LilleTiger
Gift med forumet
På tide å gi lyd fra meg kanskje, kan jo begynne med å fortelle om den fine fødselen, 18.mai[:)]
Gikk med svake maserier/kynnere store deler av dagen, men hver gang jeg begynte å håpe at noe virkelig var i gang - ga det seg. Hadde JM-time i byen på formiddagen, og pga maseriene fikk jeg "ikke lov til" å bli med hjem. Mannen min var VELDIG redd for hjemmefødsel denne gangen[8D] Han leide et hotellrom til meg - og så kjørte han hjem og tok seg av unger og jobb. Jeg koste meg jeg, deilig med husmorferie, men riene ga seg som sagt.
Tok meg en skikkelig byrunde med stedattera mi, og all gåinga hadde ønsket effekt - murringene kom tilbake[:)] Nå var det kveld, og mannen min kom tilbake, med Trygve som skulle til bestemor. Vi spiste pizza ute først, sammen med venninna mi - som ev. skulle få bli med på fødselen. Så dro vi til svigermor og fikk Trygve til sengs. Nå syntes jeg at riene begynte å ta seg opp, og jeg fikk nytt håp om at det virkelig var i gang. Så vi kjørte tilbake til hotellet for å se på TV... Kom dit ca kl 22, og kom oss aldri til å slå på TVn - for nå fikk jeg plutselig intense rier. Jeg KJENTE at det åpnet seg, det er jeg sikker på[8D] Jeg sa ifra til venninna mi - og så dro vi til sykehuset. Kom fram og ble sjekket 22.30, hadde 5cm åpning. Lå med CTG ei stund, til vannet gikk - og riene tok seg ytterlige opp. AU![;)] Fikk komme inn på fødestua, og "endelig" kom pressriene. Befriende å få jobbe litt... etter tre pressrier kom lille Tobias ut, kl 22.54[:D]
Mannen min var super, tydelig at han begynner å få erfaring[8D] Venninna mi ble kjemperedd med det samme lillegutt kom ut - fordi han var så blå, men var bare rørt og lykkelig og helt "føde-high" i flere dager etterpå[:D] Hun har ikke barn selv, så det var nok en spesiell opplevelse å få være med. Hun sa det var helt merkelig å se hvor vondt jeg hadde det, og så plutselig var det over - og jeg var oppe og gikk, pratet og lo "så snart ungen var ute". Jeg bare håååper ho får oppleve det samme selv om ikke så altfor lenge[:)]
Tobias var 3740g, 51cm lang, 36cm hodeomkrets.
Gikk med svake maserier/kynnere store deler av dagen, men hver gang jeg begynte å håpe at noe virkelig var i gang - ga det seg. Hadde JM-time i byen på formiddagen, og pga maseriene fikk jeg "ikke lov til" å bli med hjem. Mannen min var VELDIG redd for hjemmefødsel denne gangen[8D] Han leide et hotellrom til meg - og så kjørte han hjem og tok seg av unger og jobb. Jeg koste meg jeg, deilig med husmorferie, men riene ga seg som sagt.
Tok meg en skikkelig byrunde med stedattera mi, og all gåinga hadde ønsket effekt - murringene kom tilbake[:)] Nå var det kveld, og mannen min kom tilbake, med Trygve som skulle til bestemor. Vi spiste pizza ute først, sammen med venninna mi - som ev. skulle få bli med på fødselen. Så dro vi til svigermor og fikk Trygve til sengs. Nå syntes jeg at riene begynte å ta seg opp, og jeg fikk nytt håp om at det virkelig var i gang. Så vi kjørte tilbake til hotellet for å se på TV... Kom dit ca kl 22, og kom oss aldri til å slå på TVn - for nå fikk jeg plutselig intense rier. Jeg KJENTE at det åpnet seg, det er jeg sikker på[8D] Jeg sa ifra til venninna mi - og så dro vi til sykehuset. Kom fram og ble sjekket 22.30, hadde 5cm åpning. Lå med CTG ei stund, til vannet gikk - og riene tok seg ytterlige opp. AU![;)] Fikk komme inn på fødestua, og "endelig" kom pressriene. Befriende å få jobbe litt... etter tre pressrier kom lille Tobias ut, kl 22.54[:D]
Mannen min var super, tydelig at han begynner å få erfaring[8D] Venninna mi ble kjemperedd med det samme lillegutt kom ut - fordi han var så blå, men var bare rørt og lykkelig og helt "føde-high" i flere dager etterpå[:D] Hun har ikke barn selv, så det var nok en spesiell opplevelse å få være med. Hun sa det var helt merkelig å se hvor vondt jeg hadde det, og så plutselig var det over - og jeg var oppe og gikk, pratet og lo "så snart ungen var ute". Jeg bare håååper ho får oppleve det samme selv om ikke så altfor lenge[:)]
Tobias var 3740g, 51cm lang, 36cm hodeomkrets.
