SoYupi
Flørter med forumet
Vi var så glad at vi klarte å bli gravid etter 2 år med prøving og IVFer og vi var så knust etter ultralydbilder i uke 11. Det viste seg Hygrom rundt hele babyen. Nakkeforhold 7-9mm. Jeg tok nipt test sammen dagen. Fikk heldigvis morkakeundersøkelsen en dag før vi reiste på ferie og jeg måtte reise til Bergen for å ta prøven. Vi reiste til Tyskland neste dagen. Broren min skulle gifte seg. En dag før bryllupet fikk mannen og jeg resultatet av Nipt test som var høy risiko for trisomi 21. Vi kunne ikke snakke med familien om det. Vi har ikke sagt noe om at vi er gravid etc og jeg vet ikke om vi kan snakke om det en dag. Etter en uke i ferie fikk vi resultater fra morkakeprøve som bekreftet trisomi 21. Ferien var ødelagt men jeg kunne ikke reise tilbake til Norge. Heldigvis fikk jeg samtale før abort same dagen da vi kom hjem.
Samtale gikk 2minutter. Jeg fikk bare tablett og beskjed at jeg skal komme til sykehuset på mandagen klokka 9. Ingen undersøkelse. Jeg var allerede i uke 16+5 men fikk ikke bekreftelse.
Jeg visste ikke hva jeg skal ta meg meg til sykehuset. Jeg hadde ønske å ikke ta noen bilder av babyen. Jeg ønsket avstand mot barn og ønsket å ikke vite kjønn. Jeg tok med meg klær for å skifte, tannbørste etc, bind, 1 drikkeflasker, snacks og boller, mobiltelefon, håndklær.
På sykehuset og under prosessen har jeg savnet: Våtservietter og gummi tøfler til bad
På mandag klokka 9 ble jeg innlagt. Var allerede uke 17+1. Rett i begynnelsen på sykehuset fikk jeg gråteanfall pga. det var flere bilder av babyer og fødsler med happy mama og Papa. Legen hentet meg snart og jeg fikk et eget rom. Legen var alene og ingenting var klart. Han hentet noen bind og andre ting og begynte å måle de vanlige parameter. Klokken 10 fikk jeg smertestillende tabletter og tabletter i skjeden. Da begynte det ventetiden. Jeg var alene fram til klokken 13 og ingenting hadde skjedd. Klokken 13 fikk jeg neste runde med tabletter. Ingenting hadde skjedd og jeg var alene til klokken 15. Da kom en jordmor og hun forklarte meg at legen gikk hjem og hun overtar kvelden. Jeg har bedt om mat og heldigvis fikk jeg noen middag. Klokken 16 fikk jeg en undersøkelse av jordmor som viste at tabletter var ikke oppløst. Så 6 timer ventetid for ingenting.
Klokken 16 fikk jeg sterkere medisiner oralt.
Kramper begynte klokken 18.
Jeg var glad at jeg hadde den flaska med vann med meg. Jeg var ganske mye alene og måtte klare meg selv. Klokken 18:30 hadde jeg så store smerter jeg måtte nesten skrike. Jeg valgte å bruke nødknapp.
Dere må vite når dere trykker nødknapp betyr det ikke at folk kommer umiddelbart. Jeg måtte vente en halvtime før jeg kunne be om mer smertestillende medisiner. Klokken 19 fikk jeg medisiner. Men jeg hadde fortsatt store kramper. Den tar sikkert en halvtime til før medisiner virker… i alle fall kjente jeg ikke noe forbedring.
Klokken 19:35 kom babyen. Jeg visste ikke at dette var babyen. Jeg følte bare at det kom noe ut av meg med mye væske. Jeg løp på toalettet og da hang babyen mellom to verden. Jeg dro babyen ut og hadde heldigvis en bekken til toalettstol hvor jeg kunne legge den inn.
Jeg ringte nødknapp og det tok igjen en halvtime før en sykepleier kom inn. Jeg hadde fortsatt store smerter. Hun mente at morkaken var ikke ute. Jeg måtte kaste opp på grunn av tabletter. Jeg har bed om mer smertestillende tabletter og fikk den heldigvis. Morkake kom klokken 21. Med mye blod. Jeg måtte sitte halvtime på do før jeg klarte å ta bind på meg.
Det kom så mye blod og det ran bare. Blod over alt. Jeg har savnet våtservietter. Heldigvis hadde de noe servietter for porselen. Jeg måtte rense toalettet.
Smertestillende middel virket endelig. Men 3 timer var jeg uten midler og det var så vondt.
Jordmoren har ikke kommet til meg. Siste gang hun var hos meg var klokken 16 for å gi tabletter. Klokken 22 kunne jeg endelig sove når de hentet morkaken. Før har jeg spist litt snacks som jeg hadde med meg.
Natten var egentlig bra. Var klokken 3 våken men har sovet til klokken 7. Jeg visste ikke om det skulle komme noen folk for å se etter meg. Jeg var føste gang i sykehus i Norge. I Tyskland var jeg noen ganger innlagt og da var det forstørrelse hver 2timer også i natt for å se etter meg. Men ingen kom til meg. Klokken halv 9 tok jeg klær på meg og gikk til frokost.
Det var så vondt å gå. Jeg klarte ikke å spise noe og måtte forlate spiserommet fordi det har kommet en mor med en baby. Jeg fikk gråteanfall igjen. Jeg gikk til rommet og har vasket meg litt. Klokken 9 ringte jeg nødknapp fordi ingen har kommet.
Klokken halv 10 kom en sykepleier og jeg spurte om jeg kan gå hjem. Vi fikset bare sykemelding og jeg fikk smertestillende medisiner med meg. Klokken 10 var jeg på vei hjem. Jeg fikk bare 2 uker med sykemelding. Jeg synes det er veldig lite. Måtte ber om 2 uker, egentlig skulle jeg får bare noen dager.
Når er jeg hjemme og har fortsatt kramper og blødninger. Sover mye. Klarer ikke gjøre noe. Etter ferien klarte vi ikke heller å pakke ut kofferten. Prøver å samle krefter.
Det er rart at det var ingen ultralyd undersøkelser mer før inngrepet. Jeg føler meg straffet og skyldig. Jeg fikk ikke bekreftelse om det var noe galt med babyen. Jeg må stole på resultatet fra prøvene. Ingen lege eller jordmor har snakket med meg. Jeg skal ikke ha noe etterundersøkelser heller eller vet jeg ingenting mer. Ingenting som jeg skal ta hensyn til.
Jeg er knust.
Samtale gikk 2minutter. Jeg fikk bare tablett og beskjed at jeg skal komme til sykehuset på mandagen klokka 9. Ingen undersøkelse. Jeg var allerede i uke 16+5 men fikk ikke bekreftelse.
Jeg visste ikke hva jeg skal ta meg meg til sykehuset. Jeg hadde ønske å ikke ta noen bilder av babyen. Jeg ønsket avstand mot barn og ønsket å ikke vite kjønn. Jeg tok med meg klær for å skifte, tannbørste etc, bind, 1 drikkeflasker, snacks og boller, mobiltelefon, håndklær.
På sykehuset og under prosessen har jeg savnet: Våtservietter og gummi tøfler til bad
På mandag klokka 9 ble jeg innlagt. Var allerede uke 17+1. Rett i begynnelsen på sykehuset fikk jeg gråteanfall pga. det var flere bilder av babyer og fødsler med happy mama og Papa. Legen hentet meg snart og jeg fikk et eget rom. Legen var alene og ingenting var klart. Han hentet noen bind og andre ting og begynte å måle de vanlige parameter. Klokken 10 fikk jeg smertestillende tabletter og tabletter i skjeden. Da begynte det ventetiden. Jeg var alene fram til klokken 13 og ingenting hadde skjedd. Klokken 13 fikk jeg neste runde med tabletter. Ingenting hadde skjedd og jeg var alene til klokken 15. Da kom en jordmor og hun forklarte meg at legen gikk hjem og hun overtar kvelden. Jeg har bedt om mat og heldigvis fikk jeg noen middag. Klokken 16 fikk jeg en undersøkelse av jordmor som viste at tabletter var ikke oppløst. Så 6 timer ventetid for ingenting.
Klokken 16 fikk jeg sterkere medisiner oralt.
Kramper begynte klokken 18.
Jeg var glad at jeg hadde den flaska med vann med meg. Jeg var ganske mye alene og måtte klare meg selv. Klokken 18:30 hadde jeg så store smerter jeg måtte nesten skrike. Jeg valgte å bruke nødknapp.
Dere må vite når dere trykker nødknapp betyr det ikke at folk kommer umiddelbart. Jeg måtte vente en halvtime før jeg kunne be om mer smertestillende medisiner. Klokken 19 fikk jeg medisiner. Men jeg hadde fortsatt store kramper. Den tar sikkert en halvtime til før medisiner virker… i alle fall kjente jeg ikke noe forbedring.
Klokken 19:35 kom babyen. Jeg visste ikke at dette var babyen. Jeg følte bare at det kom noe ut av meg med mye væske. Jeg løp på toalettet og da hang babyen mellom to verden. Jeg dro babyen ut og hadde heldigvis en bekken til toalettstol hvor jeg kunne legge den inn.
Jeg ringte nødknapp og det tok igjen en halvtime før en sykepleier kom inn. Jeg hadde fortsatt store smerter. Hun mente at morkaken var ikke ute. Jeg måtte kaste opp på grunn av tabletter. Jeg har bed om mer smertestillende tabletter og fikk den heldigvis. Morkake kom klokken 21. Med mye blod. Jeg måtte sitte halvtime på do før jeg klarte å ta bind på meg.
Det kom så mye blod og det ran bare. Blod over alt. Jeg har savnet våtservietter. Heldigvis hadde de noe servietter for porselen. Jeg måtte rense toalettet.
Smertestillende middel virket endelig. Men 3 timer var jeg uten midler og det var så vondt.
Jordmoren har ikke kommet til meg. Siste gang hun var hos meg var klokken 16 for å gi tabletter. Klokken 22 kunne jeg endelig sove når de hentet morkaken. Før har jeg spist litt snacks som jeg hadde med meg.
Natten var egentlig bra. Var klokken 3 våken men har sovet til klokken 7. Jeg visste ikke om det skulle komme noen folk for å se etter meg. Jeg var føste gang i sykehus i Norge. I Tyskland var jeg noen ganger innlagt og da var det forstørrelse hver 2timer også i natt for å se etter meg. Men ingen kom til meg. Klokken halv 9 tok jeg klær på meg og gikk til frokost.
Det var så vondt å gå. Jeg klarte ikke å spise noe og måtte forlate spiserommet fordi det har kommet en mor med en baby. Jeg fikk gråteanfall igjen. Jeg gikk til rommet og har vasket meg litt. Klokken 9 ringte jeg nødknapp fordi ingen har kommet.
Klokken halv 10 kom en sykepleier og jeg spurte om jeg kan gå hjem. Vi fikset bare sykemelding og jeg fikk smertestillende medisiner med meg. Klokken 10 var jeg på vei hjem. Jeg fikk bare 2 uker med sykemelding. Jeg synes det er veldig lite. Måtte ber om 2 uker, egentlig skulle jeg får bare noen dager.
Når er jeg hjemme og har fortsatt kramper og blødninger. Sover mye. Klarer ikke gjøre noe. Etter ferien klarte vi ikke heller å pakke ut kofferten. Prøver å samle krefter.
Det er rart at det var ingen ultralyd undersøkelser mer før inngrepet. Jeg føler meg straffet og skyldig. Jeg fikk ikke bekreftelse om det var noe galt med babyen. Jeg må stole på resultatet fra prøvene. Ingen lege eller jordmor har snakket med meg. Jeg skal ikke ha noe etterundersøkelser heller eller vet jeg ingenting mer. Ingenting som jeg skal ta hensyn til.
Jeg er knust.
Jeg føler virkelig med deg
Ingenting jeg sier kan lette sorgen