Min abort historie

B

Bkno0711472

Første møte med forumet
Opprettet en anonym bruker, så folk ikke kjenner meg igjen.

Jeg vet ikke om denne historien passer her, men siden jeg fremdeles sitter her med anger, en form for sorg over det må jeg få det ut. Det er kun jeg, faren og sambo som vet om.

- Både jeg og faren gikk på forskjellige 2året vidergående skoler, begge var 18. Men var med hverandre hver helg.
Så en dag fant jeg ut at jeg var gravid, jeg ble redd og utrolig glad. Barnefar vart skremt og var veldig tydelig på at han ikke ville bli pappa. Han var ikke klar for at hele livet hans skulle bli "ødelagt".
Jeg var helt klar på at jeg ikke ville ta abort.

- Det gikk en uke men mye frem og tilbake, jeg var stappfull av hormoner og alle følelser ble doblet.
Ordene om at jeg kom til å ødelegge livet hans tok på samvittigheten og jeg ble usikker.
Jeg reiste til helsesøsteren på skolen, og spørsmålet om abort kom opp, - jeg var ikke sikker sa jeg. Hun ordnet legetime 3dager etter. Jeg skulle få mer informasjon og hvor langt jeg var på vei.
- Faren ville ikke være med, han nektet og kom med alle slags grunner. Så jeg reiste alene.

Undersøkelsen var med en mannlig gynekolog og jordmor, når jeg sa til han at jeg var max 9 uker på vei, ble han sint og kjeftet meg huden full om div at jeg skulle kommet inn for mange uker siden, jeg kan være 12uker og da må de kontakte nemda. - Jeg som aldri hadde nevnt noe om abort til han.. Jeg løp gråtende ut, jordmord stoppet meg og ho gikk inn å snakket med han for så å hente meg.
Fikk beskjed om å kle av meg og legge meg i stolen.

- Det var vondt, jeg lå der og gråt. Jeg var 8+6 dager på vei. Jeg tror jeg måtte skrive under på noe at jeg skulle ta abort, og avtalt når jeg skulle komme inn til det. Jeg var så ifra meg og tenkte ikke.

Reaksjonen til gynekologen og faren, i tillegg til at jeg fremdeles var ifra meg - fikk meg til å tenke at viss det er slik reaksjon alle får, er det da jeg som er sprø som faktisk vil beholde barnet? Det fikk meg til å tenke at siden de begge reagerte på den måten måtte det være rett. Abort var rett og jeg gikk som en sombie neste ukene.

10+5 Jeg kom inn på sykehuset og svelget abort pillen. I det jeg satt foten utenfor sykehuset skjønte jeg hva jeg hadde gjort. Jeg brøt sammen, og lå i sengen de neste to dagene. Skyldfølelsen slo til.

Når det skulle fullføres var legene kalde. Når det var gjort reiste jeg hjem. Fortsatt helt sombie. Blødningene stoppet, men etter 2 dager kom det igjen, jeg lå hele dagen på badgulvet. Kaldsvettet og blek, blodet var overalt, og smertene var og er det verste jeg noen gang har vært igjennom. livredd.
- 12tiden på kvelden etter mye smertestillende roet det seg endelig. Og jeg krabbet meg opp og kollapset i sengen.

Dagen etter våknet jeg uten smerter. Men jeg bare gråt. Det var JEG som tok valget. Det var JEG som svelgte den pilla. Det er ingen andre en meg selv å skylde på. Og jeg har angret i så mange år og tenkt hvorfor.

Etter jeg var hos den gynekologen har jeg hatt legeskrekk. Og hver gang en lege nevner gynekolog kommer tårene og jeg sier bare nei, hade og takker for meg.
 
Jeg og min sambo prøver å bli gravide, men etter den opplevelsen er jeg redd hvordan jeg skal reagere når jeg må inn til gynekologen igjen. Redd for å motta samme reaksjon igjen.
 
Først: en Stor klem til deg! Har vært der selv og det gjør så vondt enda så jeg skjønner deg! Jeg gjorde det midt imellom mine barn og det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på det. For meg ble det bedre når jeg fikk minsten:) for hvis jeg hadde beholdt det andre barnet så hadde jeg ikke fått akkurat han!!:) lykke til med prøvingen og gå til en annen gynekolog!!
 
Veldig lik min historie, verste jeg har vært med på!! Angrer enda, og det er 12 år siden. Husker som det var igår. Jeg var over 12 uker og måtte søke. Jeg ville ikke, bare gråt, klarte ikke snakke. Fikk nikket som svar, fordi jeg følte det var det eneste valget jeg hadde. Aldri hatt så vondt i hele mitt liv, og var psykisk nedbrutt i to år etterpå. Aldri aldri mer!!
 
uff, sender deg en stor klem <3 Kjenner meg veldig igjen i starten av historien din, bf sa mye av det samme for å få meg til å ta abort og det er så tøft å gå gjennom alene :( Litt sjokkert over behandlingen du fikk av gynekologen!
 
Så utrolig trist og ikke minst vanskelig situasjon du har vært i.. Burde ikke vært slik at du følte deg presset til å ta abort..:( håper du har mye positiv støtte denne gang:) lykke til:)
 
Takk for du deler og fy søren for et system, burde ha vært oppfølging av så unge som kommer gravide og hjelpe de til å tenke gjennom valget.

Blir du gravid, var åpen om hva du har gjennomgått og vurder å ta med deg din kjøre eller noen andre på kontroll, de fleste møter gravide med glede i helsevesenet;) lykke til;)
 
Off, så trist lesning! Og for en forferdelig behandling du fikk av gynekologen :(

Når du blir gravid igjen nå, så husk å prat og del følelsene dine og tankene dine med noen, så du ikke sitter alene med alle tankene og de vonde minnene etter dette. Tøft av deg å dele historien din med oss! Håper spiren setter seg snart og at du får det bedre med deg selv med tiden <3
 
Dette var vondt å lese. Sender deg en god klem <3
 
Uff, sånn som du har blitt behandlet av gynekologen skal det ikke være!
Ingen burde presses eller overtales til abort, når det er noe de må leve med resten av livet.

Du skriver i innlegget under hovedinnlegget at du og samboeren din prøver å bli gravide og at du er redd for å gå til gynekolog, jeg kan trøste deg med at om du blir gravid trenger du ikke gå til gynekolog for det, jeg holdt meg til fastlegen og helsestasjonen, gikk bare til gynekolog for etterkontroll etter fødselen.
 
Utrolig trist historie, finner ikke ord. :(

Men ettersom du har hatt en meget dårlig opplevelse hos gyn, ville jeg nevnt dette for legen din. Å snakka om å få hennvisning til en gyn som er flink og som du kanskje bare kan gå på et par samtaler til før du tar turen oppi stolen. Bygge litt tillitt til :) er nok desverre mange som har dårlig erfaringer med denne typen leger, da man er i en veldig sårbar situasjon når man sitter i den stolen fullstendig blottet!

Tror det kunne kanskje vært en bra løsning, trenger ikke skje alt på en dag. Jeg har vært borti ganske mange gynekologer. Å kan trygt si at jeg har flere gode og trygge erfaringene enn dårlige :)

Ønsker deg masse lykke til fremover og håper det bedrer seg for deg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp