Min ammehistorie (lang)

[3153m]

Jeg har lenge tenkt at jeg ville skrive min ammehistorie for å dele mine erfaringer. Kanskje det kan være til trøst/hjelp for noen, kanskje ikke.

Jeg har 3 barn.

Første jenta mi var 4200g. Litt gul, men ikke så mye at hun trengte behandling for gulsott. Jeg var egentlig ganske nummen både fysisk og psykisk da vi fikk henne og glemte å spørre om hjelp. I tillegg ble jeg nok litt glemt der jeg gjemte meg inne på barselrommet. Hun sov MYE og første døgnet fikk jeg ikke gitt mye pupp. Andre døgnet prøvde jeg å vekke henne og fikk gitt litt mer. Tredje døgnet kom melkesprengen og den ekstreme smerten som følger med. Normalt, sier personalet, men de sa lite om hvordan det skulle takles. Jeg følte meg sårbar og ville bare komme meg hjem, det fikk jeg lov til. Så da satt jeg hjemme, da jenta mi plutselig fikk matlyst, med steinharde pupper! Sårene kom fort og jenta skreik etter mer hele tiden. Min mor kom med en kartong NAN, og hun sovna endelig. Jeg prøvde sporadisk å gi mer bryst, men produksjonen kom aldri skikkelig i gang, så hun var flaskebarn fra dag 4.
Jeg følte meg misslykka... at jeg ikke skulle få til ammingen som jeg hadde sett for meg skulle være enkelt og koselig. Men jenta vokste og trivdes, så jeg falt til ro med at denne gangen gikk det bare ikke. Men neste gang skulle jeg være forberedt!

 

[3153m]

Min andre jente kom kun 14 måneder etter min første. Hun var 3800g og våken fra første stund. Hun fikk pupp regelmessig og tok riktig tak med en gang. Denne gangen hadde jeg lest ALT om amming i forkant og kjente meg selvsikker på at nå skulle det gå bra. Denne gangen reiste jeg hjem samme dagen jeg fikk henne (I know... smart...).
Tredje dagen kom og puppene ble harde ballonger og ungen skrek konstant! Jeg gråt og amma alt jeg makta men sårene ble dype og vonde. Og ungen ble aldri fornøyd. For å avlaste brystet litt pumpa jeg av og til. Svigermor skulle få gi ei flaske med utpumpa morsmelk, men da hun så at den var rosa av blod nekta hun å gi den. Så da tusla jeg inn på kjøkkenet og laget NAN. Endelig sovnet jenta mi, god og mett.
Men jeg nektet å gi opp så lett, så med hyppig kontakt med helsesøster begynte jeg på oppdrag amming. Jeg prøvde sårsalver; purelan, simplex øyesalve, brulidin m.m. Prøvde albueskjell og melkeoppsamlere for å få vekk sårene. Jeg drakk ammete. Lånte ei super pumpe fra apoteket og pumpa hver andre time for å få opp produksjonen. Jeg prøvde til og med legemiddelet Afipran som av og til har en bivirkning som øker melkeproduksjon. Så når jeg dro til helsestasjonen med jenta mi etter 4 uker med alt dette styret så var det med godt mot.
Men... Hun hadde stagnert i vekt... så helsesøster anbefalte meg å gå i butikken med en gang å kjøpe NAN. Jeg knakk sammen og hylgrein sikkert i en halvtime inne på kontoret hennes imens hun fortvilt prøvde å forklare fordelene med delamming. Nei, alt eller ingenting sa jeg. Nå gir jeg opp!!
Den dag i dag synes jeg at helsesøster skulle hatt litt mer is i magen og ikke gitt meg opp så lett... men, men...

 

[3153m]

Jeg fikk min tredje 3 år etter forrige, en gutt på 4190g. Han var også litt gul ved fødsel men mindre enn min første. Denne gangen hadde jeg begynt på kosttilskuddet Leicithin i forkant av fødsel og trappet opp til full dose allerede i barsel. Leicithin skal hjelpe mot tette melkeganger, noe jeg mistenkte var problemet tidligere. Han var rimelig aktiv ved brystet de første dagene, og denne gangen holdt jeg meg på sykehuset så lenge jeg kunne. Dessverre viste det seg at han hadde lavt blodsukker. Han ble derfor gitt mme flere ganger om dagen av barnepleierne samtidig som jeg ammet som en gal i håp om at melka skulle komme. Jeg husker jeg var fortvilt fordi de "ødela" for meg med å gi mme, samtidig som de nesten maste på produksjonen min. Jeg måtte veie ham mange ganger til dagen, både før og etter mating for å se om han fikk "nok" av meg. Jeg fikk dra hjem den fjerde dagen.
Jeg var temmelig sår før melka endelig kom ca dag 4. Men da var gutten allerede godt vandt med det han fikk i tillegg så jeg hang langt etter med produksjonen min. Han hang på brystet 24/7 og som vanlig fikk jeg store blødende sår på brystvortene. Ved konsultasjon hos helsesøster var vekten til gutten stabil så hun foreslo å prøve litt til før vi evt begynte med tillegg. 1 uke etter fødsel fikk jeg en smertefull brystbetennelse. Jeg fikk en 10 dagers penicillin-kur og beskjed om å pumpe/amme hyppig. Jeg var klar for å gi opp hele greia men etter to misslykka amme forsøk overtalte jeg meg selv til å holde ut. Smertene var grusomme!! Neste kontroll på helsestasjonen (da han var 2 uker) viste vektnedgang og det ble bestemt at han måtte få tillegg 4 ganger til dagen. Men jeg ble oppfordret til å gi alt jeg hadde før han fikk mme. Jeg fikk flashbacks til forrige gang jeg fikk denne beskjeden og ble utrolig deppa og oppgitt. Men jeg fortsatte allikevel. Jeg begynte å drikke weleda sin ammete (med bukkehornsfrø, det funker!). Spiste og sov masse. Etter en uke var vekta på vei opp, og da han var 4 uker var vekta såpass grei at jeg kunne begynne å trappe ned på mme. Jeg amma nesten hver time men måtte gi tillegg ca 2 ganger til dagen. Da han var 8 uker var sårene skikkelig grodd og smertene endelig helt borte og han fikk kun ei flaske med mme på kvelden. En liten stund etter dette kutta vi ut hele flaska! Jeg fullammer!!! Til å begynne med var det amming hele dagen og hele natta. Nå er han 18 uker gammel og vi ammer ca hver andre time og 3-4 ganger om natta.

Jeg er jo på sett og vis glad jeg pusha meg selv. Jeg får det til!
Men det har vært utrolig slitsomt å komme hit jeg er nå. Og enda er det veldig lite søvn å få. Så nå vet jeg ikke om jeg synes det var verdt det... Jeg prøvde å gi ham en flaske med mme nå før vi la oss sånn at jeg kanskje fikk sove litt i natt. Men tror du ikke at gutten spytta det ut?!?! Hva har jeg gjort!? Jeg har amma ham til flaske nekt!!
Så jeg får holde ut litt til. Men jeg kjenner ofte at jeg savner den friheten flaske mating gir.
Men er det ikke alltid slik, at man vil ha det man ikke kan få... ;-p

Håper du fikk noe positivt ut av å lese min ammehistorie. Kanskje flere har lyst å dele sin?

 

[Anna•]

Utrolig fine innlegg , og kjempe bra at du deler. Dette var både trist og nydelig på en gang. Jeg ble veldig rørt.
Du har virkelig vist at du kan få det til , du har fått det skikkelig til denne gangen, men nå er du helt utslitt stakkars. Du skal i hvertfall være stolt av deg selv, for ditt utrolige pågangsmot og vilje til ikke å gi opp! Du har bevist at det går ann.

Jeg personlig er veldig glad for at vi gikk mer og mer over til mme. For meg var det rett og slett en befrielse, og jeg har såpass ryggrad at jeg kan si det,uten å i det hele tatt føle meg mislykket på noen som helst måte.
Amming er ikke for alle. Og det fant jeg fort ut. Vi har hatt 4 fantastiskte mnd med vesla hittil .Vi har fått en selvstendig liten frøken som stort sett alltid er fornøyd.
Både jeg og samboeren kan mate henne, vi kan ha barnevakt om vi ønsker for en dag uten at jeg må styre med pumpe osv. For meg er dette gull verdt. Jeg slipper å slite meg helt ut, bli sårbar, føle meg mislykket osv. Denne tiden for oss har vært fantastisk på alle måter- og jeg ville ikke gjort noe om igjen.

Når det er sagt, vil jeg rose alle som ammer. Dere er helt rå, og det håper jeg dere vet ! Det var bare ikke for meg.

 

[Brødhuet]

Kjempefint å lese. Kan dele mine jeg også.

Nummer 1. Melka kom fint i gang og hadde masse i begynnelsen. Men gutten hadde kolikk og jeg prøvde alt jeg kunne for å få han til å ikke gråte. Spiste ikke melkeprodukter, holdt meg unna rå grønnsaker, krydder, frukt. Det ble lite mat på meg og ungen fortsette å hyle. Jeg ammet som en gal i 3 mnd men var helt utslitt.

På dagen på 3 mndsdagen så sa jeg stopp. Da hyla han etter hvert måltid og hadde gjort det en god stund. Må legge til at han hadde tilfredsstillende vektøkning hele veien.

Han fikk en stor flaske nan etter amming og slukte alt. Og han sov. Han gråt mye mindre.

Da vi kuttet amming helt etter noen dager så stoppet grininga også... Så min reagerte tydeligvis på melka mi. Hadde jeg bare visst det så hadde jeg sluttet på dagen. For jeg kosa meg IKKE!
Å ha flaskebarn var lettere på så mange måter. Eneste på natta synes jeg det var enklere å amme. Men det gikk da det også.

Med nr 2 så ammet jeg lett som bare det til hun var 5 mnd. Så ble det 'tomt' uansett hvor ofte la henne til. Men hadde fryseren full av oppspart morsmelk så hun fikk det på flaske til hun var seks måneder. Så nan etter det

Nå har amming gått helt fint fram til nå. (Straks 4 mnd) Merker han aldri er ordentlig fornøyd lengre og han spiser hver 2. Time hele døgnet. Det sliter på søvnen min. Håper litt grøt vil hjelpe på så jeg Iallefall kan vente med flaske til han ikke skal ha noe på natta. Men flaskebarn for meg er en befrielse. Og mannen elsker det for da får han den fine kontakten med barner også. Så det er ikke noe nederlag for min del hvis det blir flaskebarn etter en stund

Sent from my LG-D855 using BV Forum mobile app

 

[Linnca1984]

Du har virkelig stått på

Kan dele min historie også!

Jeg var ung da jeg fikk min første, 19 år! Hadde en traumatisk fødsel og ble sendt hjem etter to dager! Melka hadde ikke kommet, så gav jenta mi flaske! På dag 4 kom endelig melka og jenta mi tok brystet kjempefint! Helt til ho fikk hoftepute når ho var fire uker! Etter det ville ho ikke ha puppen mer pumpet meg da fram til ho var 10 mnd, da var det stopp hos meieriet!

Da jeg gikk gravid med nummer to hadde jeg bestemt meg for at ammingen skulle jeg få til! Lillejenta mi ble født for tidlig, i uke 34 og hadde kraftig gulsot! Ho var veldig slapp og ble sondematet! Pumpet meg fra første stund og hadde masse melk! Men jenta mi sov fortsatt veldig mye og var vanskelig å vekke til måltidene! Jeg begynte da med flaske for jeg ble så sliten av å være på sykehuset! Fortsatte å pumpe meg å gi på flaske fram til ho var 10 mnd! Puppen tok ho aldri noe godt! Hadde spisevegring, så var ikke veldig lett å få i ho mat uansett

Nå har jeg fått barn nummer tre og ammer fortsatt! MEN skulle gjerne vært litt uten også nå han er generelt vanskelig å få i mat og skal i hvertfall ikke ha flaske eller kopp


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Maiken2014]

Takk for at dere deler [emoji2]. Jeg har vel egentlig tre solskinnshistorier.

Nr1
Gutt med lett gulsott, 4.740g og veldig sulten. Fullammet til 6 mnd og ved 8 mnd nektet han pupp. Hadde naturlige perioder med sårhet i starten og var mye usikker da han gråt hele tiden. Det gjorde at jeg tvilte på egen produksjon m.m. Viste seg at han hadde KISS og kolikk.

Nr2
Jente, 3815g født 19 mnd etter første. Fullammet til 8 mnd, nektet annet. Litt sårhet helt i starten, men veldig lite. Flaskenekter og spiste ikke noe annet før 6 mnd, tok smaksprøver til 8 mnd. Deretter var hun "normal" og fikk mm til hun var 13 mnd.

Nr3
Jente født seks år etter forrige og veide 4.670g. Alt har gått smertefritt, får kun morsmelk og er 3 mnd om 2 uker. Tar heldigvis flaske og får pumpet melk på det tidvis.

Jeg har blitt tryggere og tryggere for vært barn. Jeg er også blitt eldre, noe som definitivt bidrar til trygghet for meg. Aldri bekymret meg for om jeg har nok melk, forventer heller at jeg har det. Tror det har en faktisk effekt på produksjonen. Snuppa er som mellomste rolig og fornøyd. Kanskje enda litt roligere.

En liten gladhistorie som viser at amming ikke nødvendigvis bare er et slit. All respekt til de mødre som jobber hardt med dette, det er jammen ikke lett når det butter i mot.


Advarsel! Telefontasting, kan forekomme skrivefeil.

 

[Kirsebærtre]

Du er virkelig sterk som ikke ga opp med nr 3, jeg hadde nok gitt meg ganske kjapt.

Min "lille" ammehistorie:
Mi lille jente kom i uke 34 av svangerskapet, dysmatur i tillegg og bare 1690 fordelt på 44,5 cm, lang og veldig tynn. Det ble gitt donormelk fra kopp det første døgnet, men hun klarte ikke få i seg nok og gikk ned til 1580. 24 timer etter fødselen fikk hun all næring gjennom sonde.
Jeg hadde henne til brystet hver gang hun fikk melk i sonden slik at hun skulle forbinde brystet med mat selv om hun var altfor liten og svak til å suge.
På nyfødtintensiven var det 3 pumper fordelt på alle mødrene som bodde der sammen med sine bittesmå. Og siden vi var en del mødre der da var pumpene nesten aldri ledige når man trengte å pumpe. Så jeg satt mye på rommet med melkespreng fra helvette og gråt etter at mini hadde ligget til brystet, mens jeg ventet på en ledig pumpe.
Etter over 1 uke på sykehuset klarte jeg fortsatt ikke pumpe nok til at mini kunne få bare min melk og jeg ville bare gi opp. Hadde sår som væsket og var grusomt vonde etter all pumpinga og følte jeg hadde konstant spreng i brystene uansett.
Mini lå et døgn i lys pga gulsott og et par dager etter lysbehandlingen åpnet hun øynene for første gang, 11 dager etter fødselen.
Dag 12 på sykehuset klarte hun å få brystet inn i munnen, klarte ikke suge eller ta tak, men var en liten seier allikevel!
Dag 13 så jeg lyset i enden av tunnelen, mini tok tak og sugde sine første dråper av meg! Og resten av dagen lå hun til hele tiden, melka rant og mini skjønte plutselig hva hun skulle gjøre
Dag 14 reiste vi hjem med beskjed om å ringe/komme tilbake ved det minste tegn på problemer, men mini ble flinkere og flinkere til å spise. Ga mme og veksttilskudd 2 ganger om dagen i tillegg til amming helt til hun nektet å ta flaske etter 2 mnd.

Nå fullammer jeg og har dårlig samvittighet fordi jeg savner at hun kunne ta flaska av og til sånn at jeg fikk en pause..

 

[Varla]

For noen fine historier. Jeg orker desverre ikke skrive mine. Men vil bare si at jeg har full forståelse for dem som ønsker at ungen skal ta flaske også. Vi har begynt å øve på flaske nå. Han syns det er litt rart, men han er så glupsk at det går ned til slutt. Vi skal i 30årsdag i oktober. Å det er veldig viktig for meg at han kan ta flaska den kvelden. For han skal ha mat OFTE.
Ellers er jeg evig takknemlig for at jeg har klart å amme. Jeg vet hvor heldig jeg har vært. Jeg har fått to barn som har ønsket brystet. Selv om det ikke har vært topp produksjon. ;-)

 

[3153m]

Så kjekt at flere ville dele sine erfaringer, både gode og dårlige! Det er klart at for mange er amming enkelt og greit fra første stund. Men jeg har alltid funnet trøst og ofte mange gode råd i å lese andres erfaringer når ammingen har vært vanskelig. Det er lett å føle seg mislykket med det ammepresset man har i Norge.
Altså, for all del, bryst er best og så videre. Men IKKE på bekostning av helse og psyke!

 

[Anin]

Her er min amme historie:
Nr 1:
Fikk pupp til hun var ca 3 uker, da ble jeg syk og lagt inn på sykehus! Pappan steppet inn som mamma og ga flaske! Sykehuset mente jeg burde pompe meg, på bekostning av at jeg ikke kunne få nok smertestillende mot: bukspyttkjærtel betennelse, brystbetennelse, og urinveisinfeksjon....!?? Jaja, flaske barn ble hun og pappa jente ble hun/er hun! (Noe som fremdeles er ganske sårt)

Nr 2:
Her SKULLE jeg bare klare å amme, siden alt gikk så dumt med nr 1. Jeg pina meg gjennom blodige brystvorter, en baby som spiste virkelig hele tiden, og null frihet! Da jeg tilslutt fikk nok, ville hun ikke ha flaske, ikke smokk ingen ting! Så da satt jeg der da, med karma i nakken; jeg SKULLE amme, men da jeg gav opp, nektet snuppa!!;-) Nå begynner ting å bli bedre, og jeg får endelig gjort noe mer enn bare amming, men FY så sakte 3,5 månder kan gå!!!!!! ;-)


Mamma til to prinsesser<3

 

[Kirsebærtre]

Her er min amme historie:
Nr 1:
Fikk pupp til hun var ca 3 uker, da ble jeg syk og lagt inn på sykehus! Pappan steppet inn som mamma og ga flaske! Sykehuset mente jeg burde pompe meg, på bekostning av at jeg ikke kunne få nok smertestillende mot: bukspyttkjærtel betennelse, brystbetennelse, og urinveisinfeksjon....!?? Jaja, flaske barn ble hun og pappa jente ble hun/er hun! (Noe som fremdeles er ganske sårt)

Nr 2:
Her SKULLE jeg bare klare å amme, siden alt gikk så dumt med nr 1. Jeg pina meg gjennom blodige brystvorter, en baby som spiste virkelig hele tiden, og null frihet! Da jeg tilslutt fikk nok, ville hun ikke ha flaske, ikke smokk ingen ting! Så da satt jeg der da, med karma i nakken; jeg SKULLE amme, men da jeg gav opp, nektet snuppa!!;-) Nå begynner ting å bli bedre, og jeg får endelig gjort noe mer enn bare amming, men FY så sakte 3,5 månder kan gå!!!!!! ;-)


Mamma til to prinsesser<3

Kjenner jeg blir litt småprovosert av ammepresset. Jeg ble innlagt på en annen avdeling mens mini fortsatt lå på nyfødtintensiven, en av sykepleierne jeg hadde mente det var best om jeg droppa smertestillende og pumpa melk de kunne levere bort til mini på nyfødten. Så jeg lå og vridde meg i smerte mens jeg pumpa som best jeg kunne i 6 timer før en av nyfødtsykepleierne kom på besøk med mini og fikk ordna "fri flyt" av smertestillende til meg. Mini hadde det godt på donormelk og mme. Jeg kunne pumpe og kaste. Takker høyere makter for den snille sykepleieren, hadde nok gitt opp hele pumpinga/amminga hvis jeg hadde måttet ligge de 3 døgna uten smertestillende.

 

[Anin]

Kjenner jeg blir litt småprovosert av ammepresset. Jeg ble innlagt på en annen avdeling mens mini fortsatt lå på nyfødtintensiven, en av sykepleierne jeg hadde mente det var best om jeg droppa smertestillende og pumpa melk de kunne levere bort til mini på nyfødten. Så jeg lå og vridde meg i smerte mens jeg pumpa som best jeg kunne i 6 timer før en av nyfødtsykepleierne kom på besøk med mini og fikk ordna "fri flyt" av smertestillende til meg. Mini hadde det godt på donormelk og mme. Jeg kunne pumpe og kaste. Takker høyere makter for den snille sykepleieren, hadde nok gitt opp hele pumpinga/amminga hvis jeg hadde måttet ligge de 3 døgna uten smertestillende.

Ja, presset kan være ganske stort! Jeg var generelt litt langt nede allerede, for jeg hadde jo ikke planlagt å tilbringe første viktige tiden i sykesenga. Så det med ammingen gjorde det bare værre...:-/


Mamma til to prinsesser<3

 

[Kirsebærtre]

Ja, presset kan være ganske stort! Jeg var generelt litt langt nede allerede, for jeg hadde jo ikke planlagt å tilbringe første viktige tiden i sykesenga. Så det med ammingen gjorde det bare værre...:-/


Mamma til to prinsesser<3

Det jeg også var, hadde ingen planer om prematur baby og lengre sykehus opphold, og når jeg da havna på sykehus selv- da bør helsepersonell trø meeeget varsomt (og helst gi mor smertestillende )
Er glad vi fikk til amminga selv om vi hadde startvansker, men ååååå som jeg gleder meg til å ikke amme lengre, er jo slitsomt! - i alle fall nå når hun begynner å få tenner

 

[Anin]

Det jeg også var, hadde ingen planer om prematur baby og lengre sykehus opphold, og når jeg da havna på sykehus selv- da bør helsepersonell trø meeeget varsomt (og helst gi mor smertestillende )
Er glad vi fikk til amminga selv om vi hadde startvansker, men ååååå som jeg gleder meg til å ikke amme lengre, er jo slitsomt! - i alle fall nå når hun begynner å få tenner

Ja, jeg er på en måte glad for at jeg har prøvd begge deler egentlig. Men kunne stått over sykehuset da


Mamma til to prinsesser<3