merkelige greier alltså......

[diddle]

Nå har vi liksom styrt så mye den siste uken, med reiser til og fra sykehuset.En halv million unnskyldninger og bortforklaringer på hvorfor vi var borte. Har jo dyr som vi måtte finne passere til, og ble helt svett av alle løgnene og div.
Hvorfor må alle hele tiden spørre så mye når de ser at man vegrer seg for å svare?
Dette er jo ikke akkurat noe man vil legge i skryteboken sin, det er jo noe helt privat som man vil verne om (ihvertfall vi).
Er ikke åpen om dette, for da vil det bare bli ennå mere mas, og forklaringer man må gi!Samt at andre ikke har noe med dette å gjøre, for hvis de ikke har gått noen mil i "de samme skoene", så vil de ikke forstå ordentlig hvordan alt dette kjennes på kroppen, og hvordan man strever for å late som ingenting hele tiden. Ahhhh dette bør bare få en bra utgang, når man skal gå gjennom så mye!

 

[Skattemamma]

Håper du er gravid nå, og at du kan rooope det ut til hele verden om noen måneder[:)]
 
 
Tror forøvrig at det er i menneskenes natur å være nysgjerrig og ville vite om ting, selv om man vet man ikke burde spørre osv..
Ellers er jeg så enig, så enig i at ingen kan forstå hvordan dette er som ikke har gått gjennom det selv..

 

[Blåmann]

Vi valgte å være åpne hele veien for å unngå løgn å stress. Utenom de siste ukene med sprøyter, uttak og innsett, for da orket jeg ikke detaljspørsmål. Men jobben, familien og nærmeste venner vet hva vi driver med.

Men jeg skjønner din tankegang også, og har vært inne på å gjøre det samme. Det beste hadde jo vært å bare kunne hoppe ut av skapet og rope "13 uker gravid" til alle. Men nå ble det til at alle fikk vite det etter 4+2 fordi alle vet at vi har vært igjennom prøverør. Kunne jo selvsagt sagt at det ikke gikk, og så hoppe frem med sannheten om noen uker. Men det ville vært for slemt mot alle de som ville blitt lei seg på våres vegne.

Men dette er en vanskelig problemstilling uansett, og man må gjøre det som føles riktig for en selv.