Merker dyrene deres noe?

Krisaa

Glad i forumet
Novemberfnuggene 2023
Jeg tror begge hundene mine skjønner at noe har endret seg. Den ene er mer klengete enn ellers, mens den andre er mye mer forsiktig enn tidligere. De har ikke opplevd meg gravid før.

Mulig jeg bare innbiller meg ting :hilarious:

Har dere andre noen erfaringer med dette?
 
Nei, merker ikke noe. Har to katter og to hunder, og alt er som normalt. Forrige svangerskap hadde jeg bare to hunder, og merket ikke noe til det da heller. :)
 
Nei, merker ikke noe. Har to katter og to hunder, og alt er som normalt. Forrige svangerskap hadde jeg bare to hunder, og merket ikke noe til det da heller. :)
Fint å høre andre sine erfaringer :cat: Mest sannsynlig er jeg påvirket av alle historiene i SoMe om dyr som bare vet før eierne :laughing002
 
Er ikke så mye nå, men katta her begynte plutselig å nistirre på meg! Litt creepy, kanskje bare tilfeldig å. Men veldig rart at det var en liten periode i begynnelsen, fra jeg fant ut at jeg var gravid til for et par uker siden. Er i 10'ende uke nå, og har gitt seg. Klengete er han vær vår....forbanna våryr.. :laughing002 :p
 
Hunnkatten har endret seg, blitt mye mer kosete enn før og vil plutselig ligge ved siden av meg der jeg ligger.. Hannkatten er som alltid, vil bare ha kos hele tiden :hilarious:
 
Har ingen dyr nå bortsett fra akvariefisk men når jeg var gravid med yngste sønnen min hadde vi en katt. Den var en litt sær katt som helst ville ligge for seg selv og være i fred. Men når jeg ble gravid begynte den plutselig å legge seg på fanget mitt og ble generelt klengete. Siste dagen før han ble født fotfulgte katten meg overalt. Gikk jeg på do satt den på utsiden avdøra å venta og den gikk etter meg der jeg var i huset. Så jeg er helt overbevist om at dyr merker at noe er på gang.
 
Fint å høre andre sine erfaringer :cat: Mest sannsynlig er jeg påvirket av alle historiene i SoMe om dyr som bare vet før eierne :laughing002
Det varierer sikkert veldig fra individ til individ hva de merker. Både hundene og kattene mine lever veldig etter at verden dreier seg rundt de, og virker til å tro at de er småkonger. :laughing002 Og bare en av de reagerer om jeg er syk eller lignende. Hadde hjernerystelse en gang og da lå han pal på beina mine, de som hjalp til med lufting fikk han nesten ikke ut en gang. Han andre var like vill og gal som alltid, og tok null hensyn. :laughing002
 
Hunnkatten har endret seg, blitt mye mer kosete enn før og vil plutselig ligge ved siden av meg der jeg ligger.. Hannkatten er som alltid, vil bare ha kos hele tiden :hilarious:
kanskje det er noe med hunn-dyr og hormonene. :cat:
 
Det varierer sikkert veldig fra individ til individ hva de merker. Både hundene og kattene mine lever veldig etter at verden dreier seg rundt de, og virker til å tro at de er småkonger. :laughing002 Og bare en av de reagerer om jeg er syk eller lignende. Hadde hjernerystelse en gang og da lå han pal på beina mine, de som hjalp til med lufting fikk han nesten ikke ut en gang. Han andre var like vill og gal som alltid, og tok null hensyn. :laughing002
Hahah, det høres veldig ut som mine to :hilarious: Han eldste bryr seg ikke før det går ut over ham på noe vis, eller om jeg tryner på ski:hilarious: tispa er generelt mykere, men det er jo nesten forventet.
 
Hahah, det høres veldig ut som mine to :hilarious: Han eldste bryr seg ikke før det går ut over ham på noe vis, eller om jeg tryner på ski:hilarious: tispa er generelt mykere, men det er jo nesten forventet.
Bra det ikke er bare mine som er selvsentrert. :laughing002
 
Vi har to hunder og begge merka jeg tidlig ble å passe på meg og skal være oppi meg hele tiden. Det har roet seg litt nå. Men jeg skjønte med en gang at de forstod at her var noe på gang.

Når vi var blitt gravid med barn nr 2 og før jeg tok test så kom en fremmed hund og la seg i fanget mitt og der ville den bli. Eier syntes det var morro at den likte meg. jeg skjønte med en gang hva dette kunne bety ❤️

Det er facinerende hvordan noen dyr blir beskyttende og ekstra klengete når man er gravid. Collien vår er er mest interessert i mannen min. Men når jeg var blitt gravid så skulle hun brått ligge i fanget mitt tilogmed mannen bemerket det.
 
Sniker. Hannhunden vår merker 100% at jeg er gravid å reagerer kjempe mye på det. I første graviditeten ville han hele tiden ligge på magen, og ble kjempe aggressive ovenfor andre hannhunder hvis de kom i nærheten av meg. Det ble verre og verre utover graviditeten og han var helt rabiat mot slutten. Jeg kjøpet sikkert nærbutikkens komplette lager av winerpølser for å prøve å trene det vekke :hilarious:Men jeg fikk ikke mye igjen for de pengene :hilarious:

Må ærlig innrømme at jeg var ganske fortvilet, for jeg tenkte på hvordan det skulle gå med nyfødt i barnevogn og en hund som yppa på seg alt på 4 bein:banghead:

Nå skal det sies at han er en dvergpuddel, så han ser bare ut som en Tasmanian devil, men utgjør lite fare. Men det var UTROLIG flaut siden jeg hadde en velloppdragen hund jeg hadde puttet masse trening i, og plutselig så jeg ut som hun blonde med en klin gæren veske hund som trodde han var en Rottweiler:hilarious::hilarious::hilarious:

Lo and behold, første turen etter at vi kom hjem fra sykehuset - gikk kun jeg og hund, uten barn, og han var omtrent tilbake til min vanlige velloppdragene hund. Etter ett par mnd var det ingen ting å utsette på han og han godtok alle hunder igjen. Hadde hatt flotte turer i ett år, med han løs, null aggresjon mot andre hannhunder og lydig som få. Nå, 1 år etter, er jeg gravid igjen.

I uke 23 nå, og den nærmeste slaktern gnir seg i hendene av sin nye stammkunde som kommer 2 ganger i uka for å kjøpe eksklusiv indrefilet til hunden. Ut vinduet fra kjøttdisken ser han meg gående med en Tasmanian devil i bånd som gjør utfall og har tenkt til å flå en hver hannhund som er innenfor hans synsvinkel. Slakteren tenker nok at jeg kommer til å betale hans årlige ferie de neste 10 årene, for det ser ikke ut som det finnes håp for forbedring - selv med en lekker biff flagrende forann nesa på hunden.

Men jeg vet, at heldigvis er det kun 20 uker igjen og min Tasmanian devil blir igjen min lille dvergpuddel som har skjønt at kjønnsdiskriminering må han holde deg for god til :hilarious::hilarious:
 
Sniker. Hannhunden vår merker 100% at jeg er gravid å reagerer kjempe mye på det. I første graviditeten ville han hele tiden ligge på magen, og ble kjempe aggressive ovenfor andre hannhunder hvis de kom i nærheten av meg. Det ble verre og verre utover graviditeten og han var helt rabiat mot slutten. Jeg kjøpet sikkert nærbutikkens komplette lager av winerpølser for å prøve å trene det vekke :hilarious:Men jeg fikk ikke mye igjen for de pengene :hilarious:

Må ærlig innrømme at jeg var ganske fortvilet, for jeg tenkte på hvordan det skulle gå med nyfødt i barnevogn og en hund som yppa på seg alt på 4 bein:banghead:

Nå skal det sies at han er en dvergpuddel, så han ser bare ut som en Tasmanian devil, men utgjør lite fare. Men det var UTROLIG flaut siden jeg hadde en velloppdragen hund jeg hadde puttet masse trening i, og plutselig så jeg ut som hun blonde med en klin gæren veske hund som trodde han var en Rottweiler:hilarious::hilarious::hilarious:

Lo and behold, første turen etter at vi kom hjem fra sykehuset - gikk kun jeg og hund, uten barn, og han var omtrent tilbake til min vanlige velloppdragene hund. Etter ett par mnd var det ingen ting å utsette på han og han godtok alle hunder igjen. Hadde hatt flotte turer i ett år, med han løs, null aggresjon mot andre hannhunder og lydig som få. Nå, 1 år etter, er jeg gravid igjen.

I uke 23 nå, og den nærmeste slaktern gnir seg i hendene av sin nye stammkunde som kommer 2 ganger i uka for å kjøpe eksklusiv indrefilet til hunden. Ut vinduet fra kjøttdisken ser han meg gående med en Tasmanian devil i bånd som gjør utfall og har tenkt til å flå en hver hannhund som er innenfor hans synsvinkel. Slakteren tenker nok at jeg kommer til å betale hans årlige ferie de neste 10 årene, for det ser ikke ut som det finnes håp for forbedring - selv med en lekker biff flagrende forann nesa på hunden.

Men jeg vet, at heldigvis er det kun 20 uker igjen og min Tasmanian devil blir igjen min lille dvergpuddel som har skjønt at kjønnsdiskriminering må han holde deg for god til :hilarious::hilarious:
Herreguuuud :hilarious::hilarious::hilarious: Jeg har to finske lapphunder, og de er jo ikke akkurat rasen som holder mest kjeft uansett:dead: tispa har vært en engel hele sitt liv, men om jeg går tur med henne nå får til og med ekorn høre at de kan dra dit pepperen gror:smiley-angry019:hilarious:
 
Back
Topp