Mer pappapermisjon eller besteforeldre hjemme med babyen?

Syns de burde gjøre det mr mulig for far å ta pappaperm selv om mor ikke har jobbet.. samboer har ikke hadd pappaperm med min første og kommer ikke til å ha det med nr 2 mest sannsynlig for han får ikke betalt for det ettersom jeg ikke har jobbet.. og ikke har vi råd til at han tar perm uten å få betalt heller..

Det er jeg helt enig med deg i! Far burde ha egen opptjeningsrett og det burde være like rettigheter :)
 
Vet du hva? Amming er fint det, men det er ikke viktigere enn å være en god mor eller far.
Har jeg sagt det?

Mener du at det er viktigere at far ikke er borte fra barnet i noen timer ila døgnet (ikke jobb/trening/turer eller noe) som er helt uproblematisk mtp tilknytning og mulighet for å gi omsorg, enn at barnet ammes?
 
I motsetningen til deg så mener jeg at det er ingen straff å være med far ;)
Det var ikke det det var snakk om. Det var snakk om økonomisk straff.

Men hvis du skal dra den så kan jeg godt svare på det også. Hvis pappaen skulle tatt permisjonen her måtte jeg sluttet å amme. Helt! For jobb og nattamming hadde ikke latt seg kombinere. Det går utover barnet til fordel for far. Men fortsett å forsvar fedre du - jeg for svarer den svakeste part: barnet!
 
Det var ikke det det var snakk om. Det var snakk om økonomisk straff.

Men hvis du skal dra den så kan jeg godt svare på det også. Hvis pappaen skulle tatt permisjonen her måtte jeg sluttet å amme. Helt! For jobb og nattamming hadde ikke latt seg kombinere. Det går utover barnet til fordel for far. Men fortsett å forsvar fedre du - jeg for svarer den svakeste part: barnet!

Jeg jobber og er oppe hver natt, og min mellomste sov ikke før han var over to. Burde jeg har permisjon i to år da?
Du forsvarer ikke den svakeste part, du forsvarer mor. Barnet trenger også far og har behov for å knytte seg til han uten at mor forteller i detalj hva far skal gjøre.
Og ja dette er en kamp jeg kommer til å kjempe lenge, det fordi jeg har både gutter og jenter og ønsker at de skal ha like muligheter :)
 
Jeg jobber og er oppe hver natt, og min mellomste sov ikke før han var over to. Burde jeg har permisjon i to år da?
Du forsvarer ikke den svakeste part, du forsvarer mor. Barnet trenger også far og har behov for å knytte seg til han uten at mor forteller i detalj hva far skal gjøre.
Og ja dette er en kamp jeg kommer til å kjempe lenge, det fordi jeg har både gutter og jenter og ønsker at de skal ha like muligheter :)
Det er snakk om foreldrepermisjon, ikke etter to år. Hadde pappaen vært i perm hadde han tatt nattevåken ikke du. Så det er irrelevant.

Fordi du ikke skjønner hva jeg mener om at mor er mor og far er far, så tror du at jeg forsvarer mor. Nei jeg forsvarer barnet.
 
Det er snakk om foreldrepermisjon, ikke etter to år. Hadde pappaen vært i perm hadde han tatt nattevåken ikke du. Så det er irrelevant.

Fordi du ikke skjønner hva jeg mener om at mor er mor og far er far, så tror du at jeg forsvarer mor. Nei jeg forsvarer barnet.

Hva er forskjellen da? Far tar nattevåk selv om jeg har permisjon han. Vi bytter på og man blir like trøtt etter to år som 11 måneder. Så ser ikke argumentet ditt. Du forsvarer ikke barnet, du vil heller frata barnet tid med barnet fordi mor ikke er klar til å jobbe.
 
Hva er forskjellen da? Far tar nattevåk selv om jeg har permisjon han. Vi bytter på og man blir like trøtt etter to år som 11 måneder. Så ser ikke argumentet ditt. Du forsvarer ikke barnet, du vil heller frata barnet tid med barnet fordi mor ikke er klar til å jobbe.
Forskjellen er å ikke ha muligheten for å amme og ta nattevåk pga jobb, og at man kunne gjort det hvis man ikke jobbet.

Nei. At far jobber fratar ikke far eller barn noe.
 
Les alle innleggene før du kommenterer regnestykket.

Det er helt klart at sider ved mors omsorg går tapt når far tar permisjon. Så det er ingen overdrivelse.

Jeg har lest alle innleggene og kommentaren min blir den samme.

Far mister jo omsorg ved at mor tar ut hele fellesperioden. Er ikke fars tilknytning til barnet like mye verdt?
 
Forskjellen er å ikke ha muligheten for å amme og ta nattevåk pga jobb, og at man kunne gjort det hvis man ikke jobbet.

Nei. At far jobber fratar ikke far eller barn noe.

Jo fratar barnet tid med far.
Hvorfor har man ikke mulighet? Mange har ikke valg med å være våkne om natten i flere år og veldig mange kvinner klarer fint å kombinere arbeid med amming.
 
Har jeg sagt det?

Mener du at det er viktigere at far ikke er borte fra barnet i noen timer ila døgnet (ikke jobb/trening/turer eller noe) som er helt uproblematisk mtp tilknytning og mulighet for å gi omsorg, enn at barnet ammes?

Beklager, hva er det da du mener gjør mors permisjon viktigere enn fars? Ut i fra innleggene jeg har lest er det biologiske forskjeller, altså mors amming, du mener er en viktig faktor. Hvis ikke må du gjerne utdype hva du mener gjør mor en mer skikket omsorgsperson? Og mener du da det fortsatt er likestilling mellom kjønnene her?
 
Hos oss tar jeg gjerne den største delen av permisjonen, og selv om jeg gjerne skulle vært hjemme lenger vet jeg at mannen jeg har valgt å få barn med og leve med fint klarer å ta vare på barnet. Hvis man har en oppegående mann hjemme ser jeg ikke noen grunn til at mannen og barnet ikke har godt av å få knytte bånd uten at mor er der og tar fra far muligheten til å bidra. Samspillet mellom mor og barn og far og barn kan variere, men det betyr ikke at far er noe dårligere enn mor. Kvinner bør bli flinkere til å slippe mannen til eller drite i å få barn med menn de mener ikke klarer å ta vare på et barn i 10 uker!
 
Jeg har lest alle innleggene og kommentaren min blir den samme.

Far mister jo omsorg ved at mor tar ut hele fellesperioden. Er ikke fars tilknytning til barnet like mye verdt?
Også det innlegget jeg skriver at ikke alle har mulighet til redusert lønn? For hvis du har gjort det skjønner jeg ikke hvorfor du kommenterer at regnestykket er feil med 100% lønn.


Så da mister mor all omsorgen hvis far tar hele fellesperioden? Er ikke mors tilknytning like mye verdt? ;)
Nei far mister ikke mulighet for omsorg som far. Mor kan miste mulighet for omsorg som mor.
 
Beklager, hva er det da du mener gjør mors permisjon viktigere enn fars? Ut i fra innleggene jeg har lest er det biologiske forskjeller, altså mors amming, du mener er en viktig faktor. Hvis ikke må du gjerne utdype hva du mener gjør mor en mer skikket omsorgsperson? Og mener du da det fortsatt er likestilling mellom kjønnene her?
Jeg mener det skal legges til rette for barnets behov og at det er forskjell på omsorgen mor gir og far gir. Både mtp amming, relasjon og tilknytning. Det har jeg jo skrevet.

Likestilling mellom kjønnene handler om deres rettigheter. Jeg er for barnets rettigheter. Fars og mors rettigheter skal ikke gå på bekostning av barnets beste.

Omsorgen til mor kan ikke og skal ikke sammenlignes. De utfyller hverandre.
 
Også det innlegget jeg skriver at ikke alle har mulighet til redusert lønn? For hvis du har gjort det skjønner jeg ikke hvorfor du kommenterer at regnestykket er feil med 100% lønn.


Så da mister mor all omsorgen hvis far tar hele fellesperioden? Er ikke mors tilknytning like mye verdt? ;)
Nei far mister ikke mulighet for omsorg som far. Mor kan miste mulighet for omsorg som mor.

Jeg sier ikke at far skal ta hele fellesperioden. Jeg sier at hans tid med barnet er like viktig som mors. Jeg mener begges tid med barnet er like viktig. Gjør du?
 
Jeg mener det skal legges til rette for barnets behov og at det er forskjell på omsorgen mor gir og far gir. Både mtp amming, relasjon og tilknytning. Det har jeg jo skrevet.

Likestilling mellom kjønnene handler om deres rettigheter. Jeg er for barnets rettigheter. Fars og mors rettigheter skal ikke gå på bekostning av barnets beste.

Omsorgen til mor kan ikke og skal ikke sammenlignes. De utfyller hverandre.
Barnets beste er ikke alltid mor. Og ja, det kan være forskjeller på relasjon og tilknytning. Men ikke alltid slik at mor har sterkest tilknytning. Omsorgen til far kan heller ikke sammenliknes. Den er også helt unik ;)
 
Jeg sier ikke at far skal ta hele fellesperioden. Jeg sier at hans tid med barnet er like viktig som mors. Jeg mener begges tid med barnet er like viktig. Gjør du?
At begge har tid med barna er viktig og det beste for barnet. Som sagt sammen utfyllende er man sterkest. :) Men det er forskjell på hva som gies i den tiden fra mor og far. Som tidligere nevnt av ei anna her så kan en nær mormor være likestilt en far. Jeg tenker dog allikevel at det er en forskjell mtp foreldreinstinkt. Men omsorgen som gies rent praktisk kan likestilles. På et dypere nivå så påvirker relasjonen til barnet omsorgen man gir. Ergo blir ikke omsorgen for barn og barnebarn helt lik. Barnets behov for omsorg påvirkes også av relasjon og tilknytning - som ved fødsel kun er til mor. Der har du forskjellen.

Omsorgen fra far er som du sier helt unik. Derfor synes jeg det er urettferdig at det kreves at far gir omsorg på "mødrevis" for å godkjennes som god nok omsorgsgiver. Og at han ikke er en viktig del av barnas liv, bare fordi han er på jobb noen timer ila døgnet. :eek:

Uten ønske om å være veldig utbroderende på åpent, så har jeg nærmest kasta ungen til far ved enhver anledning og skulle ønske han hadde mer kontakt med ungene når de var små. Så jeg kjenner meg ikke igjen i det å ikke slippe til far ol utsagn. Jeg ser ikke at jobb hos far hindrer god kontakt med barna, døgnet har mange timer. Jeg ser derimot at jeg aldri hadde hatt muligheten til å gi barna den omsorgen kun jeg kan gi om jeg hadde måttet jobbe i tillegg.

For å si det på en heeelt annen måte igjen. Dersom jeg var lesbisk og min partner bar fram mitt biologiske barn. Da hadde jeg ansett det som det beste for barnet å være med fødselsmor lengst mulig i starten. Jeg tror faktisk at hvis jeg var lesbisk ville jeg valgt å være den som ikke bar fram barnet og den som ikke var i permisjon. Men det er et annet tema :p
 
Et spebarn vil naturlig knytte seg mest til mor det første leveåret.

At mor skal ha mindre permisjon fordi far skal ha mer, strider jo mot hvordan menneskene er biologisk laget fra naturen side.

Hvis en baby har det like godt, eller bedre, med far som med mor det første året, så er det mor det er noe galt med...
 
Et spebarn vil naturlig knytte seg mest til mor det første leveåret.

At mor skal ha mindre permisjon fordi far skal ha mer, strider jo mot hvordan menneskene er biologisk laget fra naturen side.

Hvis en baby har det like godt, eller bedre, med far som med mor det første året, så er det mor det er noe galt med...
Er du seriøs nå?
Det der synes jeg var drøyt, ingenting galt med meg som mor hvertfall selv om barnet hadde det like bra med far som med meg.!
 
Back
Topp