Jeg var usikker på om det var fødselen som var i gang siden jeg hadde hatt samme smertene dagen før. Men alle som jobbet på legekontoret var sikker på at fødselen var i gang. Når jeg kom hjem igjen begynte jeg å ta tiden på riene. Og det var da 8 min mellomrom. Ringte til søstren min som tvang meg til å ringe Håvard å få ham hjem sånn at vi kunne komme oss på sykehuset. Men fikk jeg tak i ham på mobilen. Nei. Selvsagt var jo Netcom-nettet nede. Så der var det umulig å komme igjennom. Tenkte jeg fikk skru på pc’en isteden for å si det til ham på MSN at han måtte komme hjem da. Skrur på pc’en, men der var det jammen meg en svart skjerm. Typisk. Heldigvis kom jeg til å tenke på at jeg hadde jo fått nummeret til jobben hans. Og fikk endelig tak i ham. Og da kunne jeg endelig roe meg at han var på vei hjem. Så jeg ringer til føden. Og får beskjed om at jeg kan komme å sjekke om det er i gang, men blir mest sannsynlig sendt hjem igjen siden jeg ikke hørtes ut som at jeg hadde det særlig vondt ut i telefonen.
Når mannen kommer hjem drar vi rett ned på sykehuset. Klokken var da 11.30. En Jordmor kom å sjekket meg. Og da hadde jeg 2 cm åpning og 5 min mellom riene. Så fødselen var i gang, og de bestemte seg for å ikke sende oss hjem igjen, siden riene kom så tett.
13.00 spiste vi lunsj. Det ble frokost på meg da, siden jeg ikke hadde fått spist enda. Hadde også fått en gåstol som ble til god hjelp under hver ri.
Og etter lunsj fikk jeg Klyx. De tok hjerterytmen til Alexander hele tiden for å høre at han hadde det bra inni magen min. Og det hadde han jo J 15.30 var det middag. Pasta, kjøttsaus og salat. Gud å godt det var. Spiste som jeg ikke skulle ha sett mat før. Tok en stund å spise for nå hadde jeg 4 min mellom hver ri, men fortsatt bare 2 cm åpning. Tenkte da at dette kom til å ta en evighet. Og det gjorde jo vondt. Hadde veldig vondt i ryggen. 16.00 fikk jeg akkupunktur. En midt i hodet og en i panna og 4 i ryggen. Fy svarte og vondt det gjorde.
17.00 fikk jeg dusjet. Og gud å deilig det var å spyle seg i nunna og på ryggen. Hadde vondt i nunna etter at jordmor hadde sjekket åpningen. (dette syntes jeg var det vondeste med hele fødselen) Fikk også på meg en sykehusskjorte. Sånn at det skulle være lett å legge Alexander til brystet mitt når han kom ut. Klokken 17.30 dro Håvard ned i kiosken for å kjøpe seg en brus. Og ta tok de vannet på meg og jeg fikk 4 nye akkupunktur i magen. De syntes at jeg var veldig flink til å puste under riene, men at jeg ikke klarte å slappe av imellom. Så kl 18.00 fikk jeg Pethidin. Og jepp. Jeg kan trygt si jeg ble sløv. Sov på en måte, men hørte hva de pratet om rundt meg. Veldig ekkel/deilig følelse. Fikk endelig slappet av. Men nå kom riene mye tetter og mye sterkere. Skrek til Håvard når jeg begynte å merke at jeg presset at nå orket jeg ikke mer og jeg ville ha keisersnitt. NÅÅÅÅ!!!! Det sa jeg hver gang jeg fikk en ny ri. Klokken 19.10 ringte han etter hjelp for da hadde han hørt jeg skrike dette til han noen ganger og så at jeg hadde det virkelig vondt. En ny sjekk, og jammen meg 9,5 cm åpning. Ikke rart jeg følte jeg måtte presse. Så fikk ikke tid til å få epidural. Men nå ble det jammen meg liv og røre inne på fødestua mi. Det gikk jo så fort fra 2 cm åpning til full åpning. Jeg skrek skikkelig høyt under pressa. Håvard sa jeg ble helt rød fra topp til tå. Og når jeg endelig merket hodet på vei ut stoppet jo selvfølgelig pressriene mine. Men hodet halvveis ute. Prøvde å presse uten ri. Barnepleieren og legen masserte magen min som bare det for å prøve å få pressrien igjen. Men det tok et par min før den kom. Og vips. Der kom den. Og klokken 19.29 kom vår lille elskede Alexander til verden Han var 3075 g og 48 cm lang. 34 cm rundt hodet.
