Min egen lille klagetråd

[LiteFrø]

Okei, nå nærmer det seg jo fødsel for min del også og jeg tenker så klart mer og mer på dette. LIkevel har jeg ikke vært så redd for smertene eller hvordan det skal gå, rett og slett fordi jeg har forsøkt å ha troa på at dette kan jeg klare og at det skal gå fint.
I kveld derimot, var jeg på kaffebesøk sammen med venner og venner av mine venner. Endel folk hvor jeg ikke direkte er venner med alle, men bekjent osv...
Folk vil jo gjerne prate om graviditet og fødsel til andre som er gravide, og utrolig mange av dem bare MÅTTE komme med kommentarer som: "Du skal være glad du ikke vet hva du går til." "Ja, jeg kan ikke si jeg unner deg det du skal gjennom." "Lykke til, du kommer til å trenge det." Ting som det der. Og klart jeg tar det til meg. Stresset og sårbar begynner jeg plutselig å tenke på hva i all verden det er jeg skal gjennom, hva om jeg ikke takler smerten i det hele tatt? Hvordan kan jeg egentlig forberede meg på en smerte som er så forferdelig? Grrr, nå klarer jeg ikke å fokusere slik jeg har frem til nå, og det plager meg, for jeg vil ha en positiv innstilling til fødselen!
Det var det for i kveld, skal prøve å 'glemme' det til i morgen, men jeg setter ikke pris på at folk skal si sånn. Kvinner føder stadig vekk, klart det er smertefullt, men de trenger jo ikke skremme andre med det!

 

[Chihaya]

Okei, nå nærmer det seg jo fødsel for min del også og jeg tenker så klart mer og mer på dette. LIkevel har jeg ikke vært så redd for smertene eller hvordan det skal gå, rett og slett fordi jeg har forsøkt å ha troa på at dette kan jeg klare og at det skal gå fint.
I kveld derimot, var jeg på kaffebesøk sammen med venner og venner av mine venner. Endel folk hvor jeg ikke direkte er venner med alle, men bekjent osv...
Folk vil jo gjerne prate om graviditet og fødsel til andre som er gravide, og utrolig mange av dem bare MÅTTE komme med kommentarer som: "Du skal være glad du ikke vet hva du går til." "Ja, jeg kan ikke si jeg unner deg det du skal gjennom." "Lykke til, du kommer til å trenge det." Ting som det der. Og klart jeg tar det til meg. Stresset og sårbar begynner jeg plutselig å tenke på hva i all verden det er jeg skal gjennom, hva om jeg ikke takler smerten i det hele tatt? Hvordan kan jeg egentlig forberede meg på en smerte som er så forferdelig? Grrr, nå klarer jeg ikke å fokusere slik jeg har frem til nå, og det plager meg, for jeg vil ha en positiv innstilling til fødselen!
Det var det for i kveld, skal prøve å 'glemme' det til i morgen, men jeg setter ikke pris på at folk skal si sånn. Kvinner føder stadig vekk, klart det er smertefullt, men de trenger jo ikke skremme andre med det!

Pust, vennen. Stol på kroppen.
Det er alt du trenger. Fødsel er mest tungt, men bare en brøkdel av livet.
Ta det fra meg som har en fantastisk fødsel og en som har fått meg til å gå i terapi.
Jeg gruer meg til neste, men jeg er klar. Jeg skal jobbe. Pust og stol på deg selv.

 

[Luffa]

Hei, sniker litt jeg (har allerede født for 5mnd siden). Jeg fikk også mange sånne komentarer. Var førstegangs og hadde tenkt at det går som det går, men pga at vesla lå i seteleie i uke 38 fikk jeg jo høre de væste setefødslene som fikk meg nesten til å gråte. Var til vending og den var vellykket, men tenkte likevell at snur hun seg igjen så får det gå som det går. Jeg måtte i grunnen bare sette meg ned og si til meg selv at alle fødsler er ulike og man har flinke folk som er med i gjennom hele fødselen Jeg fikk også flere skrekkhistorier om normale fødsler og som jeg junne klart meg uten...

Det jeg vel prøver å si at din fødselshistorie vil bli helt unik <3 Det er ingen som kan fortelle deg hvordan det blir for deg Hos meg gikk alt bra rask fødsel for å være førstegangs som imponerte jordmor litt

Og det er ganske slemt å skremme førstegangsfødene :/ som sagt så kan de ikke vite hvordan din fødsel blir. Jeg syntes heller du burde glede deg til å møte mageboeren din fordi det er så utrolig deilig etter 9mnd å endelig møte den lille som har turnet og lekt seg i magen. Det er den hærligste følelsen man kan ha tror jeg

 

[CyanC]

Det der er så ubetenksomt og dårlig gjort! Så klart blir det vondt, men kvinner føder hver eneste dag, og ungen må ut! Ingen vet hvordan akkurat din fødsel blir. Man kan bare forberede seg til en viss grad, og så må man ta det som det kommer. Mest sannsynlig kommer det til å gå bra.
Mine tips:
Lytt til din kropp
Lytt til jordmor
Prøv å ikke spenn kroppen, tenk åpen kjeve, åpne hender og prøv å bruk pustende stedet for å hyle (lettere sagt en gjort, men har prøvd en fødsel hvor jeg ikke fikk det til og en hvor jeg klarte det - stor forskjell)

Og: for en mestringsfølelse. Begge gangene har jeg vært så utrolig stolt av meg selv og kroppen min etterpå!

Fødsel er selvfølgelig vondt, men også en unik og veldig stor opplevelse.

Lykke til når dagen kommer!

 

[Snibelsnabel]

Huff, jeg skjønner godt at du ikke liker å høre slike historier. Fullstendig unødvendig å drive med skremsel sånn som det der!! Tullehøner!!

Prøv å finne tilbake til roen, tenk at når fødselen er i gang, så handler det om å være tilstede akkurat i nuet og fokusere på kroppen sin. Den gjør hele jobben selv, du skal bare følge med! Du trenger bare å takle ett steg av fødselen av gangen, en rie av gangen, ikke minst en pause av gangen. Det psykiske spiller en stor rolle her, fordi hvis du blir redd av fødesmertene, så produserer kroppen adrenalin, og det sinker fødselsforløpet (i flg jordmora på et kurs jeg har vært på..)
Fødesmerter er logiske smerter, jeg var aldri redd under min første fødsel. Det finnes smerter og plager i livet som er mye mer slitsomme enn smertene under fødselen. Man vet akkurat hvorfor de er der, og så går de over i det sekundet ungen er ute.

Folk elsker å klage på fødslene sine, det virker som det går sport i å ha hatt den vanskeligste fødselsopplevelsen. Jeg var faktisk ganske overrasket etter sist fødsel, over hvor mange "normale" fødehistorier jeg fikk høre ETTER fødselen - når jeg traff andre barselkvinner. For det er faktisk sånn at de aller, aller fleste fødsler går HELT fint.
Men til alle tider så har damer elsket å snakke om fødsel som "det verste man går gjennom i livet". Tro meg- jeg tar mer enn gjerne 10 fødsler hvis jeg kan slippe å gå gjennom en depresjon igjen , for eksempel. Fødselen er begrenset i både tid og rom, og den er fullstendig logisk. Og så får du en nydelig premie på slutten!

 

[Escarina]

Du vet ikke hva du går til, det er riktig, men det som er sikkert, er at du klarer det. Det er vondt, det er tungt, men det går over. Plutselig er ungen ute, og da er du i mål.
Pust og hør på jordmoren.
Jeg har født 2 ganger, begge gikk helt fint. Og sluttresultatet er verdens beste premie.

 

[LiteFrø]

Jeg skal prøve som dere sier å ta det rolig og finne tilbake til de tankene jeg hadde ang fødsel tidligere. Jeg har hele tiden vært spent. Kanskje jeg er naiv som sier dette, men en del i meg har jeg gledet meg litt til fødsel. Ikke mtp smerte og den delen, men fordi jeg alltid har likt å utfordre meg selv. Presse litt hardere, se hvor langt jeg klarer å strekke meg. Det MÅ jo være en god følsle etterpå. Dessuten føder jo folk flere ganger, så det kan jo ikke være bare ille.
Det går jo bedre i dag, er fortsatt litt nedstemt, men bedre. Og deres oppmuntrende ord hjelper også Bare litt igjen nå og jeg skal fokusere på meg og det positive, også skal jeg holde meg unna disse skravlebøttene som bare fokuserer på det vonde med fødselen...

 

[Snibelsnabel]

Jeg skal prøve som dere sier å ta det rolig og finne tilbake til de tankene jeg hadde ang fødsel tidligere. Jeg har hele tiden vært spent. Kanskje jeg er naiv som sier dette, men en del i meg har jeg gledet meg litt til fødsel. Ikke mtp smerte og den delen, men fordi jeg alltid har likt å utfordre meg selv. Presse litt hardere, se hvor langt jeg klarer å strekke meg. Det MÅ jo være en god følsle etterpå. Dessuten føder jo folk flere ganger, så det kan jo ikke være bare ille.
Det går jo bedre i dag, er fortsatt litt nedstemt, men bedre. Og deres oppmuntrende ord hjelper også Bare litt igjen nå og jeg skal fokusere på meg og det positive, også skal jeg holde meg unna disse skravlebøttene som bare fokuserer på det vonde med fødselen...

Du har lov å glede deg! En ting er sikkert, og det er at du aldri vil glemme fødselen din. Det er ett av livets aller største opplevelser! Det kommer et lite menneske til deg, som du ikke kjenner, men som vil bety alt for deg! Det er spesielt! <3 klart man gleder seg!
Og DEN mestringsfølelsen man får etter at fødselen er over! Den lever man lenge på!

 

[Chihaya]

Jeg skal prøve som dere sier å ta det rolig og finne tilbake til de tankene jeg hadde ang fødsel tidligere. Jeg har hele tiden vært spent. Kanskje jeg er naiv som sier dette, men en del i meg har jeg gledet meg litt til fødsel. Ikke mtp smerte og den delen, men fordi jeg alltid har likt å utfordre meg selv. Presse litt hardere, se hvor langt jeg klarer å strekke meg. Det MÅ jo være en god følsle etterpå. Dessuten føder jo folk flere ganger, så det kan jo ikke være bare ille.
Det går jo bedre i dag, er fortsatt litt nedstemt, men bedre. Og deres oppmuntrende ord hjelper også Bare litt igjen nå og jeg skal fokusere på meg og det positive, også skal jeg holde meg unna disse skravlebøttene som bare fokuserer på det vonde med fødselen...

Thats the spirit
Og jeg kan si så mye at selv om jeg og gruer meg så gleder jeg meg mest.
Fødsel er fantastisk og hvus man går inn i det med en slik positiv holdning som du har så tror jeg mye av jobben er gjort der

 

[LiteFrø]

Du har lov å glede deg! En ting er sikkert, og det er at du aldri vil glemme fødselen din. Det er ett av livets aller største opplevelser! Det kommer et lite menneske til deg, som du ikke kjenner, men som vil bety alt for deg! Det er spesielt! <3 klart man gleder seg!
Og DEN mestringsfølelsen man får etter at fødselen er over! Den lever man lenge på!

Jaa, jeg håper det vil gå fint, og det man står overfor etterpå er jo så spennende og helt fantastisk. Tenk at man har vært med å laget et lite menneske ! <3

 

[LiteFrø]

Thats the spirit
Og jeg kan si så mye at selv om jeg og gruer meg så gleder jeg meg mest.
Fødsel er fantastisk og hvus man går inn i det med en slik positiv holdning som du har så tror jeg mye av jobben er gjort der

Satser på at om jeg klarer å være positiv mentalt så vil også fødselen gå lettere. Er det de fleste sier Lykke til til oss

 

[CyanC]

Jeg skal prøve som dere sier å ta det rolig og finne tilbake til de tankene jeg hadde ang fødsel tidligere. Jeg har hele tiden vært spent. Kanskje jeg er naiv som sier dette, men en del i meg har jeg gledet meg litt til fødsel. Ikke mtp smerte og den delen, men fordi jeg alltid har likt å utfordre meg selv. Presse litt hardere, se hvor langt jeg klarer å strekke meg. Det MÅ jo være en god følsle etterpå. Dessuten føder jo folk flere ganger, så det kan jo ikke være bare ille.
Det går jo bedre i dag, er fortsatt litt nedstemt, men bedre. Og deres oppmuntrende ord hjelper også Bare litt igjen nå og jeg skal fokusere på meg og det positive, også skal jeg holde meg unna disse skravlebøttene som bare fokuserer på det vonde med fødselen...

Jeg har også gleder meg til begge mine fødsler siden det er noe helt spesielt og den mestringsfølelsen etterpå og lykken over babyen er helt spesiell. Selvfølgelig har jeg gruet meg også, men prøv å hold fast på det du gleder deg til!

 

[LiteFrø]

Jeg har også gleder meg til begge mine fødsler siden det er noe helt spesielt og den mestringsfølelsen etterpå og lykken over babyen er helt spesiell. Selvfølgelig har jeg gruet meg også, men prøv å hold fast på det du gleder deg til!

Tenker at det er det viktigste. Man går jo ikke inn i en fødsel å tror den blir behagelig, men det er jo andre ting som også spiller inn. Bra du har gledet deg til dine fødsler, og at opplevelsen har vært fin. Håper min også blir det

 

[Tiaso]

Må bare si at jeg hadde en veldig intens og rask fødsel, som joda det var vondt, men det var likevell ikke så ille. Du vil kjenne at kroppen jobber og at smertene er godt for noe. Om det varer lenge så blir man jo sliten og lei, men for min del så var det iallfall ikke den værst tenkelige smerten.. Vil heller ha tre intense pressrier enn å sparke tåa i bordbeinet

 

[Tofus]

Jeg gledet meg også til første fødsel og det gikk helt fint! Jobb videre med hva du allerede holder på med, positiv innstilling og ro er jeg 100% sikker på påvirker din opplevelse. Er man redd så blir det jo bare værre. Jeg synes ikke riene var så fæle, i den forstand at man ikke kan sammenligne der med å være syk/ ha vondt, men det krever ro og konsentrasjon, og da er det bare slemt å komme med skrekkhistorier. Er noe helt spesielt og som du vil huske resten av livet, samt at du føler deg som den heltinnen etterpå!

 

[LiteFrø]

Må bare si at jeg hadde en veldig intens og rask fødsel, som joda det var vondt, men det var likevell ikke så ille. Du vil kjenne at kroppen jobber og at smertene er godt for noe. Om det varer lenge så blir man jo sliten og lei, men for min del så var det iallfall ikke den værst tenkelige smerten.. Vil heller ha tre intense pressrier enn å sparke tåa i bordbeinet

Hihi, såpass Pressriene er absolutt godt for noe sammenligned med å sparke tåa i bordbeinet Og det er det jordmor også sier, at den smerten man har under fødsel ikke er en farlig smerte, og den er godt for noe på en måte

 

[LiteFrø]

Jeg gledet meg også til første fødsel og det gikk helt fint! Jobb videre med hva du allerede holder på med, positiv innstilling og ro er jeg 100% sikker på påvirker din opplevelse. Er man redd så blir det jo bare værre. Jeg synes ikke riene var så fæle, i den forstand at man ikke kan sammenligne der med å være syk/ ha vondt, men det krever ro og konsentrasjon, og da er det bare slemt å komme med skrekkhistorier. Er noe helt spesielt og som du vil huske resten av livet, samt at du føler deg som den heltinnen etterpå!

Takk for at du sier det! Selv om jeg aldri har født før, er det på en måte dette jeg har sett for meg og prøvd å fokusere på. Så ja, jeg skal fortsette å arbeide frem med det i tankene