Ville bare dele min fødselsopplevelse med dere...
Tirsdag morgen begynte det å komme noen "tak" i magen og det murra litt i ryggen, men de kom så sjelden (ca en i timen) så jeg tenkte at det sikkert bare var litt sterke kynnere. Utover ettermiddagen kom de oftere, men var ikke spesielt vonde. Men ved nitida på kvelden ble "taka" også kraftigere/vondere, så vi dro en tur til til føden ved 23-tida, bare for å sjekke om det kanskje var igang noe... De konstaterte ca to cm åpning og kunne ikke si meg om fødselen var igang eller ikke. Jordmor rådet meg til å reise hjem, ta et par paracet og prøve å sove litt. Så da gjorde vi jo det.
Men det ble ikke mye søvn... Riene tok seg opp og ved halvtre tida på natta orka jeg ikke å ligge i senga lenger. Jeg stod opp, la meg i badekaret og lot varmtvannet renne over magen når riene kom (det er utrolig lindrende)... Der lå jeg til tanken var tom... Samboeren min lå og sov,men min mor var hos oss (for å passe dattera, hvis vi måtte dra på sykehuset). Hun var en utrolig støtte for meg, var ordentlig engasjert, tok tida mellom riene og masserte og trøstet så godt hun kunne. Klokka fem hadde jeg rier som varte i ca ett minutt og det kom ca fire-fem stk på ti minutter. Da vekket jeg samboeren og vi dro til føden.
Ny undersøkelse kl 06: Fire-fem cm åpning!! Jippi!
Vi fikk tildelt fødestue, møtte jordmor og barnepleier. Vi hadde også en jordmorstudent med, det var forøvrig helt topp, hun var inne hos oss hele tida,-hun var en utrolig støtte for oss begge!!
I 07-tida la jeg meg i badekaret, riene begynte å bli skikkelig vonde, men de var til å holde ut, når jeg brukte varmtvann som lindring. Ca 0830, var det ny undersøkelse,- 8 cm! så det gikk ganske fort nå... Nå hadde jeg vanvittig vondt, men klarte meg "fint" gjennom riene ved hjelp av lystgass. 0915 tok de vannet og ca tyve minutter etter kom pressveene... Det var så deilig å kunne begynne å presse!
Klokka 1017 tittet gutten vår ut i verden! 3885 gram, 54 cm lang og 37 cm rundt hodet. Og selvsagt verdens nydeligste!![:)]
Jeg revnet litt, men ikke mye... så "broderingen" der nede var over på ca tyve minutter (det var noe annet enn etter min første fødsel, da sydde de i godt over en time...)
Sinnsykt vondt, men også en fantastisk opplevelse!
Tirsdag morgen begynte det å komme noen "tak" i magen og det murra litt i ryggen, men de kom så sjelden (ca en i timen) så jeg tenkte at det sikkert bare var litt sterke kynnere. Utover ettermiddagen kom de oftere, men var ikke spesielt vonde. Men ved nitida på kvelden ble "taka" også kraftigere/vondere, så vi dro en tur til til føden ved 23-tida, bare for å sjekke om det kanskje var igang noe... De konstaterte ca to cm åpning og kunne ikke si meg om fødselen var igang eller ikke. Jordmor rådet meg til å reise hjem, ta et par paracet og prøve å sove litt. Så da gjorde vi jo det.
Men det ble ikke mye søvn... Riene tok seg opp og ved halvtre tida på natta orka jeg ikke å ligge i senga lenger. Jeg stod opp, la meg i badekaret og lot varmtvannet renne over magen når riene kom (det er utrolig lindrende)... Der lå jeg til tanken var tom... Samboeren min lå og sov,men min mor var hos oss (for å passe dattera, hvis vi måtte dra på sykehuset). Hun var en utrolig støtte for meg, var ordentlig engasjert, tok tida mellom riene og masserte og trøstet så godt hun kunne. Klokka fem hadde jeg rier som varte i ca ett minutt og det kom ca fire-fem stk på ti minutter. Da vekket jeg samboeren og vi dro til føden.
Ny undersøkelse kl 06: Fire-fem cm åpning!! Jippi!
Vi fikk tildelt fødestue, møtte jordmor og barnepleier. Vi hadde også en jordmorstudent med, det var forøvrig helt topp, hun var inne hos oss hele tida,-hun var en utrolig støtte for oss begge!!
I 07-tida la jeg meg i badekaret, riene begynte å bli skikkelig vonde, men de var til å holde ut, når jeg brukte varmtvann som lindring. Ca 0830, var det ny undersøkelse,- 8 cm! så det gikk ganske fort nå... Nå hadde jeg vanvittig vondt, men klarte meg "fint" gjennom riene ved hjelp av lystgass. 0915 tok de vannet og ca tyve minutter etter kom pressveene... Det var så deilig å kunne begynne å presse!
Klokka 1017 tittet gutten vår ut i verden! 3885 gram, 54 cm lang og 37 cm rundt hodet. Og selvsagt verdens nydeligste!![:)]
Jeg revnet litt, men ikke mye... så "broderingen" der nede var over på ca tyve minutter (det var noe annet enn etter min første fødsel, da sydde de i godt over en time...)
Sinnsykt vondt, men også en fantastisk opplevelse!
