Mphljb
Flørter med forumet
Hei alle sammen
Nå er lille jenta mi 14 dager gammel i dag og det er 1 uke siden vi kom hjem fra sykehuset. Her er min fødselshistorie:
6 februar ankom jeg, "magen min" og mannen min sykehuset. Jeg var så spent, nervøs, redd, glad, lykkelig... ALLE følelser på en gang. Jeg ble tatt i mot av jordmoren som skulle følge oss hele veien igjennom. Hun skulle først sette veflon (nål/kanyle sak i hånda mi, vet ikke helt hva det heter) og kateter. Jeg hadde grudd meg litte granne til det for å si det sånn, med min lille frykt for sprøyter :) Aller først så kjente hun en gang til på magen og lille jenta vår lå fremdeles i sete. Kateteret var "interessant" å få satt, men ikke vondt. Veflon tingen, ikke vond den heller, bare jeg som blir kvalm og varm av sprøyter :)
Så der lå jeg da på sykehus sengen med mannen min ved min side, lille jenta som sparket masse i magen nå (tror hun merket på meg at noe virkelig var på gang) og en urinpose liggende på gulvet -ler-.
Så da var det bare å vente.. dette var vel rundt klokka 0900 og ikke før nærmere 12.30 kom jordmoren inn å "hentet" oss... Tiden gikk både fort og sakte.. Det snodigste var at før dette hadde jordmoren gjort i stand sengen til lille jenta så den stod vedsiden av oss inne på rommet.
Så ble jeg trillet ned mot operasjonstua... herregud jeg gråt!!! Jeg var så redd for selve operasjonen, så rar følelse å vite at nå skulle jeg treffe barnet mitt.. ALT! Gråt og gråt! Så skulle det "skummle" skje.. jeg skulle få satt spinalen! Men jeg merket den ikke engang!!!! Helt mekelig, og det hadde jeg grudd meg til.. må nesten le litt :) :)
Så kom mannen min inn i en grønn frakk og satt seg på en stol sånn at vi så rett inn i øynene på hverandre.. jeg gråt mer.. de spurte om jeg var klar og jeg lo nervøst husker jeg :) :) veeeldig klar.. nei.. kanskje.. jo... :) :) hehe.. jeg merket jo at de drev på med noe ved magen min, men ikke noe mer enn det.. bedøvelsen var MEGET effektiv for å si det sånn! Og plutselig hørte jeg legen si (jeg fikk ikke med meg hvor mange som var der eller hvem som var hvem, jeg var i min egen transe!!) 13.26!!! Og så hørte jeg ett skrik!!! Det var jenta mi!!! Herregud for en vannvittig følelse!!!!! Jordmoren kom rundt og jeg fikk sett jenta mi for aller første gang! hun var NYDELIG! fikk gitt henne en klem før jordmoren tok henne med for å vaske av henne litt fett og blod. Så kom hun inn igjen.. Jeg fikk kost med jenta mi.. gråt værre! Så gikk jordmor, pappa og lille jenta ut av rommet for å stelle mens jeg ble sydd igjen...
Ble da litt kvalm og brakk med,men det ordnet de fort :) Legen ba meg slappe av og lukke øynene mens de sydde igjen siden det ville ta 30 minutter. SOVE? Slappe av? -ler-. Jeg var helt gira.. fått jenta mi! Jeg lå med vide åpne øyne og slappet ikke av før jeg hadde mann og lille jenta mi hos meg ca 1 time etterpå :) :)
Jeg kunne ikke hatt en bedre fødselsoplevelse!!! den ble perfekt!!!!!!!
Den lille skal hete; Danielle Cyan
Nå er lille jenta mi 14 dager gammel i dag og det er 1 uke siden vi kom hjem fra sykehuset. Her er min fødselshistorie:
6 februar ankom jeg, "magen min" og mannen min sykehuset. Jeg var så spent, nervøs, redd, glad, lykkelig... ALLE følelser på en gang. Jeg ble tatt i mot av jordmoren som skulle følge oss hele veien igjennom. Hun skulle først sette veflon (nål/kanyle sak i hånda mi, vet ikke helt hva det heter) og kateter. Jeg hadde grudd meg litte granne til det for å si det sånn, med min lille frykt for sprøyter :) Aller først så kjente hun en gang til på magen og lille jenta vår lå fremdeles i sete. Kateteret var "interessant" å få satt, men ikke vondt. Veflon tingen, ikke vond den heller, bare jeg som blir kvalm og varm av sprøyter :)
Så der lå jeg da på sykehus sengen med mannen min ved min side, lille jenta som sparket masse i magen nå (tror hun merket på meg at noe virkelig var på gang) og en urinpose liggende på gulvet -ler-.
Så da var det bare å vente.. dette var vel rundt klokka 0900 og ikke før nærmere 12.30 kom jordmoren inn å "hentet" oss... Tiden gikk både fort og sakte.. Det snodigste var at før dette hadde jordmoren gjort i stand sengen til lille jenta så den stod vedsiden av oss inne på rommet.
Så ble jeg trillet ned mot operasjonstua... herregud jeg gråt!!! Jeg var så redd for selve operasjonen, så rar følelse å vite at nå skulle jeg treffe barnet mitt.. ALT! Gråt og gråt! Så skulle det "skummle" skje.. jeg skulle få satt spinalen! Men jeg merket den ikke engang!!!! Helt mekelig, og det hadde jeg grudd meg til.. må nesten le litt :) :)
Så kom mannen min inn i en grønn frakk og satt seg på en stol sånn at vi så rett inn i øynene på hverandre.. jeg gråt mer.. de spurte om jeg var klar og jeg lo nervøst husker jeg :) :) veeeldig klar.. nei.. kanskje.. jo... :) :) hehe.. jeg merket jo at de drev på med noe ved magen min, men ikke noe mer enn det.. bedøvelsen var MEGET effektiv for å si det sånn! Og plutselig hørte jeg legen si (jeg fikk ikke med meg hvor mange som var der eller hvem som var hvem, jeg var i min egen transe!!) 13.26!!! Og så hørte jeg ett skrik!!! Det var jenta mi!!! Herregud for en vannvittig følelse!!!!! Jordmoren kom rundt og jeg fikk sett jenta mi for aller første gang! hun var NYDELIG! fikk gitt henne en klem før jordmoren tok henne med for å vaske av henne litt fett og blod. Så kom hun inn igjen.. Jeg fikk kost med jenta mi.. gråt værre! Så gikk jordmor, pappa og lille jenta ut av rommet for å stelle mens jeg ble sydd igjen...
Ble da litt kvalm og brakk med,men det ordnet de fort :) Legen ba meg slappe av og lukke øynene mens de sydde igjen siden det ville ta 30 minutter. SOVE? Slappe av? -ler-. Jeg var helt gira.. fått jenta mi! Jeg lå med vide åpne øyne og slappet ikke av før jeg hadde mann og lille jenta mi hos meg ca 1 time etterpå :) :)
Jeg kunne ikke hatt en bedre fødselsoplevelse!!! den ble perfekt!!!!!!!
Den lille skal hete; Danielle Cyan
Gratulerer så mye!
);self.focus();)