lissom
Forumet er livet
Jeg våkna kl 0352 3.mai og kjente at det var noe på gang... Hadde rier, og de var ganske hyppige, ca 5 min mellom hver, og de varte 40-45sek. Ringte til føden for å høre om jeg skulle komme inn, men de mente jeg skulle vente til de varte ett minutt.
Timene sneglet seg av gårde, vi sendte Karoline i barnehagen og gav beskjed om at det kanskje ikke var vi som kom og hentet henne... Men det var det jo... Vi grilla på ettermiddagen, og mens vi spiste måtte jeg inn og holde meg fast i bordet med ca 3-4 min mellomrom, for det var så vondt.. Klynket og bar meg, så hadde ikke så lyst å stå på verandaen med massevis av naboer rundt.. tihi..
Da klokka ble fem sa jeg at jeg ville inn på sykehuset bare for å sjekke om riene funket, eller om jeg fortsatt ikke hadde noen åpning... Vi tok med sykehusbagen og bagen til Karoline og dro opp på sykehuset. De som skulle passe Karoline fikk beskjed om at noe var på gang og at hun nok kom til å komme til dem utover kvelden en gang..
Når vi kom på sykehuset gikk jeg inn aleine mens mannen min gikk for å parkere, og jordmora som satt i skranken lurte på om jeg kom for journalskriving? Nei, jeg tror jeg skal føde litt, svarte jeg...[8|] Jeg kom inn på et undersøkelsesrom og skulle registrere riene og hjertelyden, men jordmora mente at det ikke var rier for de ble ikke ordentlig registrert... så etter en halvtime kjente hun på åpningen, den var 3 cm, så jeg kunne velge selv om jeg ville dra hjem eller ikke, for det var nok en stund igjen. Jeg sa jeg ville komme inn og ligge i et badekar, for det hadde hjulpet veldig godt forrige gang, riene ble mindre vonde og det gikk kjappere. Det tok litt tid før hun forstod dette, det virket som hun helst ville at jeg skulle dra hjem, men jeg nektet (hadde hørt om så mange som ble sendt hjem med 2.mann og født på badet eller stua..[&:]). Fikk beskjed om at da måtte jeg love å føde før kvelden var omme... Ble egentlig ganske fornærma akkurat der og da, man kan jo ikke styre sånt, men har skjønt i ettertid at det vel var ment på spøk...[8|][:)]
Så vi fikk et rom, men jeg fikk ikke komme opp i badekaret før mannen min hadde vært avgårde med Karoline, de ville ikke ha meg aleine oppi der... Jeg sa at Karoline kunne være der en time, så kunne mannen min kjøre avgårde med henne. Men det ble så kaos, hun var jo overalt og prata hull i hodet på meg, så etter en halvtime kasta jeg de ut.. hehe[8D]. Etter ca en time kom mannen min tilbake og ENDELIG fikk jeg ligge i badekaret!! Det hjalp masse, men det var fortsatt vondt. Syntes det var skremmende at riene var så vonde, kunne ikke huske det fra sist. Men jeg tror det er fordi de var mye mer effektive enn sist...
Da jordmora skulle gå av vakt kl halv elleve, mente hun jeg hadde lenge igjen, og regnte med hun kom til å se meg igjen morgenen etter. Vi fikk ny jordmor, og jeg spurte om det gikk an å prøve akupunktur, eller om jeg snart kunne få lystgass, for det begynte å ta seg voldsomt opp... Hun som kunne ta akupunktur var opptatt, men lystgassen ble satt på , og... DER ble jeg dritings, og alt ble kaos.. Jeg lo og grein om hverandre og sa så mye tull at mannen min er helt flau over meg (tihi[:D]). Jeg fikk på et tidspunkt beskjed om å gå på do og tisse, men det var vanskelig fordi jeg hadde så lite opphold mellom riene og orket ikke tanke på rier uten lystgass... Kom meg til slutt på do, holdt på å løpe på ganga naken med badekåpa på snei, mista vel litt av hemningene av den lystgassen...[:)] Jeg sleit med å komme opp i badekaret igjen, for jeg fikk ikke tid mellom lystgassen... Ble liggende litt på senga til jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke kom meg opp i badekaret, måtte jeg føde i senga, og det fikk fart på meg!!
Husker ikke så mye mer, bare at jeg skreik mye mer enn jeg hadde tenkt, og at jeg var overrasket over hvor vondt det var, kunne ikke huske det var så vondt sist.. Når pressriene kom, kjente jeg hodet presse mellom beina mine, og jeg husker jeg sa noe om at "det var som å ha en melon mellom beina"... (Huff, den lystgassen, igjen...[:)]) Og så sa jeg at jeg ville stoppe nå og ta en måneds ferie....[8D] Tre ganger var hodet nesten ute (kjentes det ut som) før jeg fikk pressa det så langt ut at det ikke "skvatt" tilbake når jeg slutta presse. I papierene mine står det at jeg hadde pressrier i 6 min, det føltes som en time, minst!! Når hodet var ute, måtte jeg virkelig ta meg sammen for å presse ut resten av kroppen, men det var en helt herlig lettet følelse når jeg kjente at babyen min var ute! Klokka var da 2353 og jeg hadde født før kvelden var omme, som jeg hadde "lovet"[:D]
Gjennom alt dette må jeg bare berømme mannen min for innsatsen, han satt ved siden av meg hele tiden, hjelp med lystgassen og holdt meg i hendene og oppmuntret meg (akkurat som han hadde fått beskjed om på forhånd...[;)]) Jeg orker ikke tanken på å skulle ha kommet gjennom dette uten han!!
Fikk henne opp på magen, og oppdaget at hun var prikk lik Karoline når hun ble født!! Trodde bare hun var mindre, men det var hun ikke... 3340g og 48 cm, litt større enn Karoline, faktisk (3224g, 48 cm)[:)] Jeg var så lykkelig, og har aldri vært så glad i mannen min som akkurat da[:)][;)]
Syntes fødselen min alt i alt var en spennende og morsom opplevelse, selv om det kanskje ikke kommer frem her.. Håper det ikke var siste gang[:D]
Timene sneglet seg av gårde, vi sendte Karoline i barnehagen og gav beskjed om at det kanskje ikke var vi som kom og hentet henne... Men det var det jo... Vi grilla på ettermiddagen, og mens vi spiste måtte jeg inn og holde meg fast i bordet med ca 3-4 min mellomrom, for det var så vondt.. Klynket og bar meg, så hadde ikke så lyst å stå på verandaen med massevis av naboer rundt.. tihi..
Da klokka ble fem sa jeg at jeg ville inn på sykehuset bare for å sjekke om riene funket, eller om jeg fortsatt ikke hadde noen åpning... Vi tok med sykehusbagen og bagen til Karoline og dro opp på sykehuset. De som skulle passe Karoline fikk beskjed om at noe var på gang og at hun nok kom til å komme til dem utover kvelden en gang..
Når vi kom på sykehuset gikk jeg inn aleine mens mannen min gikk for å parkere, og jordmora som satt i skranken lurte på om jeg kom for journalskriving? Nei, jeg tror jeg skal føde litt, svarte jeg...[8|] Jeg kom inn på et undersøkelsesrom og skulle registrere riene og hjertelyden, men jordmora mente at det ikke var rier for de ble ikke ordentlig registrert... så etter en halvtime kjente hun på åpningen, den var 3 cm, så jeg kunne velge selv om jeg ville dra hjem eller ikke, for det var nok en stund igjen. Jeg sa jeg ville komme inn og ligge i et badekar, for det hadde hjulpet veldig godt forrige gang, riene ble mindre vonde og det gikk kjappere. Det tok litt tid før hun forstod dette, det virket som hun helst ville at jeg skulle dra hjem, men jeg nektet (hadde hørt om så mange som ble sendt hjem med 2.mann og født på badet eller stua..[&:]). Fikk beskjed om at da måtte jeg love å føde før kvelden var omme... Ble egentlig ganske fornærma akkurat der og da, man kan jo ikke styre sånt, men har skjønt i ettertid at det vel var ment på spøk...[8|][:)]
Så vi fikk et rom, men jeg fikk ikke komme opp i badekaret før mannen min hadde vært avgårde med Karoline, de ville ikke ha meg aleine oppi der... Jeg sa at Karoline kunne være der en time, så kunne mannen min kjøre avgårde med henne. Men det ble så kaos, hun var jo overalt og prata hull i hodet på meg, så etter en halvtime kasta jeg de ut.. hehe[8D]. Etter ca en time kom mannen min tilbake og ENDELIG fikk jeg ligge i badekaret!! Det hjalp masse, men det var fortsatt vondt. Syntes det var skremmende at riene var så vonde, kunne ikke huske det fra sist. Men jeg tror det er fordi de var mye mer effektive enn sist...
Da jordmora skulle gå av vakt kl halv elleve, mente hun jeg hadde lenge igjen, og regnte med hun kom til å se meg igjen morgenen etter. Vi fikk ny jordmor, og jeg spurte om det gikk an å prøve akupunktur, eller om jeg snart kunne få lystgass, for det begynte å ta seg voldsomt opp... Hun som kunne ta akupunktur var opptatt, men lystgassen ble satt på , og... DER ble jeg dritings, og alt ble kaos.. Jeg lo og grein om hverandre og sa så mye tull at mannen min er helt flau over meg (tihi[:D]). Jeg fikk på et tidspunkt beskjed om å gå på do og tisse, men det var vanskelig fordi jeg hadde så lite opphold mellom riene og orket ikke tanke på rier uten lystgass... Kom meg til slutt på do, holdt på å løpe på ganga naken med badekåpa på snei, mista vel litt av hemningene av den lystgassen...[:)] Jeg sleit med å komme opp i badekaret igjen, for jeg fikk ikke tid mellom lystgassen... Ble liggende litt på senga til jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke kom meg opp i badekaret, måtte jeg føde i senga, og det fikk fart på meg!!
Husker ikke så mye mer, bare at jeg skreik mye mer enn jeg hadde tenkt, og at jeg var overrasket over hvor vondt det var, kunne ikke huske det var så vondt sist.. Når pressriene kom, kjente jeg hodet presse mellom beina mine, og jeg husker jeg sa noe om at "det var som å ha en melon mellom beina"... (Huff, den lystgassen, igjen...[:)]) Og så sa jeg at jeg ville stoppe nå og ta en måneds ferie....[8D] Tre ganger var hodet nesten ute (kjentes det ut som) før jeg fikk pressa det så langt ut at det ikke "skvatt" tilbake når jeg slutta presse. I papierene mine står det at jeg hadde pressrier i 6 min, det føltes som en time, minst!! Når hodet var ute, måtte jeg virkelig ta meg sammen for å presse ut resten av kroppen, men det var en helt herlig lettet følelse når jeg kjente at babyen min var ute! Klokka var da 2353 og jeg hadde født før kvelden var omme, som jeg hadde "lovet"[:D]
Gjennom alt dette må jeg bare berømme mannen min for innsatsen, han satt ved siden av meg hele tiden, hjelp med lystgassen og holdt meg i hendene og oppmuntret meg (akkurat som han hadde fått beskjed om på forhånd...[;)]) Jeg orker ikke tanken på å skulle ha kommet gjennom dette uten han!!
Fikk henne opp på magen, og oppdaget at hun var prikk lik Karoline når hun ble født!! Trodde bare hun var mindre, men det var hun ikke... 3340g og 48 cm, litt større enn Karoline, faktisk (3224g, 48 cm)[:)] Jeg var så lykkelig, og har aldri vært så glad i mannen min som akkurat da[:)][;)]
Syntes fødselen min alt i alt var en spennende og morsom opplevelse, selv om det kanskje ikke kommer frem her.. Håper det ikke var siste gang[:D]
