Middag! Spiser alle i familien det samme til middag?

[Me&mini]

Alle spiser det samme ja, med litt tilpasset for minste på 6 mnd. Om vi har fiskeboller i hvit saus eller noe annet med melk i, så får han grønnsaker og potet. Han takler visst ikke så godt kornprodukter enda heller, så til frokost i dag fikk han avokado.
Gir ikke noe annet til 3 åringen fordi hun plutselig ikke vil ha, for da er det brått 5 retter på bordet. Da får hun spise det hun vil ha fra middagen, også lar jeg den stå litt. Noen ganger ber hun om brødskive rett etter middag, og da får hun beskjed om at hun kan spisr opp middagen sin først om hun er sulten.
Finnes ikke kresen, og så lenge jeg vet hun egentlig spiser det, så blir det sånn. Eneste hun ikke er så glad i er løk.

 

[Veslejenta88]

Ja vi spiser det samme. Maten blir heller tilpasset barna og spesielt yngste med refluks. Men hender vi steiker litt kjøttdeig med mi der krydder til tacoen

 

[Ingenbruker]

Mine må smake på ting, mange ganger. Likte de det ikke forrige gang, må de smake på nytt. Men, de får lov til å spytte det diskret ut i et tørkepapir om de ikke liker smak/konsistens. Og så gjentar vi hele greia på nytt neste gang.

Min nekter, det blir bare gråt og dårlig stemning av det og derfor slipper hun. Viktigere for oss at det er hyggelig rundt bordet enn at hu skal spise det vi ber henne om.

 

[Me&mini]

Høres ikke hyggelig ut. Her gir vi beskjed om at hun må smake før hun sier hun ikke liker det, men hun tvinges ikke. Får det på tallerkenen, spiser det hun vil ha, men oppfordres til å smake litt.

Min nekter, det blir bare gråt og dårlig stemning av det og derfor slipper hun. Viktigere for oss at det er hyggelig rundt bordet enn at hu skal spise det vi ber henne om.

 

[Syn=)]

Med allergier og undervekt så hender det at vi lager ulike retter. Barna oppfordres til å smake, men tvinges ikke.

 

[1600km nord]

Vi tre eldste spiser det samme med sjeldne unntak [emoji4] Minste på 7 mnd spiser det samme som oss ca 50% av dagene, men ikke alltid maten er like babyvennlig

Samme her. Er det ting som er vanskelig å spise med 6 tenner, får minsta som regel noe most. Og så har vi noen få ting som meg og samboer spiser når 3åringen er hos andre. Som i kveld så blir det tom kha suppe. Litt vel sterk for en 3åring [emoji28]

 

[Stolt mamma]

Her lages en middag. Storebror har cøliaki og han får egen pasta, tortilla lefser ol (er så dyrt om vi alle skulle spist glutenfritt ), men lager jeg f,eks panert fisk lager jeg likt til alle (blir mye jobb å sikre at storebror sin er 100% glutenfri ). Her har jeg aldri servert barnemiddag og voksen middag. Synes det er en uting at barn bare skal servers pølser, pizza, hamburger, potetmos o.l. Hvorfor skal ikke de få spise den samme gode maten som oss voksne.

 

[Anine91]

Skal de tvinges til å smake da?[emoji85]

Ja, selvsagt! Men er jo ikke snakk om å tvinge det ned i halsen på de... Men jeg mener det er helt innafor å si at de ikke får gå fra bordet før de har smakt. I hvert fall hvis det er noe de ikke har smakt før!

 

[Anine91]

Smake på er en ting. Tvinges til å spise er noe annet.

Å tilpasse menyen så det er noe å ta av om man ikke liker alt er ikke det samme som at de slipper å smake

Barn skal da ikke tvinges til å spise opp, men å si at de må smake på alt er helt innafor syntes jeg. Ellers får de sitte igjen ved bordet. Men her er det vel litt delte meninger.

Poenget mitt er i alle fall at det blir jo ikke noe bedre med årene hvis foreldrene alltid skal gjøre ungene til lags når det kommer til mat. Har flere bekjente som jeg aldri kunne tenkt meg å dra på restaurant med, nettopp fordi de er så kresne. Da snakker vi pirking i maten, og kommentarer som "Hva er det der" med rynking på nesen. Det er for dumt når man har passert 30 år

 

[Ingenbruker]

Ja, selvsagt! Men er jo ikke snakk om å tvinge det ned i halsen på de... Men jeg mener det er helt innafor å si at de ikke får gå fra bordet før de har smakt. I hvert fall hvis det er noe de ikke har smakt før!

Blir så trist når jeg leser sånt, vi var harde på dette med vår første og det endte med en usikker unge som utviklet totalvegring. Hu spiste kun pasta i perioder og det gikk ut over både form og konsentrasjon. Nå 5 år senere ser vi bedring men vi lar henne styre selv, oppfordrer til å smake men lager aldri noe kamp ut av det, hun forteller nå (10 år gammel) at hun gruet seg til maten fordi hun følte hun skuffet oss når hun ikke smakte på maten. Så tenk deg litt om før du kjører et strikt regime rundt mat og smaking. Vi tvingte henne aldri men vi ga henne beskjed om å smake, det holdt til at hun ble usikker og at mat ble en greie hu gruet seg til.

Bare tenk den skammen et barn kan føle når de utfordres og bes gjøre noe de absolutt ikke vil og noe de kanskje syns er ekkelt.

 

[|Frosken|]

Har bare en type middag, men ofte at noen ikke spiser alt. Eldste feks er veldig kresen og spiser ikke noe saus og lite kjøtt.

 

[lykke_liten]

Ja, selvsagt! Men er jo ikke snakk om å tvinge det ned i halsen på de... Men jeg mener det er helt innafor å si at de ikke får gå fra bordet før de har smakt. I hvert fall hvis det er noe de ikke har smakt før!

Som en som vokste opp sånn. «Du får ikke gå fra bordet før du har smakt». «En gaffel til». «En bit til». Til jeg til slutt kastet opp utover hele bordet fordi jeg ikke taklet det jeg spiste. Skjedde det en gang? Nei. Hundrevis. Mine barn skal ikke vokse opp sånn ihvertfall.

Har aldri tvunget han til å smake noe, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Det gjør ofte vondt verre med barn.

 

[Kengu]

Min nekter, det blir bare gråt og dårlig stemning av det og derfor slipper hun. Viktigere for oss at det er hyggelig rundt bordet enn at hu skal spise det vi ber henne om.

Samme her

 

[Kengu]

Ja, selvsagt! Men er jo ikke snakk om å tvinge det ned i halsen på de... Men jeg mener det er helt innafor å si at de ikke får gå fra bordet før de har smakt. I hvert fall hvis det er noe de ikke har smakt før!

Sånn har vi det hekdigvis ikke her, absolutt ingen tvinges til å smake

 

[Kengu]

Som en som vokste opp sånn. «Du får ikke gå fra bordet før du har smakt». «En gaffel til». «En bit til». Til jeg til slutt kastet opp utover hele bordet fordi jeg ikke taklet det jeg spiste. Skjedde det en gang? Nei. Hundrevis. Mine barn skal ikke vokse opp sånn ihvertfall.

Har aldri tvunget han til å smake noe, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Det gjør ofte vondt verre med barn.

Nettop derfor min ikke vokser opp sånn ogsø , for jeg husker det som grusomt selv og har store problemer med mat

 

[Anine91]

Blir så trist når jeg leser sånt, vi var harde på dette med vår første og det endte med en usikker unge som utviklet totalvegring. Hu spiste kun pasta i perioder og det gikk ut over både form og konsentrasjon. Nå 5 år senere ser vi bedring men vi lar henne styre selv, oppfordrer til å smake men lager aldri noe kamp ut av det, hun forteller nå (10 år gammel) at hun gruet seg til maten fordi hun følte hun skuffet oss når hun ikke smakte på maten. Så tenk deg litt om før du kjører et strikt regime rundt mat og smaking. Vi tvingte henne aldri men vi ga henne beskjed om å smake, det holdt til at hun ble usikker og at mat ble en greie hu gruet seg til.

Bare tenk den skammen et barn kan føle når de utfordres og bes gjøre noe de absolutt ikke vil og noe de kanskje syns er ekkelt.

Hvis man startet tidlig, unngår man jo nettopp slike situasjoner der barn bare spiser usunn mat. Ser stor forskjell på de som har gitt ungene sine ulike ting å smake på fra de kunne begynne med fast føde, i forhold til de som serverer mat "uten smak". Har diskutert dette med flere venninner, uten å dømme noen av de. Og de tar selv opp at de ikke har vært noe flink med tilvenning, eller skryter av seg selv om de har jobbet for det. Alle foreldre kan bli bedre på enkelte ting, men de fleste foreldre gjør jo en god jobb gjennomsnittlig

Mattilvenning kommer lett for noen barn, mens andre må man jobbe mer for. Slik er det bare. Da må man være smart, og gi de alternativer fra de er små av. Lure inn grønnsaker i maten, og lage mat fra bunnen av. Det er mye raskere gjort enn mange tror!

 

[lykke_liten]

Nettop derfor min ikke vokser opp sånn ogsø , for jeg husker det som grusomt selv og har store problemer med mat

Jeg har også problemer med mat enda. Sliter med å smake nye ting, er kresen fordi det alltid var dårlig stemning og kjefting rundt matbordet.
Min får middag på tallerkenen, spiser det han vil ha og resten får hunden han har ikke store problemer med å prøve nye ting, og jeg vil ikke at det skal bli dårlig stemning og matvegring fordi han ikke vil spise noe

 

[lykke_liten]

Hvis man startet tidlig, unngår man jo nettopp slike situasjoner der barn bare spiser usunn mat. Ser stor forskjell på de som har gitt ungene sine ulike ting å smake på fra de kunne begynne med fast føde, i forhold til de som serverer mat "uten smak". Har diskutert dette med flere venninner, uten å dømme noen av de. Og de tar selv opp at de ikke har vært noe flink med tilvenning, eller skryter av seg selv om de har jobbet for det. Alle foreldre kan bli bedre på enkelte ting, men de fleste foreldre gjør jo en god jobb gjennomsnittlig

Mattilvenning kommer lett for noen barn, mens andre må man jobbe mer for. Slik er det bare. Da må man være smart, og gi de alternativer fra de er små av. Lure inn grønnsaker i maten, og lage mat fra bunnen av. Det er mye raskere gjort enn mange tror!

No offence her, men hvis dette er innstillingen din så kan du få et stort sjokk når du får barn.

 

[Anine91]

Som en som vokste opp sånn. «Du får ikke gå fra bordet før du har smakt». «En gaffel til». «En bit til». Til jeg til slutt kastet opp utover hele bordet fordi jeg ikke taklet det jeg spiste. Skjedde det en gang? Nei. Hundrevis. Mine barn skal ikke vokse opp sånn ihvertfall.

Har aldri tvunget han til å smake noe, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Det gjør ofte vondt verre med barn.

Hvis ungen spyr over bordet, da er det vel på tide å stikke fingeren i jorden og se det litt utenfra. Jeg hadde da ikke gjort det mot et barn! Da hadde jeg heller forkledd maten Og variert mer, slik at de samme "problemene" ikke dukket opp hver uke.

Vi måtte smake på alt, og ingen av søsknene mine endte opp med spiseforstyrrelser eller vegring... Så da kommer det gjerne an på ungen

 

[lykke_liten]

Hvis ungen spyr over bordet, da er det vel på tide å stikke fingeren i jorden og se det litt utenfra. Jeg hadde da ikke gjort det mot et barn! Da hadde jeg heller forkledd maten Og variert mer, slik at de samme "problemene" ikke dukket opp hver uke.

Vi måtte smake på alt, og ingen av søsknene mine endte opp med spiseforstyrrelser eller vegring... Så da kommer det gjerne an på ungen

Men det hjelper ikke å forkle maten om ungen ikke liker smaken og kaster opp