Gravid med nummer to - Et hyperemesis svangerskap

10+0

Ti uker på vei i dag :D En milepæl :) Er bare to uker igjen nå til det berømte første skumle trimesteret er over. Er herlig å se enden på det :)

Formen har vært litt varierende i det siste. Den var egentlig ganske dårlig i forigårs. Kastet opp og var elendig hele dagen. Mens dagen i går var litt bedre, og i dag er nokså lik. Tror jeg er over den verste kneika, men jeg er langt ifra bra.

Det har heldigvis begynt å bli kaldere og gråere vær ute, noe som gjør det mye kjekkere å ligge inne :) De minuttene av dagen jeg ikke er kvalm så koser jeg meg. Ligger med pc-en på fanget og surfer. Kjøper litt fond og planlegger litt hvor mye vi kan legge ekstra på boliglånet nå som renta har gått mye ned. Det eneste jeg mangler er kaffen på siden av meg så gjør jeg noe det beste jeg vet, haha.
 
10+0

Ti uker på vei i dag :D En milepæl :) Er bare to uker igjen nå til det berømte første skumle trimesteret er over. Er herlig å se enden på det :)

Formen har vært litt varierende i det siste. Den var egentlig ganske dårlig i forigårs. Kastet opp og var elendig hele dagen. Mens dagen i går var litt bedre, og i dag er nokså lik. Tror jeg er over den verste kneika, men jeg er langt ifra bra.

Det har heldigvis begynt å bli kaldere og gråere vær ute, noe som gjør det mye kjekkere å ligge inne :) De minuttene av dagen jeg ikke er kvalm så koser jeg meg. Ligger med pc-en på fanget og surfer. Kjøper litt fond og planlegger litt hvor mye vi kan legge ekstra på boliglånet nå som renta har gått mye ned. Det eneste jeg mangler er kaffen på siden av meg så gjør jeg noe det beste jeg vet, haha.

Gratulerer med 10+0! Endelig tosifret og enda nærmere 12 uker. Så godt at formen din er relativt stabil og at du får noe avbrekk fra kvalmen til å gjøre andre ting:happy: Tenker mye på deg og er godt å se at det går fremover, uansett hvor sakte det må gå! Krysser fingrene for at du fortsetter med litt bedre form:Heartred
 
Gratulerer med 10+0, bare 2 små uker til den store 12uker ❤️ Håper formen sin snart blir bedre!
 
Gratulerer med 10+0! Endelig tosifret og enda nærmere 12 uker. Så godt at formen din er relativt stabil og at du får noe avbrekk fra kvalmen til å gjøre andre ting:happy: Tenker mye på deg og er godt å se at det går fremover, uansett hvor sakte det må gå! Krysser fingrene for at du fortsetter med litt bedre form:Heartred

Endelig tosifret ja! :D
Takk for det <3 Koselig at du tenker på meg. Håper alt går bra med deg og graviditeten din også :)

Gratulerer med 10+0, bare 2 små uker til den store 12uker ❤️ Håper formen sin snart blir bedre!

Takk for det! Det skal bli en gledens dag når jeg kommer til 12 uker, 13 dager igjen nå! :) Håper alt står bra til med deg og din lille også <3
 
10+3

Det har vært noen tøffe og turbulente dager i det siste. Jeg har vært veldig dårlig lenge som tærer på psyken min. Legger man dette sammen med masse, masse hormoner så er det oppskrift på krangel i heimen. Mannen min prøvde overtale meg til å dra inn på sykehuset, mens jeg fortalte han at det ikke var vits siden jeg ikke var syk nok. Dessuten skal jo egentlig formen min bli bra igjen hvert øyeblikk. Til slutt ringte han moren min og moren sin, og med alle samlet så kunne jeg ikke si nei lenger.

Så ligger jeg på sykehuset med andre ord. Har gått ned 13% i vekt siden starten av graviditeten og det ble målt 3+ ketoner i urinen. Ble innlagt i går og fikk 2L væske intravenøst, og samme i dag. Ser ut som at jeg kan bli her en stund. Håper bare livet blir litt bedre nå, for sånn det har vært siste ukene er ganske uutholdelig. Så er glad for at jeg nå har blitt lagt inn på sykehus hvor jeg får hjelp og det også er kort vei til lege.
 
10+3

Det har vært noen tøffe og turbulente dager i det siste. Jeg har vært veldig dårlig lenge som tærer på psyken min. Legger man dette sammen med masse, masse hormoner så er det oppskrift på krangel i heimen. Mannen min prøvde overtale meg til å dra inn på sykehuset, mens jeg fortalte han at det ikke var vits siden jeg ikke var syk nok. Dessuten skal jo egentlig formen min bli bra igjen hvert øyeblikk. Til slutt ringte han moren min og moren sin, og med alle samlet så kunne jeg ikke si nei lenger.

Så ligger jeg på sykehuset med andre ord. Har gått ned 13% i vekt siden starten av graviditeten og det ble målt 3+ ketoner i urinen. Ble innlagt i går og fikk 2L væske intravenøst, og samme i dag. Ser ut som at jeg kan bli her en stund. Håper bare livet blir litt bedre nå, for sånn det har vært siste ukene er ganske uutholdelig. Så er glad for at jeg nå har blitt lagt inn på sykehus hvor jeg får hjelp og det også er kort vei til lege.

Høres ut som at det er veldig godt at du har en sta mann! God bedring ❤️
 
Dette er min fjerde graviditet, til tross for at jeg kun har en sønn fra før på snart to år.

1 Svangerskap)
Med førstemann gikk alt ganske smertefritt. Var veldig kvalm første trimester, men når jeg kom meg til andre trimester ble alt så mye bedre. Fødte en frisk sønn 41+1.

2 Svangerskap)
Var litt kvalm dette svangerskapet, men langt ifra så plaget som jeg var i første svangerskap. Dro på første ultralyd i uke 8, der det viste seg å ikke være noe liv, var bare et egg som hadde festet seg men ingen utvikling. SAen startet av seg selv kort tid etter dette uten hjelp av piller.


3 Svangerskap)
Ble gravid uten mens imellom SA-en og denne gangen. Når jeg ble 5+6 uker så kom kvalmen som et slag i trynet i den grad at jeg ikke klarte å få i meg mat på flere dager. Opplevde også en blackout hvor jeg besvimte og datt i bakken og var borte en liten stund. Opplevde to større blødninger uten smerter. Et hematom ble oppdaget på ultralyd i etterkant av dette.
På det verste lå jeg på et mørkt rom helt hemmet av kvalmen og telte ned timer til dagen skulle være over. Alt jeg ville var å komme til uke 12 sånn at kvalmen kunne forsvinne. Var på tre ultralyder. I uke 6 og 8 hvor så vi et bankende hjerte. På den tredje ultralyden i uke 11, viste det seg at fosteret hadde sluttet å vokse. Fikk utskrapning samme dag.
Var ganske vondt å overleve kvalmen til uke 11 for at det så skulle gå så galt. Livet føles så urettferdig noen ganger, men nå gjør alt jeg kan for å se framover.

4 Svangerskap)
Denne graviditeten. Så nå er jeg fem uker på vei, eller mer eksakt 4+1. Dette var på pp4 etter utskrapningen. Jeg fikk den første positive graviditetstesten 11 dpo som var noen dager etter at kvalmen hadde kommet :p
Jeg har et håp om at jeg skal få slippe billigere unna kvalmen denne gangen da jeg har tilbrakt mye tid de siste månedene om å lese om kost-tilskudd og kost-endringer man kan gjøre for å bli mindre kvalm når man først blir gravid. Jeg håper noen av tiltakene jeg har gjort vil hjelpe meg til å bli mindre kvalm denne gangen. Krysser alt jeg har av fingre og tær for det!

I går (4+0) hadde jeg sterke menssmerter på høyre side som varte nesten hele dagen. Skumle saker det der! Heldigvis har jeg ikke blødd noe, så får bare håpe at alt er i orden. Første ultralyd er om to uker i dag :)


Huff, så vondt å høre alt du har måttet gjennomgå. Jeg har hatt en spontabort (missed abortion) selv, og nå er jeg gravid for andre gang, og håper inderlig det går bedre nå. Krysser tottene for deg og ønsker deg hell og lykke! Du har jo bevist med nr. 1 at det kan gå bra❤️
 
10+3

Det har vært noen tøffe og turbulente dager i det siste. Jeg har vært veldig dårlig lenge som tærer på psyken min. Legger man dette sammen med masse, masse hormoner så er det oppskrift på krangel i heimen. Mannen min prøvde overtale meg til å dra inn på sykehuset, mens jeg fortalte han at det ikke var vits siden jeg ikke var syk nok. Dessuten skal jo egentlig formen min bli bra igjen hvert øyeblikk. Til slutt ringte han moren min og moren sin, og med alle samlet så kunne jeg ikke si nei lenger.

Så ligger jeg på sykehuset med andre ord. Har gått ned 13% i vekt siden starten av graviditeten og det ble målt 3+ ketoner i urinen. Ble innlagt i går og fikk 2L væske intravenøst, og samme i dag. Ser ut som at jeg kan bli her en stund. Håper bare livet blir litt bedre nå, for sånn det har vært siste ukene er ganske uutholdelig. Så er glad for at jeg nå har blitt lagt inn på sykehus hvor jeg får hjelp og det også er kort vei til lege.

Uff, dette er ikke noe særlig, men så utrolig bra at mannen din trumfet dette gjennom! Jeg skjønner godt at du helst vil være hjemme, men dette skal ikke gå på bekostning av din helse. Og kanskje slipper mannen din å bekymre seg så mye over deg når han vet du har helsepersonell i nærheten:Heartred Masse god bedring, håper du får muligheten til å spise mens du er på sykehuset også!
 
Høres ut som at det er veldig godt at du har en sta mann! God bedring ❤️

9+4

Formen er ganske lik som for noen dager siden. Nå klarer jeg å spise 1-2 brødskiver til frokost samt litt stekte grønnsaker til lunsj i 12-tiden. Så går jeg resten av dagen uten mat, for ellers så har det kommer det bare opp igjen. Så lenge jeg ikke spiser etter klokka 13 og tar det veldig rolig, så er formen nokså ok. Klarer å unngå å kaste opp selv om kvalmen alltid er til stede.

Jeg har også akkurat bestilt NIPT-kitet fra Danmark, så er spent på når det kommer! Har snakket med både Medicus og Aleris som har lovet meg at de vil hjelpe å ta blodprøven til dette kitet som jeg sender tilbake til Danmark. Det kan hende legekontoret mitt kan bistå med dette, men de var usikre når jeg ringte og lovet å komme tilbake til meg med et svar neste uke.

I går kveld var den første kvelden på mange uker hvor jeg fikk sosialisert litt igjen :) Mannen og jeg trasket over veien til naboene i bade-skoene våre og ble sittende der nesten til midnatt. Med babycallen på selvsagt :) Var så herlig å komme seg ut og truffet folk litt igjen! Det var fantastisk sommervær i går og når vi gikk hjem var det fortsatt 22 grader ute, varmt og herlig.

I kveld skal mannen få besøk av tre kompiser hvor han skal vise dem huset vårt for første gang. Vi flyttet for et par mnd siden. Da skal de grille burgere, drikke øl og kose seg ute den siste sommerdagen som er meldt på en stund. Så i dag har mannen rydda hele huset samtidig som han har det fulle ansvaret for sønnen vår. Jeg ligger fortsatt rett ut i senga og venter på at formen skal bli bedre. Riktignok har han ikke gjort alt dette helt uten klaging, men han skal få skryt for innsatsen :)

Denne dagboka var tøff lesning. Så utrolig godt å høre at det går framover med deg og at babyen holder seg på plass nå Masse lykke til videre❤️
 
Hvordan kan du være så sikker på at når du når en viss uke, så forsvinner plagene?
 
10+3

Det har vært noen tøffe og turbulente dager i det siste. Jeg har vært veldig dårlig lenge som tærer på psyken min. Legger man dette sammen med masse, masse hormoner så er det oppskrift på krangel i heimen. Mannen min prøvde overtale meg til å dra inn på sykehuset, mens jeg fortalte han at det ikke var vits siden jeg ikke var syk nok. Dessuten skal jo egentlig formen min bli bra igjen hvert øyeblikk. Til slutt ringte han moren min og moren sin, og med alle samlet så kunne jeg ikke si nei lenger.

Så ligger jeg på sykehuset med andre ord. Har gått ned 13% i vekt siden starten av graviditeten og det ble målt 3+ ketoner i urinen. Ble innlagt i går og fikk 2L væske intravenøst, og samme i dag. Ser ut som at jeg kan bli her en stund. Håper bare livet blir litt bedre nå, for sånn det har vært siste ukene er ganske uutholdelig. Så er glad for at jeg nå har blitt lagt inn på sykehus hvor jeg får hjelp og det også er kort vei til lege.

Det høres ikke noe greit ut.. Føler masse med deg :Heartred
 
Høres ut som at det er veldig godt at du har en sta mann! God bedring ❤️

Haha, ja han er ganske sta. Godt det kan være godt for noe :p Takk for det <3


Huff, så vondt å høre alt du har måttet gjennomgå. Jeg har hatt en spontabort (missed abortion) selv, og nå er jeg gravid for andre gang, og håper inderlig det går bedre nå. Krysser tottene for deg og ønsker deg hell og lykke! Du har jo bevist med nr. 1 at det kan gå bra❤️

Denne dagboka var tøff lesning. Så utrolig godt å høre at det går framover med deg og at babyen holder seg på plass nå Masse lykke til videre❤️

Takk for det, vennen <3 Håper virkelig det vil gå bedre denne gangen. Håper det går bedre for deg også denne gangen. For hver dag som går så øker hvertfall sannsynligheten for at det går bra for oss:)


Uff, dette er ikke noe særlig, men så utrolig bra at mannen din trumfet dette gjennom! Jeg skjønner godt at du helst vil være hjemme, men dette skal ikke gå på bekostning av din helse. Og kanskje slipper mannen din å bekymre seg så mye over deg når han vet du har helsepersonell i nærheten:Heartred Masse god bedring, håper du får muligheten til å spise mens du er på sykehuset også!

Takk for det :) Ja, jeg er glad for at han fikk overbevist meg. Jeg er litt rar når det kommer til å reise til legen, jeg har sånn frykt for at jeg skal bli frisk når jeg kommer til legen. Sånn at legen ikke vil tro på meg hvis jeg en gang blir veldig syk. Burde absolutt jobbe med de tankene der. De er så flinke sykepleiere og leger her på sykehuset så er veldig glad for at jeg er her nå <3


Hvordan kan du være så sikker på at når du når en viss uke, så forsvinner plagene?

Uff, nei hva skal jeg si.. Med førstemann begynte jeg å bli bedre allerede i uke 10. Dette er så grusomt at jeg klamrer meg fast til et håp om at det blir bedre. Uten håp så ikke så ville dette aldri vært gjennomførbart.


Det høres ikke noe greit ut.. Føler masse med deg :Heartred

Takk for det <3
 
10+4

Dette er tredje dagen på sykehuset og jeg merker at formen har kommet seg fra innleggelsen. Selve allmenntilstanden er bedre og jeg føler meg lettere til sinns enn det jeg har gjort på flere uker. Kvalmen er veldig sterk ennå og jeg sliter å få i meg mat og drikke, men kvalmen er på en måte lettere håndtere. Den er fæl og konstant gjennom hele dagen, men ikke så grusom som den var... Vanskelig å forklare. Er vertfall litt bedre :)

Så i dag har jeg vært googlet litt på "positive things about being pregnant" og prøvd å snu humøret litt. Jeg snakket litt med bestevenninnen min på telefonen og det har også hjulpet. Samtidig så må jeg si at jeg er overrasket over hvor få som faktisk har ringt etter jeg sendte snap om at jeg var innlagt på sykehus igjen. Når en av mine nærmeste venninner sendte snap for et år siden at hun var innlagt ringte jeg henne med en gang og spurte om hun hadde lyst på besøk. Jeg dro og besøkte henne og. Denne samme venninnen har bare svart meg "God bedring!" på snap. Noe som overrasket meg. Jeg hadde ikke forventet et besøk, men en telefon i det minste. Det er flere venninner og familiemedlemmer som ringte meg med en gang de så snappen, men noen av de nærmeste venninnene gjorde ikke det, og det skuffer meg litt.
Men men, sikkert jeg som tenker mye med disse ekstra hormonene og.

De gangene på dagen jeg ikke er super kvalm så drømmer jeg meg vekk ved å se på videoer av mat. Kaker som blir laget, is som blir laget. Også gleder jeg meg til å spise Sundae is med masse sjokoladesaus på McDonalds og McFlurry med nonstop når jeg blir frisk igjen :p

Så i dag har jeg laget en liste over ting jeg gleder meg til å gjøre når jeg blir frisk fra kvalmen: :)
- Å spise sushi igjen! Da spesielt scampi tempura med chili majones
- Drikke kaffe om morgenen mens jeg surfer på laptopen
- Spise is på McDonalds
- Spise rista brød med masse salami og majones (når jeg ikke lenger er gravid)
- Leke og kose med sønnen igjen <3
- Gå på kjøpesenteret en regnværsdag og shoppe litt. Ha pause på cafe og kose meg med akkurat det jeg vil ha :)
- Gå ut på restaurant og spise flere retters
- Reise på frokostbesøk hos svigers. De pleier alltid å gjøre så mye ut av det! Masse digg frokost og koselig stemning med tente lys <3
 
Last edited:
Så godt å se at du føler deg litt bedre, både fysisk og psykisk! :Heartred Har du tenkt på å snakke med noen profesjonelle om at det har føltes veldig tungt for deg i denne tiden? Tenker at det er utrolig viktig at man tar vare på psyken når det er så mye som skjer inni og utenfor en :)
 
Så godt å se at du føler deg litt bedre, både fysisk og psykisk! :Heartred Har du tenkt på å snakke med noen profesjonelle om at det har føltes veldig tungt for deg i denne tiden? Tenker at det er utrolig viktig at man tar vare på psyken når det er så mye som skjer inni og utenfor en :)

Så hyggelig å høre :Heartred Takk for at du tar det opp, blir litt rørt at det er fremmende mennesker her inne som bryr seg såpass at de bruker tid på å ta opp dette :)

Jeg har absolutt tenkt tanken og tror jeg kommer til å ta kontakt når jeg blir litt bedre i formen. Altså i form til å kjøre bil selv og komme meg litt ut :) Heldigvis har vi 10 gratistimer med psykolog via jobben min, så er kanskje på tide å benytte meg av tilbudet. Det har vært tøft og tror jeg vil ha godt av å snakke ut om det. Og ikke minst snakke om MA-en jeg opplevde for kort tid siden, som jeg har tatt ganske tungt i ettertid.
 
Så hyggelig å høre :Heartred Takk for at du tar det opp, blir litt rørt at det er fremmende mennesker her inne som bryr seg såpass at de bruker tid på å ta opp dette :)

Jeg har absolutt tenkt tanken og tror jeg kommer til å ta kontakt når jeg blir litt bedre i formen. Altså i form til å kjøre bil selv og komme meg litt ut :) Heldigvis har vi 10 gratistimer med psykolog via jobben min, så er kanskje på tide å benytte meg av tilbudet. Det har vært tøft og tror jeg vil ha godt av å snakke ut om det. Og ikke minst snakke om MA-en jeg opplevde for kort tid siden, som jeg har tatt ganske tungt i ettertid.
Så bra at du har tenkt på det :) Synes absolutt du skal benytte deg av det tilbudet! Jeg er opptatt av psykisk helse, spesielt i graviditet og etter fødsel. Altfor mange sliter og tør ikke, vil ikke eller kan ikke innrømme det og få hjelp. Vi hadde en veldig traumatisk opplevelse da sønnen vår ble født, og jeg la merke til hvor stort fokus de som jobbet på nyfødtintensiven hadde på å snakke med oss om opplevelsen. Vi fikk også snakke med blant annet sosionom, og for meg var det veldig god terapi i å få fortelle og snakke om hva som hadde skjedd :)
 
Så bra at du har tenkt på det :) Synes absolutt du skal benytte deg av det tilbudet! Jeg er opptatt av psykisk helse, spesielt i graviditet og etter fødsel. Altfor mange sliter og tør ikke, vil ikke eller kan ikke innrømme det og få hjelp. Vi hadde en veldig traumatisk opplevelse da sønnen vår ble født, og jeg la merke til hvor stort fokus de som jobbet på nyfødtintensiven hadde på å snakke med oss om opplevelsen. Vi fikk også snakke med blant annet sosionom, og for meg var det veldig god terapi i å få fortelle og snakke om hva som hadde skjedd :)

Leit å høre at dere var gjennom en traumatisk opplevelse når sønnen deres ble født, samtidig godt å høre at de hadde stort fokus på å at dere fikk snakket ut om det i ettertid. Så bra at du hadde god utbytte av å snakke ut om det :) Tror jeg også vil ha god utbytte av å snakke med noen om hvordan dette svangerskapet har vært. Skal ta med meg det videre :)
 
10+5

Formen har blitt gradvis bedre siden jeg kom hit på sykehuset. I går spiste jeg litt frokost, lunsj og middag, hvor jeg klarte å holde alle måltidene nede! Det har jeg ikke klart siden midten av Mai (1,5 mnd). Så det føltes ut som stor seier! Nå skal det nevnes at jeg ble nokså kvalm etter hvert måltid, så jeg har nok et stykke igjen å gå.

Jeg har også tatt med meg hjemme-doppleren til sykehuset (de tilbyr ikke ultralyd her) fordi jeg er litt nervevrak etter forrigje MA. Skal si det var så godt og beroligende å høre det lille hjertet slå i dag <3 Egentlig skulle mannen og jeg vært på ultralyd for noen dager siden, men avtalen ble flyttet siden jeg havnet på sykehuset. Så i dag er det fem dager igjen til vi skal på ny ultralyd. Da vil jeg være 11+3 og jeg håper vi vil se mye mer denne gangen. Nå er det jo ikke et embryo lenger, men et foster med tydelig hode, armer og bein! Gleder meg kjempe masse og er litt nervøs til den timen! Håper alt går bra :) Tenker å ta blodprøven til NIPT-kitet hos fastlegen den samme dagen siden det er i samme bygg som gynekologen.

Ellers så kjenner jeg at jeg har blitt lettere til sinns. Har ringt opp et par venninner i dag som ringte meg den dagen jeg ble lagt inn, og kjenner at det så absolutt hjelper på humøret :)

Etter jeg hørte hjertelyden til bebisen i dag så har jeg kjent en sånn liten glede som jeg ikke har kjent på lenge. Nå begynner å jeg tro mer og mer på at det kommer til å gå bra denne gangen og at jeg forhåpentligvis får en nydelig liten baby i Januar/Februar.
Det er en god-følelse som er litt vanskelig å forklare. Jeg hadde den veldig mye i 2. og 3. trimesteret i svangerskapet med sønnen min, hvor jeg så veldig fram til å treffe den lille krabaten. Husker det var så stas å gå på kjøpesenteret med mannen og kjøpe de første babyklærne til sønnen. Så gikk vi på kafe og koste oss med god mat og kaffe etterpå, snakket masse om forventninger til babytiden. Gleder meg også til å finne fram ting og tang til babyen og innrede rommet hens :) Jeg har også sett en del på brystpumper i det siste og tror jeg skal oppgradere brystpumpa mi. Haha, vet jeg burde stoppe nå, men det er så koselig å se på sånne ting :joyful: Skal prøve å holde meg i skinnet og ikke kjøpe noe som helst før ultralyden neste uke hvertfall!
 
Last edited:
Haha, ja han er ganske sta. Godt det kan være godt for noe :p Takk for det <3


Ja, vi heier på tiden og satser på at den jobber for oss



Takk for det, vennen <3 Håper virkelig det vil gå bedre denne gangen. Håper det går bedre for deg også denne gangen. For hver dag som går så øker hvertfall sannsynligheten for at det går bra for oss:)




Takk for det :) Ja, jeg er glad for at han fikk overbevist meg. Jeg er litt rar når det kommer til å reise til legen, jeg har sånn frykt for at jeg skal bli frisk når jeg kommer til legen. Sånn at legen ikke vil tro på meg hvis jeg en gang blir veldig syk. Burde absolutt jobbe med de tankene der. De er så flinke sykepleiere og leger her på sykehuset så er veldig glad for at jeg er her nå <3




Uff, nei hva skal jeg si.. Med førstemann begynte jeg å bli bedre allerede i uke 10. Dette er så grusomt at jeg klamrer meg fast til et håp om at det blir bedre. Uten håp så ikke så ville dette aldri vært gjennomførbart.




Takk for det <3
 
11+1

I går var jeg frisk nok til å bli skrevet ut fra sykehuset og kunne reise hjem. De seks dagene jeg tilbrakte på sykehuset har virkelig gjort meg godt. Jeg føler meg så mye bedre nå enn jeg har gjort på mange uker. De siste tre dagene har jeg klart å spise litt frokost, lunsj og middag og holde alle måltidene nede.
I går spiste jeg til og med grøt til middag, og melkebaserte produkter har vært noe av det første jeg måtte kutte ut når jeg ble kvalm. Det var så fantastisk å kunne sitte hjemme på kjøkkenet vårt og spise grøt til middag mens jeg så på sønnen som lekte med seg selv og løp rundt med forskjellige traktorer i hånden. Han er veldig stolt av at han klarer å si "traktor" eller kanskje mer "dak-toor!" og kaller alt av kjøretøy traktor. Dette er da traktorer, biler og ikke minst robot-gressklipperen vår, Dagros. Det er også en traktor. Og han er super fascinert av den! Følger nøye med i vinduet når gressklipperen er ute på tokt om morningene.

Jeg venter fremdeles på NIPT-kitet fra Danmark som jeg bestilte for 12 dager siden. Håper den kommer før vi skal på ultralyd på om to dager. Krysser fingrene.
 
Last edited:
Back
Topp