Uventa nummer 3
Bli kjent med forumet
Denne dagboken har som formål å skrive ned min opplevelse av prosessen, slik at jeg kan se tilbake på den senere. Følg gjerne en førstegangsprøvendes ferd her 
Jeg er 25 år, med en samboer på 26 år. Vi har egentlig bestemt oss for å prøve for fullt til sommeren, da vi enn så lenge bor i et oppussings-kaos. Jeg sluttet med p-piller i slutten av Mars og har holdt på med den omdiskuterte hopp av i svingen metoden, da det er ønskelig med barn, selv om det skjer før sommeren.
I min første periode etter p-pillene var jeg sikker på at jeg var gravid, etter antatt festeblødning, men jeg antar at det bare var en stabilisering av syklusen på gang. Likevel ble jeg skuffet over at testen(e) var negativ. Dette velger jeg å ta som et tegn på at jeg faktisk er klar og at dette er noe jeg virkelig ønsker!
Samboeren ønsker dette på lik linje som meg, men sier han aldri kommer til å bli klar (typisk menn kanskje?). Han vil ikke at vi skal legge så mye fokus på prøvingen, da han ønsker at det skal være en naturlig prosess, som er forståelig. Selv om jeg daglig maser om babynavn, utstyr, eggløsning, kjønn osv. Stakkars mann! Han er heldigvis av den tålmodige typen og tar masingen min med et smil og litt lettere 'mobbing'.
Selv om prøvingen ikke skulle starte før til sommeren har vi likevel vært litt uforsiktige denne måneden.. Det vil si at jeg har blitt overrasket de gangene han har kommet inni, en positiv, men forvirrende overraskelse som sådan. Han ville jo vente til sommeren?
Utløsningene inni skjedde fire og fem dager før, og en dag etter antatt eggløsning.
Det er lite sannsynlig, men derfor er jeg nå veldig spent på de to ukene vi har i vente nå, kan jeg ha blitt befruktet?
Jeg er 25 år, med en samboer på 26 år. Vi har egentlig bestemt oss for å prøve for fullt til sommeren, da vi enn så lenge bor i et oppussings-kaos. Jeg sluttet med p-piller i slutten av Mars og har holdt på med den omdiskuterte hopp av i svingen metoden, da det er ønskelig med barn, selv om det skjer før sommeren.
I min første periode etter p-pillene var jeg sikker på at jeg var gravid, etter antatt festeblødning, men jeg antar at det bare var en stabilisering av syklusen på gang. Likevel ble jeg skuffet over at testen(e) var negativ. Dette velger jeg å ta som et tegn på at jeg faktisk er klar og at dette er noe jeg virkelig ønsker!
Samboeren ønsker dette på lik linje som meg, men sier han aldri kommer til å bli klar (typisk menn kanskje?). Han vil ikke at vi skal legge så mye fokus på prøvingen, da han ønsker at det skal være en naturlig prosess, som er forståelig. Selv om jeg daglig maser om babynavn, utstyr, eggløsning, kjønn osv. Stakkars mann! Han er heldigvis av den tålmodige typen og tar masingen min med et smil og litt lettere 'mobbing'.
Selv om prøvingen ikke skulle starte før til sommeren har vi likevel vært litt uforsiktige denne måneden.. Det vil si at jeg har blitt overrasket de gangene han har kommet inni, en positiv, men forvirrende overraskelse som sådan. Han ville jo vente til sommeren?
Utløsningene inni skjedde fire og fem dager før, og en dag etter antatt eggløsning.
Det er lite sannsynlig, men derfor er jeg nå veldig spent på de to ukene vi har i vente nå, kan jeg ha blitt befruktet?
