min beste veninne mistet sin i går :(, men jeg er jo fortsatt gravid..

NinaBeate88

NinaBeate88

*jente nov-12* *venter en liten i des-14*
I går fikk jeg den tristeste nyheten! min beste veninne mistet sin lille i går, var i uke 18 :( vi har lenge pratet om hvor gøy det skal bli å være gravide sammen i sommer og hvordan det skal bli etter de er født.. men nå er alt det borte.. nå er det bare jeg som har/får den gleden

jeg har jo ikke vært oppe i denne sitasjonen før, så jeg kan ikke forestille eller forstå hvordan det er å miste, nesten halveis i svangerskapet :(
men jeg selv har jo prøvd et helt år før vi lyktes..  og jeg er jo super glad på mine egne vegne og snakker gjerne om det viss folk spør (de som vet det da)..

men hva skjer nå.. når vi møtes igjen etter dette? kan vi snakke om graviditet da?
det er jo ikke min feil at dette skjedde, og jeg er jo like gravid i dag som i går.. men likevel føler jeg at nå kan jeg ikke være sånn gravidglad jeg er nå.. når jeg er med henne.. siden ho mistet.. eller kan jeg det.. uff syns dette er så vanskelig..for jeg vet jo ikke hvordan ho vil reagere å sånn etterhvert.. for ho har det jo helt grusom, og det skjønner jeg :(
men jeg vil jo ikke slutte å være glad og tenke på min egen graviditet, for dette har vi ønsket lenge. men likevel syns jeg dette er trist og så klart påvirker det meg :(

men skjønner dere hva jeg mener? at jeg føler at jeg ikke kan være glad og gravid som jeg er nå.. da spes rundt henne... men kan hende at jeg bare lager en problemstilling som ikke skjer.. for kan jo være at ho ikke tenker på det slik som meg, med meg og den jeg har i magen.. selv om magen blir mer synlig for hver dag.

men jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen :(
har dere noen formening? råd?
 
Jeg skjønner deg absolutt..

Så klart skal du glede deg over ditt vidunder.. Er ikke noe du kunne gjort med det uansett.. 

Har nettopp vært i samme situasjon selv.. Jeg og min kjære søster var omtrent like langt på vei, men hun mistet..  :( :( 

Jeg klarer ikke helt å glede meg denne gang på samme måte som jeg gjorde i begynnelsen.. men hun sier at jeg ikke skal tenke på det fordi hun får en skatt til som hun er tante til.. 

Jeg klarer ikke å snakke med hun om graviditeten og unngår det så mye som mulig, men forteller viktige ting da.. 

Du må bare gi hun tid.. Si at du er der for hun, du har alltid en skulder til hun.. 

men å stoppe å glede deg over din graviditet skal du overhode ikke gjøre.. 
 
Så trist å lese om venninnen din :(

Kanskje først av alt; du må absolutt ikke stoppe å glede deg over din graviditet!
Den skal du nyte og glede deg med, viktig det, du må ikke glemme deg selv og lille spiren din oppi dette <3

Nå, er vel kanskje ikke jeg den rette til å svare på det du spør om, men, jeg kan jo ta det litt fra min side likevel...

Jeg og min venninne hadde termin med bare et par dagers mellomrom, jeg hadde 1. august og hun 3. august. Vi visste begge om at vi prøvde, så nyheten ble delt mellom oss veldig tidlig. I dag er hun 22 uker på vei og jeg er 5 uker og 3 dager på vei.. Spesielt? Ja, veldig spesielt..og veldig sårt :( Men jeg vet at det er en spesiell situasjon for oss begge. Jeg gav veldig tidlig beskjed om at jeg ikke ville at hun skulle slutte å prate om sin graviditet med meg, det var det som var best for meg. Det hadde føltes unaturlig for meg, om jeg ikke skulle få "ta del i" svangerskapet hennes lenger. Da hadde jeg visst at eneste grunnen til at hun ikke pratet om det med meg, var for å skåne meg, og det hadde heller gjort meg mer observang på det.. Ja, jeg vet at hun ikke deler like mye nå, som da vi begge gikk gravide, men det er bare naturlig, det forstår jeg også -det vil nok være en tung situasjon for alle uansett..

Huff nei, dette ble rotete og mye "babbel" -sorry..

Jeg tror nok jeg hadde pratet med henne, fortalt henne mine bekymringer og tanker -at jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle "håndtere" det. Prøvd å finne ut hva som er lettest for henne.
Men, igjen -etter enda mer babbel- nå har jo ikke jeg vært på "din side", så kanskje ikke den rette til å gi et godt svar..

Håper dere finner ut av hva som er best for dere <3
 
takker for begge svar :) gode råd! :) og mye flott babbel prøverpåny :D

greia har og vært at siden den dagen vi fikk vite om hverandres graviditet har det egentlig vært mest snakk om hennes... fordi hun allerede har vært igjennom mitt stadie, siden hun var 10 uker lengre på vei.. så har lissom følt meg litt på utsiden. veninna vår da nr 3, fikk baby i novebmer, så ho vet enda mer en oss igjen.. men hun sist nevnte vil inkludere meg siden vi snakker mest sammen.. så henne kan jeg snakke med om gravidteten og det trenger jeg :)

i tillegg har ho som mistet hatt mye problemer med blødninger hver dag den siste mnd, så det har vært noe galt lenge. men ul og hjertelyd har vært normal helt til nå.. så da har ho så klart snakket om det også hver gang vi møtes og jeg detter litt ut..og ingenting er om meg.
og nå kommer dette.. så jeg føler og at min graviditet forsvinner veldig når vi tre er samlet for da er det bare henne og hennes problemer som blir snakket om. så syns dette er veldig leit for jeg vil snakke om meg også..og nå går jo ikke det når vi tre er sammen :( 

så jeg er egentlig trist og lei meg på flere grunner, men så klart dette som har skjedd er verst.

men jeg må og tenke på meg selv og være meg og gravid. så får ho komme å snakke når ho er klar. jeg er her for henne viss ho vil snakke.

uff kjipt dette! :(
 

men jeg må og tenke på meg selv og være meg og gravid. så får ho komme å snakke når ho er klar. jeg er her for henne viss ho vil snakke.

uff kjipt dette! :(


Jeg synes dette høres ut som en bra konlusjon! Det er viktig at du tenker på deg og din graviditet -det betyr mye. Du skal ha det bra disse månedene du også -og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for <3 (denne gangen fikk du kortversjonen min, referatet fra babbelet i hodet mitt ;))>
 

PrøverPåNy:) skrev:

men jeg må og tenke på meg selv og være meg og gravid. så får ho komme å snakke når ho er klar. jeg er her for henne viss ho vil snakke.

uff kjipt dette! :(


Jeg synes dette høres ut som en bra konlusjon! Det er viktig at du tenker på deg og din graviditet -det betyr mye. Du skal ha det bra disse månedene du også -og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for <3 (denne gangen fikk du kortversjonen min, referatet fra babbelet i hodet mitt ;))>

jeg likte babbelet ditt jeg, det er litt sånn det er i mitt eget hode :P er ikke like lett å skrive ned alt en tenker heller :P

men ja, da e vi enige da :D hehe


 

NinaBeate skrev:

PrøverPåNy:) skrev:

men jeg må og tenke på meg selv og være meg og gravid. så får ho komme å snakke når ho er klar. jeg er her for henne viss ho vil snakke.

uff kjipt dette! :(


Jeg synes dette høres ut som en bra konlusjon! Det er viktig at du tenker på deg og din graviditet -det betyr mye. Du skal ha det bra disse månedene du også -og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for <3 (denne gangen fikk du kortversjonen min, referatet fra babbelet i hodet mitt ;))>

jeg likte babbelet ditt jeg, det er litt sånn det er i mitt eget hode :P er ikke like lett å skrive ned alt en tenker heller :P

men ja, da e vi enige da :D hehe


Hehe det høres bra ut!

Og godt at vi er enige ;)
 
i går kveld var jeg og ho andre venninnen på besøk til hun som mistet. jeg hadde grua meg litt til dette, for jeg viste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. eller hva som ville skje..

men da vi kom, satt det ei søt, litt bleik jente i sofan. ho smilte og strålte opp da vi kom :) vi hadde med en liten gave. en sånn willlow tree engel som da sybomliserte at vi er glad i henne. og det satte ho stor pris på.
vi smilte og lo, vi tenkte egentlig ikke på det som hadde skjedd. vi snakka om gamledager og hva vi gjorde på barne ung og videregående skole og hadde det så gøy og latterkrampe. akkurat sånn vi pleier å ha det. så begynte ho så smått å bevege seg over i det som har skjedd. men hele oppsettet var så fint for vi snakket om hyggelige ting først og gikk over til det mer vonde. avsluttet og med positive opplevelser.

ho er glad på mine vegne og gleder seg til at jeg skal bli mamma, og det gjør meg glad :) så de bekymringer jeg har hatt kunne jeg latt vær :)
 
ååå, så bra!! =) 

Jeg ble rørt til tårer nå.. Utrolig koselig at det ble sånn, selv om det var trist og! 
 

Live2Learn skrev:
ååå, så bra!! =) 

Jeg ble rørt til tårer nå.. Utrolig koselig at det ble sånn, selv om det var trist og! 

ja eg og :)
 
Å så fantastisk! hormonene min er "all over" så ble skikkelig rørt her jeg også =) Godt at hun greier å glede seg over din glede, selv om det er hennes "største sorg" DET er ekte vennskap det!!!
Ta godt vare på hun, hun høres ut som en kjempe flott dame!
 
Ååå, så godt å høre at det gikk så bra!!

Kjempeglad på dine vegne <3
 
i dag har jeg vært på gravlegging av den lille :(

det var en veldig trist gravlegging, det å se den lille kista var veldig tøft fordi det er jo ikke sånn det skal være :( vi la alle røde roser i graven en og en. Det ble ikke sagt noe, men stillheten var fin i seg selv. Det var en veldig fin avslutning for den lille og veninna mi har en plass å gå. det var veldig tøft å se henne og kjærsten der i dag :(

jeg er veldig glad for at jeg fikk være med som støtte, det betydde mye at ho ønsket å ha meg der <3 vi var 4 veninner som var med, sammen med hennes familie og kjærsten.
 
Hei Nina Beate 

Jeg har vært på "den andre siden" av denne problemstillingen... i mai i fjor lå jeg på sykehuset og "fødte" i uke 17. Dagen etter fikk en veldig god venninne av meg en datter, på samme sykehus. Hun har fortalt meg at hun syntes det var en helt grusom situasjon...

Jeg var redd for at jeg ikke skulle klare å glede meg sammen med henne og ikke "orke" å bli kjent med hennes lille datter, men sånn ble det ikke i det hele tatt! hennes datter ble kilde til masse trøst og glede for meg i en vanskelig tid, og hun har en veldig spesiell plass i hjertet mitt  Det kan nok hende at det vil være sårt for henne å forholde seg til gravide og babyer en stund fremover (sånn var det iallefall for meg), men ut ifra innleggene dine her ser det ut til at hun takler det på en fin måte... at hun klarer å skille mellom sin tragiske situasjon og din graviditet, det er jo tross alt ingen sammenheng mellom de to hendelsene! 


Bare fortsett å gled deg over den lille som vokser i magen din, og ta vare på det fine vennskapet du og venninna di har 
 
takk for et fint innlegg melkeplett :)

jeg klarer ikke sette meg i situasjonen på å miste/ føde et barn så tidlig :( men merka i dag at jeg virkelig vil ha og at er bra med den lille som er i magen, og jo redd for at det skal skje noe av og til, vis jeg får smerter jeg ikke er vant til.. men det er jo ikke så ofte dette skjer da.
syns det er veldig trist å høre om de som mister så langt ute i svangerskapet :( men bra at du ikke stengte veninnen og datteren ute, men brukte de til noe positivt :) det er jo viktig å ha noen når man går igjennom en sånn sorgprosess :)

jeg er veldig glad for at jeg kan glede meg over min graviditet og lykke. vi har ikke snakket så mye om det da, men ho har iallefall ikke problemer med å snakke om det :) og det er veldig bra:) nå er det bare en uke siden dette skjedde, så nå vet vi ikke hvordan reaksjonene vil bli når dette kommer litt på avstand. men nå er jeg er fra starten og ho vil være med når magen min vokser, så håper det vil gå bra :) ho er førskolelærer, så ho er med små bebyer/barn hver dag, så unger vil det allid være rundt henne.

det er jo to hendelser som du sier. ho var litt bekymret for at jeg skulle komme i gravleggingen, for ho var litt usikker på hvordan jeg ville ta det. om det skremmer meg. men jeg har ikke tenkt på det sånn. for det som skjedde med henne, skjer ikke automatisk med meg. så jeg klarer å holde det på avstand, slik at det ikke påvirker min graviditiet på den måten :) men veldig glad for at jeg fikk komme, for det er viktig å stille opp for gode venner i en sånn situasjon, og da kan en ikke bare tenke på seg selv :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp