miksa følser

G

GLIMTE

Forelsket i forumet
flere enn meg som begynner og bli nærvøse og gruer seg til den lille skal komme??

jeg gleder meg veldig til han skal komme ut og få se han og bli kjent med han, men di siste ukene har jeg begynnt å grue meg skikkelig! [&:] fått masse rare tanker. tenk om han ikke liker meg, om jeg ikke klarer å bli kjent med han, om jeg kommer til å gjøre alt galt! blir helt sliten av det jo[:'(] her er det 3 uker til termin og vi har ikke satt opp NOE baby utstyr! ikke vaska klæra hans engang. og jeg har lissom brukt flyttinga å samboeren som unskyldning men sanheten er vel det at jeg har utsatt det fordi JEG ikke føler meg klar for det. syns egentlig hele greia er skumelt[&:]

flere som føler det sånn?? eller er det bare meg som er helt rar??
 
Jeg har litt miksa følelser for om jeg egentlig vil dette. Gleder meg til å få henne ut, men tenker litt: "Trenger jeg virkelig en unge til?" Vi har det så fint nå med to store unger som klarer seg litt mer selv. Får dårlig samvittighet av disse tankene da, men det er kanskje naturlig å ha litt miksa følelser??
 
ORIGINAL: Pocha

Jeg har litt miksa følelser for om jeg egentlig vil dette. Gleder meg til å få henne ut, men tenker litt: "Trenger jeg virkelig en unge til?" Vi har det så fint nå med to store unger som klarer seg litt mer selv. Får dårlig samvittighet av disse tankene da, men det er kanskje naturlig å ha litt miksa følelser??



ja har skikkelig dårlig samvitighet jeg å, men vet lissom ikke om det er normalt eller ikke for føler at dette er noe man ikke snakker om når man er gravid. fordi det er en så stort og viktig ting i livet at det bare skal lulles inn i lykke følser
 
Ikke miksa følelser for den nye babyen, men av en eller annen grunn begynner jeg å få dårlig samvittighet i forhold til den vi allerede har. At det er dårlig gjort i forhold til han at vi skal ha en til lissom....
Tenk om han blir sjalu og sant... Det gruer jeg meg litt til.
 
Og lille babyen din kommer til å elske deg Katrine! [:D]

Ellers kommer nok alt annet til å gå bra også, men er jo ikke rart at man gruer seg til sant. Man har jo aldri gjort det før, og vet jo ikke hvordan noe skal gjøres...selv om man leser om det osv...
 
ORIGINAL: Lindus82

Ikke miksa følelser for den nye babyen, men av en eller annen grunn begynner jeg å få dårlig samvittighet i forhold til den vi allerede har. At det er dårlig gjort i forhold til han at vi skal ha en til lissom....
Tenk om han blir sjalu og sant... Det gruer jeg meg litt til.


ja må jo vere rart for man blir jo så gla i barna sine at det at du brått skal bli like gla i en anna person må føles rart og feil ut på en måte.
jeg er redd for hvordan forholde mellom meg og sambo blir jeg, vi har lissom akkurat fått ordna opp i forholde vårt også skal vi utsette det for noe så stort og krevende som et barn. er lissom så mye tanker og følser som flyr rundt i hode på meg nå
 
ORIGINAL: Lindus82

Og lille babyen din kommer til å elske deg Katrine! [:D]

Ellers kommer nok alt annet til å gå bra også, men er jo ikke rart at man gruer seg til sant. Man har jo aldri gjort det før, og vet jo ikke hvordan noe skal gjøres...selv om man leser om det osv...



hehe[:D]

vet jo at det egentlig kommer til å gå bra innerst inne, men noen ganger tar følser og tanker litt over[:'(] også har det jo litt med at det har jo skjed utrolig mye gjennom svangerskapet så har aldri fått satt meg ned og kost meg å nyti det. hehe
 
jeg tror det er ganske så normalt og få litt panikk.. en vet ikke hva man går til, hvordan den lilles første tid vil bli med tanke på kolikk o.l Og ikke minst. man kan ikke forestille seg hvor glad man blir i denne lille skapningen som kommer.. Alt er liksom litt skummelt.. jeg gledet meg hele veien, men hadde jo tanker om "kommer jeg til å klare å ta meg av henne" "vil jeg bli en god mamma" o.l

da jeg var gravid sist, så hadde jeg en tantunge som jeg har et fantastisk forhold til. han var 10 mnd da snuppa ble født og jeg trodde faktisk at jeg ikke kunne bli mer glad i min egen enn hva jeg var/er i han. men den følelsen jeg har for jenta mi kan ikke samenlignes med følelsene jeg har for noen andre!

det er ikke en liten ting å bli mamma, det er det største som kan skje oss kvinner. og en forstår ikke hvor stort det er før du holder den lille i armene dine.. noen trenger også litt lengre tid på seg..

Du kommer nok til å bli en fantastisk mor som vil gjøre ALT for ditt barn, selv om du nå er nervøs. og barnet ditt kommer til å lske deg ubettinget!
 
ORIGINAL: Rutla

jeg tror det er ganske så normalt og få litt panikk.. en vet ikke hva man går til, hvordan den lilles første tid vil bli med tanke på kolikk o.l Og ikke minst. man kan ikke forestille seg hvor glad man blir i denne lille skapningen som kommer.. Alt er liksom litt skummelt.. jeg gledet meg hele veien, men hadde jo tanker om "kommer jeg til å klare å ta meg av henne" "vil jeg bli en god mamma" o.l

da jeg var gravid sist, så hadde jeg en tantunge som jeg har et fantastisk forhold til. han var 10 mnd da snuppa ble født og jeg trodde faktisk at jeg ikke kunne bli mer glad i min egen enn hva jeg var/er i han. men den følelsen jeg har for jenta mi kan ikke samenlignes med følelsene jeg har for noen andre!

det er ikke en liten ting å bli mamma, det er det største som kan skje oss kvinner. og en forstår ikke hvor stort det er før du holder den lille i armene dine.. noen trenger også litt lengre tid på seg..

Du kommer nok til å bli en fantastisk mor som vil gjøre ALT for ditt barn, selv om du nå er nervøs. og barnet ditt kommer til å lske deg ubettinget!


ja sant det. tror alt kommer til å bli bra, men føler meg bare veldig over hvelma nå av følser og tanker rundt det hele, men nå skal jeg bruke det siste ukene på å få ting på plass, pakke sykehusbagen og prøve og kose meg med forberedelsene å ikke stresse meg selv med vonde tanker. men jeg må si vis jeg hadde fått velge så hadde jeg nok venta noen år ti før jeg fikk barn, bare for å bygge opp mitt forhold til sambo mer, fått meg fast jobb og fått reist litt mer, men jeg tror jeg har mye glede å så frem til og reise kan jeg jo fortsatt gjøre å jobb skal man vel alltids få seg, og det viktigste av alt er at jeg vet jeg har funnet mannen i mitt liv og at etter alt vi har måtte takle det siste åra så skal det ganske mye til før det ryker.
 
ORIGINAL: Lindus82

Ikke miksa følelser for den nye babyen, men av en eller annen grunn begynner jeg å få dårlig samvittighet i forhold til den vi allerede har. At det er dårlig gjort i forhold til han at vi skal ha en til lissom....
Tenk om han blir sjalu og sant... Det gruer jeg meg litt til.


Akkurat det samme her! [&:]
 
dette er godt å se at det ikke bare er jeg som har mye følser og tanker rundt det her[:)] begynte nesten å føle meg litt rar for alle snakker jo bare om hvor fantastisk alt skal bli og hvor mye dem gleder seg osv. 
 
snakk om hormoner!! gråter av denne tråden også jeg!!
jEG DRømmer såå mange gganger om at lille gutten min sbare skal skrike og skrike til jeg blir gal og ikke orker synet av han... Tror ikke det kommer til å skje da:)
Men innimellom er jeg litt redd jeg ikke skal klare å være den gode moren jeg vil være...
Har hittil følt meg ganske sikker på morsrollen, gruer meg ikke i det hele tatt til noen ting... men så går det plutselig opp for meg at dette lille mennenske skal jeg lære meg å leve sammen med...bo sammen med i maaaange år!! det blir rart! spennende og ikke minst er det litt skummelt!!
men nå er det litt seint å snu!!
har også tenkt flere ganger at det hele gikk litt fort...kanskje sambo ikke er klar for dette enda? han sier han gleder seg, men det virker liksom ikkke som han meiner det... Men det er også dumt å gå å tenke på! Regner jo med at han blir like forelsket i denne lille krabaten som han er i sin andre sønn!!
Men oppdragelsen kommer til å bli en kjempeprøvelse for oss!! Han er vant til å være helgepappa, litt rund i kantene....oppdratt ganske så fritt selv....Jeg har det helt motsatt og liker de litt tydelige grensene og klare rammene!! blir spennende!!
 
denne gangen tar jeg tinga med ro,men det er for vi har så lite plass,jeg har montert ting uten at sambo har vært hjemme som seng vogga,vogna vaska klea...mangle å ta ut en komode å ha i klærne.......nr 1 ble vell årna tinga av mamman min,,men denne gangen synes jeg at jaja no er det 4 uker da kan jeg starte,,ha ikke planer om no liksom,,,ha sikkert ikke handla en ting har det vært helt opp til meg da,en litt å litt mått jeg starte med,og få hjem ting fra nr 1 osv...men starta i dag og lage muffins og kansje bake mere senere...........lat kansje,men fødselen går kjæmpe fort glede meg,ha perfekt fødsel sist og denne kommer i rakket fart også[:D]
 
ja er akkurat sånn jeg har det å! er ikke bra med alle disse hormonene asså[&:]

jeg har vert usikker på sambo selv men plutselig gjør han noen små ting eller sier noe som viser at han gleder seg villt! og da blir jeg varm i hjerte mitt[:)] og da vet jeg at alt kommer til å gå bra.
men jeg tror mye av grunnen til at jeg har alle disse tankene er fordi jeg har så høye forventninger til meg selv og har så mye tanker rundt foreldre rollen siden jeg selv ikke hadde den beste barndommen. så kansje vis jeg lars meg selv slappe mer av og bare lar ting skje naturlig at ting vil bli bedre[:)]

tror jeg skal prate litt med sambo om det i dag jeg så han vet at jeg gruer meg like mye som han gjør og at jeg syns ikke alt med det å få barn er lett så kansje det vil hjelpe oss og takle det bedre sammen
 
ja min sambo var med til jm i går å hørte hjertelyden så da sa han nå er det opp for meg at vi skal ha baby,men ul var joh med å få opp øyan litt da han så at det rørte seg,men lyden fikk mere auan opp og at baby kommer susende i full fart...........men han er litt sirupp av se gderfor går ting trækt her da,,men tror da at det er opp å går planene,,,nei her kan jeg ikke sitte årne klart noe til middag tilbake snart hehe
før jeg henter ongen på skolenbussen
 
ORIGINAL: LisasVerden

Eneste jeg gruer til er å presse den ut... Ellers tror jeg det meste skal gå fint.


hehe rart, det er faktisk det eneste jeg ikke gruer meg til[8D] men det er kansje fordi jeg ikke vet hva jeg går til
 
ORIGINAL: jejagal

sånn hadde jeg det med første mann.. tenkte hele tia på "hva F*** er det vi har gjort nå" kommer han til å få det godt med oss, vil han like oss, vil vi gjøre en god jobb osv.. men slapp av frøken, d ordner seg strax den lille blir lagt på magen, du vil ose av morslykke, gå igjennom ild å vann for babyen.. livet ditt får en ny betydning [:D

nå er jeg bare bekymra over for han vi har fra før, om han vil takle og dele mammaen og pappaen sin med en ny baby som skal bo hos oss, om hvordan sjalusien blir osv.. men vet jo at d bare er snakk om en overgang som ikke tar så lang tid så er vi nok berget [:)]


åå det er godt å høre at folk forstår hva jeg mener[:)] tusen takk for oppmuntrende ord! tror vi kommer til å bli noen flotte mammaer alle sammen og di som venter 2,3 osv går det sikkert kjempe fint med[:)][;)]
 
ORIGINAL: LisasVerden

Eneste jeg gruer til er å presse den ut... Ellers tror jeg det meste skal gå fint.
 
Jeg gleder meg til lillebror kommer, men merker jeg tenker en del på det at vi da
sitter her med to barn... Hva om storebror blir sjalu, om han ikke takler det å få en
baby inn i huset. Vi har jo forbredt han godt, men tro ikke en på 2.5 år forstår at
den babyen i magen til mamma faktisk kommer ut og ikke minst skal bo hos oss...
Jeg gruer meg til å ligge på sykehuset, for da må jeg være borte fra Martin i flere dager.
Redd for han "trekker" seg unna meg og ikke vil "vite" av meg...
Merkelig hvor mye tanker man har rundt dette...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp