PP10 - CD28 - 13 DPO
Kjære dagbok 
Her kommer en liten oppdatering herfra.
- Den velkjente spottingen er i gang, og jeg tror jeg snart er over i PP11.. Mannen har fått time til sædprøve allerede om en uke (som vi håpet at vi slapp å bruke), så det blir spennende. Blir vel noe utredning av meg snart også 
og å undersøke mulighetene for å få hjelp om det ikke klaffer de neste månedene. Skulle så ønske at det klaffet på naturlig måte for oss uten for lang omvei, men dessverre kan man jo ikke velge det. Vil jo bli mamma snart, og er jo tross alt heldig som har muligheten til å få hjelp om det trengs..
- Til slutt en liten utblåsning om andres utblåsning til meg. 
Jeg skjønner ikke hvorfor venninner som er gravide og småbarnsforeldre (som vet at jeg prøver) klager så mye til meg over graviditet og småbarnslivet. Altså, jeg skjønner at det er veldig krevende, og kommer nok til å klage selv også. Og jeg synes det er hyggelig at de vil dele frustrasjonene sine med meg. Men finnes det ingen grense? Er det ikke bedre å klage litt mer til andre i samme situasjon, som kan relatere? Merker at det påvirker meg, og at jeg synes det er vanskelig å ha medfølelse med dem.. Det verste er kanskje at de ikke forteller om det positive og alt de er takknemlige for, så jeg får et veldig skjevt bilde.. Hallo, vet dere hvor heldige dere er?! 
Sånn, ferdig.
God helg alle sammen! 
