I går var vi på en bursdagsfest der et vennepar annonserte at de skal bli prøvere i år. Mannen er 40 og dama blir 36 i sommer. Det blir deres første barn etter 16 år som gifte. Ingen ønsket seg barn før dette, ventet på bedre tider osv. Ikke lett å forstå. De har hoppet av i svingen alle disse årene...
Selv ble jeg lei meg da hun pratet om at jeg og mannen skulle gjøre det samme. "Først dere, så kommer vi raskt etter dere", sa hun. Irriterende når vi sliter og manner blir med på slike samtaler om veddemål på penger. De som blir gravid først -- vinner.
Jeg trakk meg ut av disse samtalene og bare gråt halve natta senere. Mannen ser ikke problemet og sier vi må late som og være med på et spill. Dette er ikke like lett for meg. Huff, skulle aldri tro at prøving skulle bli en av de verste periodene i livet mitt. Begge er jo så friske og så skal det ikke gå naturlig.
