Da har jeg endelig noen minutter til å sette meg ned foran PC'n! Jammen er det hektisk de første dagene! Tusen takk for alle gratulasjoner jenter!! Og takk tullan som holder styr for meg og sendte linkene [:D]
Onsdag 25.04 kl kl 06.00 våknet jeg som vanlig av at samboeren min skulle på jobb. Kjente som vanlig murringen i ryggen. Hadde hatt litt rier på tirsdag så tenkte ikke mer over det. Denne dagen skulle jeg ringe føden og sette opp overtidkontroll. Ringte dit halv ni og fikk beskjed om å komme opp torsdag kl halv 9. Etter at jeg hadde lagt på synes jeg det ble vondere og vondere i ryggen, gikk i dusjen og fikk varme. Det hjalp men ble vondt igjen like etterpå. Siden jeg har hatt så mye maserier tenkte jeg at det er sikkert det denne gangen også. Og vært på føden til registrering flere ganger og hatt rier som har stoppet opp. Derfor la jeg meg bare i senga. Men verre ble det... Kl 14.00 ringte jeg føden, da var det 5 min mellom hver ri og så tette hadde dem ikke vært før. Da fikk jeg beskjed om å komme opp. Jeg dro og tenkte "sikkert ikke noe nå heller". Joda, da jeg kom dit hadde det blitt 1 cm åpning og riene var kraftige med 4-5 min mellom. Endelig åpning tenkte jeg!!! Fikk velge om jeg ville være der eller dra hjem siden jeg bor ved siden av sykehuset. Jeg dro hjem og skulle komme tilbake hvis det ble vondere og tettere. Jeg ville gjerne være hjmme så lenge som mulig! Kl 9 på kvelden var det så vondt at da måtte jeg dra! Samboeren skjønte nok at nå er det virkelig i gang. Da vi kom opp dit var det stakkar 2 cm åpning... Og vondt som et uvær! Pulsen til oliver begynte også å bli litt høy. Da var det å prøve badekar, så vidt jeg fikk siden han hadde litt høy puls. Men badekar var ikke noe for meg! Så ble jeg lagt på fødestue. Satte på registrering. Da hadde riene blitt enda tettere og vondere. De kom så tett at jeg rakk ikke roe meg eller noe før neste kom! Da fikk jeg lystgass. Kl 11.00 var det tre cm åpning!! Og pulsen til oliver altfor høy. Plutselig var det masse leger og folk der og de sa vi antagelig måtte ta KS. Det ville jeg ikke. Men var litt tidlig med epidural siden jeg hadde liten åpning. Men så sa den ene legen at vi setter allikvel, kanskje den hjelper å roe riene siden de var så intense. Jeg fikk epidural, riene roet seg litt og pulsen til Oliver gikk ned til normalt! Så tydelig at han ble stresset av at jeg stresset! Det var fortsatt et helvete av smerte synes jeg, men det viktigste var at Oliver hadde det bra! Kl halv fem var det 9 cm åpning. Den siste var det lenge å vente på. Da pressriene endelig startet kl kvart over 5 ca sa jordmor at jeg måtte presse det jeg klarte men at de måtte hjelpe han ut med vakum/sugekopp. Kl 06.04 var han endelig ute og vi var plutselig en lykkelig familie på 3![:)]
Fødselen var et mareritt synes jeg, men vel verdt det og jeg gjør det igjen!! For opplevelsen og følelsene når Oliver ble lagt på brystet for første gang kan ikke beskrives med ord eller sammenlignes med noe!!
Onsdag 25.04 kl kl 06.00 våknet jeg som vanlig av at samboeren min skulle på jobb. Kjente som vanlig murringen i ryggen. Hadde hatt litt rier på tirsdag så tenkte ikke mer over det. Denne dagen skulle jeg ringe føden og sette opp overtidkontroll. Ringte dit halv ni og fikk beskjed om å komme opp torsdag kl halv 9. Etter at jeg hadde lagt på synes jeg det ble vondere og vondere i ryggen, gikk i dusjen og fikk varme. Det hjalp men ble vondt igjen like etterpå. Siden jeg har hatt så mye maserier tenkte jeg at det er sikkert det denne gangen også. Og vært på føden til registrering flere ganger og hatt rier som har stoppet opp. Derfor la jeg meg bare i senga. Men verre ble det... Kl 14.00 ringte jeg føden, da var det 5 min mellom hver ri og så tette hadde dem ikke vært før. Da fikk jeg beskjed om å komme opp. Jeg dro og tenkte "sikkert ikke noe nå heller". Joda, da jeg kom dit hadde det blitt 1 cm åpning og riene var kraftige med 4-5 min mellom. Endelig åpning tenkte jeg!!! Fikk velge om jeg ville være der eller dra hjem siden jeg bor ved siden av sykehuset. Jeg dro hjem og skulle komme tilbake hvis det ble vondere og tettere. Jeg ville gjerne være hjmme så lenge som mulig! Kl 9 på kvelden var det så vondt at da måtte jeg dra! Samboeren skjønte nok at nå er det virkelig i gang. Da vi kom opp dit var det stakkar 2 cm åpning... Og vondt som et uvær! Pulsen til oliver begynte også å bli litt høy. Da var det å prøve badekar, så vidt jeg fikk siden han hadde litt høy puls. Men badekar var ikke noe for meg! Så ble jeg lagt på fødestue. Satte på registrering. Da hadde riene blitt enda tettere og vondere. De kom så tett at jeg rakk ikke roe meg eller noe før neste kom! Da fikk jeg lystgass. Kl 11.00 var det tre cm åpning!! Og pulsen til oliver altfor høy. Plutselig var det masse leger og folk der og de sa vi antagelig måtte ta KS. Det ville jeg ikke. Men var litt tidlig med epidural siden jeg hadde liten åpning. Men så sa den ene legen at vi setter allikvel, kanskje den hjelper å roe riene siden de var så intense. Jeg fikk epidural, riene roet seg litt og pulsen til Oliver gikk ned til normalt! Så tydelig at han ble stresset av at jeg stresset! Det var fortsatt et helvete av smerte synes jeg, men det viktigste var at Oliver hadde det bra! Kl halv fem var det 9 cm åpning. Den siste var det lenge å vente på. Da pressriene endelig startet kl kvart over 5 ca sa jordmor at jeg måtte presse det jeg klarte men at de måtte hjelpe han ut med vakum/sugekopp. Kl 06.04 var han endelig ute og vi var plutselig en lykkelig familie på 3![:)]
Fødselen var et mareritt synes jeg, men vel verdt det og jeg gjør det igjen!! For opplevelsen og følelsene når Oliver ble lagt på brystet for første gang kan ikke beskrives med ord eller sammenlignes med noe!!