~Libby*86~
Gift med forumet
Endelig klarer jeg å SITTE igjen, slik at jeg får skrevet min fødsels historie[:)]
Det hele startet med at jeg våknet torsdag 09.03 kl 05.30 med sterke sammentrekninger. Fikk ikke sove så jeg sto opp og gikk i ring på stue-gulvet.
Utover dagen ble det bare værre og værre men klarte til slutt og sove ca 1 time (duppet av mellom hver rie)
Begynnte etterhvert å ta tiden for å se om det var regelmessig. De kom tett og kom mellom 3-8 min hele tiden.
Kl. 15.30 dro sambo på jobb. Jeg regnet med at det ville stoppe opp igjenn for det har det gjort MANGE ganger før. Sambo tok det også med ro og regnet ikke med at noe skulle skje.
Han kom hjem kl 23. Vi satte oss og spilte litt kort og pratet litt. Riene ble bare sterkere og sterkere. Fannt ut at det å legge seg var helt umulig. når kl var ca 03.15 diskuterte vi om vi skulle ringe inn på føden. Vi hadde tatt tiden i ca en time og riene kom med ca 5 min mellomrom. Jeg la meg litt i sofaen og kjennte det begynnte å renne mellom bena..... "oi" sa jeg. "Jeg tror du må hente ett håndkle til meg vennen min for nå går vannet" Sambo skvatt opp å løp ut på badet. Når han kom tilbake kikket jeg opp på han og smilte. "nå skal vi bli foreldre" sa jeg. Jeg var så glad at hele kroppen ristet. Jeg ringte til mamma siden hun skulle kjøre oss. Det var en helt forferdelig biltur!!!! Den tok ca 45 min men det kjenntes ut som ett år!!
Vi var inne på føden ca kl 04.30. Der tok vi en CTG og fikk utdelt en fødestue. Jeg hadde liten åpning men var helt moden (heldigvis)
Etterhvert som riene tok seg mere og mere opp ville jeg gå i dusjen. Det var helt FANTASTISK!!!! Dusjen ble min beste venn de neste timene.... men etter en stund fikk jeg beskjed om å skru av dusjen å legge meg slik at de fikk sjekket åpningen. Den var på 5 cm. Jeg gikk frem og tilbake med prekestolen og hang å dinglet over den som ett slips hver gang det kom en rie.
Så var det tid for epidural... og helvete var løs!! Husker ikke tid eller sted etter dette... Men fikk epidural (den var ikke vond å sette i det hele tatt!!!!) men den dumme driten virka ikke!! Så stoppet riene opp på grunn av epiduralen. Jeg hadde 9,5 cm åpning å fikk trykketrang delux!! Fikk selfølgelig ikke lov til å trykke. Tror det var nå jeg fikk drypp for å sette igang riene igjenn slik at den siste 0,5 cm skulle åpne seg... Men det skjedde ikke!! Pressriene kom så og si uten pause. Fikk beskjed om å skrike
isteden for å presse. Å jeg skreik!!! Som en stukken gris!!! Plutselig ser jeg opp å da var mamma også inne på fødestua. Hun skulle egentlig vente på gangen. Men der og da så dreit jeg i det. Var bare glad for at hun var der.
Jeg lå å skreik i 2 timer med pressrier uten å kunne presse. Det kjenntes ut som om hele kroppen vrengte seg.
De prøvde å tøye og tøye med det gikk ikke. Plutelig sank pulsen på babyen til under 50. Da våknet jeg fra min lille transe og pustet i O2 masken så det sang etter (ville egentlig ikke ha noe maske for jeg fikk helt panikk inni der)
Overlegen kom å ga med beskjed om at det måtte brukes vakum. De stresset lenge for å sette den på plass på hodet til babyen. Nå husker jeg ikke mer..... bare at legen sa "nå klipper jeg!!" Lå vistnok å trykket i enda en time og så husker jeg legen sa til meg. "OK Jeanett!! Nå er det opp til deg. Nå må du gjøre akkurat som jeg sier. Når jeg sier press så presser du alt du greier. Når jeg sier stopp så MÅ du slutte å presse"
Jeg nikket. Han skreik PRESS!! Jeg presset som en idiot og fant plutselig helt nye krefter. STOPP!! sa han jeg stoppet og kikket ned. Der så jeg en liten lilla bylt i hendene hans. Husker ikke noe smerte nå. Men sambo har fortalt at de så at jeg hadde så vondt at legen ropte på jordmor å sa hun måtte forte seg å gi meg ungen. Jeg fikk den lille skjønne jenta mi opp på magen. hun skrek som en liten sau husker jeg fordi hun var så kald at stemmen hennes skalv.Jeg kikket opp på sambo og tårene sprutet. han grein, jeg grein, mamma grein og lille Julie grein. Da var klokken blitt 16.41.
De pakket henne inn i tepper og begynnte å sy meg. De sydde i 45 min. Det var en kvinnelig lege som gjorde dette. Hun sa at overlegen bare skulle se på det før hun sydde seg helt ferdig. Overlegen var ikke fornøyd med jobben å de måtte legge meg i narkose og gjøre alt på nytt. Hadde revnet hele veien innvendig og blitt klippet så langt det gikk så hvor mange sting det ble vet jeg ikke.
Etter ett par timer var jeg oppe på rommet igjenn og vi var blitt en liten lykkelig familie. Har ikke lyst til å føde igjenn men angrer IKKE!!!
Jeg elsker det lille trollet over alt på denne jord!! Hun er helt fantastisk!!!
Det hele startet med at jeg våknet torsdag 09.03 kl 05.30 med sterke sammentrekninger. Fikk ikke sove så jeg sto opp og gikk i ring på stue-gulvet.
Utover dagen ble det bare værre og værre men klarte til slutt og sove ca 1 time (duppet av mellom hver rie)
Begynnte etterhvert å ta tiden for å se om det var regelmessig. De kom tett og kom mellom 3-8 min hele tiden.
Kl. 15.30 dro sambo på jobb. Jeg regnet med at det ville stoppe opp igjenn for det har det gjort MANGE ganger før. Sambo tok det også med ro og regnet ikke med at noe skulle skje.
Han kom hjem kl 23. Vi satte oss og spilte litt kort og pratet litt. Riene ble bare sterkere og sterkere. Fannt ut at det å legge seg var helt umulig. når kl var ca 03.15 diskuterte vi om vi skulle ringe inn på føden. Vi hadde tatt tiden i ca en time og riene kom med ca 5 min mellomrom. Jeg la meg litt i sofaen og kjennte det begynnte å renne mellom bena..... "oi" sa jeg. "Jeg tror du må hente ett håndkle til meg vennen min for nå går vannet" Sambo skvatt opp å løp ut på badet. Når han kom tilbake kikket jeg opp på han og smilte. "nå skal vi bli foreldre" sa jeg. Jeg var så glad at hele kroppen ristet. Jeg ringte til mamma siden hun skulle kjøre oss. Det var en helt forferdelig biltur!!!! Den tok ca 45 min men det kjenntes ut som ett år!!
Vi var inne på føden ca kl 04.30. Der tok vi en CTG og fikk utdelt en fødestue. Jeg hadde liten åpning men var helt moden (heldigvis)
Etterhvert som riene tok seg mere og mere opp ville jeg gå i dusjen. Det var helt FANTASTISK!!!! Dusjen ble min beste venn de neste timene.... men etter en stund fikk jeg beskjed om å skru av dusjen å legge meg slik at de fikk sjekket åpningen. Den var på 5 cm. Jeg gikk frem og tilbake med prekestolen og hang å dinglet over den som ett slips hver gang det kom en rie.
Så var det tid for epidural... og helvete var løs!! Husker ikke tid eller sted etter dette... Men fikk epidural (den var ikke vond å sette i det hele tatt!!!!) men den dumme driten virka ikke!! Så stoppet riene opp på grunn av epiduralen. Jeg hadde 9,5 cm åpning å fikk trykketrang delux!! Fikk selfølgelig ikke lov til å trykke. Tror det var nå jeg fikk drypp for å sette igang riene igjenn slik at den siste 0,5 cm skulle åpne seg... Men det skjedde ikke!! Pressriene kom så og si uten pause. Fikk beskjed om å skrike
isteden for å presse. Å jeg skreik!!! Som en stukken gris!!! Plutselig ser jeg opp å da var mamma også inne på fødestua. Hun skulle egentlig vente på gangen. Men der og da så dreit jeg i det. Var bare glad for at hun var der.
Jeg lå å skreik i 2 timer med pressrier uten å kunne presse. Det kjenntes ut som om hele kroppen vrengte seg.
De prøvde å tøye og tøye med det gikk ikke. Plutelig sank pulsen på babyen til under 50. Da våknet jeg fra min lille transe og pustet i O2 masken så det sang etter (ville egentlig ikke ha noe maske for jeg fikk helt panikk inni der)
Overlegen kom å ga med beskjed om at det måtte brukes vakum. De stresset lenge for å sette den på plass på hodet til babyen. Nå husker jeg ikke mer..... bare at legen sa "nå klipper jeg!!" Lå vistnok å trykket i enda en time og så husker jeg legen sa til meg. "OK Jeanett!! Nå er det opp til deg. Nå må du gjøre akkurat som jeg sier. Når jeg sier press så presser du alt du greier. Når jeg sier stopp så MÅ du slutte å presse"
Jeg nikket. Han skreik PRESS!! Jeg presset som en idiot og fant plutselig helt nye krefter. STOPP!! sa han jeg stoppet og kikket ned. Der så jeg en liten lilla bylt i hendene hans. Husker ikke noe smerte nå. Men sambo har fortalt at de så at jeg hadde så vondt at legen ropte på jordmor å sa hun måtte forte seg å gi meg ungen. Jeg fikk den lille skjønne jenta mi opp på magen. hun skrek som en liten sau husker jeg fordi hun var så kald at stemmen hennes skalv.Jeg kikket opp på sambo og tårene sprutet. han grein, jeg grein, mamma grein og lille Julie grein. Da var klokken blitt 16.41.
De pakket henne inn i tepper og begynnte å sy meg. De sydde i 45 min. Det var en kvinnelig lege som gjorde dette. Hun sa at overlegen bare skulle se på det før hun sydde seg helt ferdig. Overlegen var ikke fornøyd med jobben å de måtte legge meg i narkose og gjøre alt på nytt. Hadde revnet hele veien innvendig og blitt klippet så langt det gikk så hvor mange sting det ble vet jeg ikke.
Etter ett par timer var jeg oppe på rommet igjenn og vi var blitt en liten lykkelig familie. Har ikke lyst til å føde igjenn men angrer IKKE!!!
Jeg elsker det lille trollet over alt på denne jord!! Hun er helt fantastisk!!!