Mens vi venter... (Ikke les om du ikke vil bli skremt)

Strella

Elsker forumet
Marsipanene 2019
Ingen andre med dagbøker enda, men jeg trenger et sted å få luftet de tusen tankene i hodet.
I dag skal jeg være 6+0, og går nå og venter på TUL som vi skal ha på fredag.
Vi har prøvd i mange år, men for 3 år siden så ga vi opp.
Etter to EXU (første ble ikke oppdaget og det holdt på å gå skikkelig galt og etter den andre måtte jeg fjerne en eggleder), så en SA noen år etterpå. Så ble vi godkjent for IVF, men to forsøk var negative og siste ble avbrutt.
Så vi kom frem til at det rett og slett ikke ville være så ille om det kun ble oss to. To er også en familie.
Men for to uker siden så undret jeg meg over at jeg var så innmari trøtt.
Så 7 år (!!) etter forrige graviditet så var jeg visst gravid igjen.
Vi er sjokket, glade og nervøse.
Savner all den fantastiske oppfølgingen jeg fikk fra fastlegen og Riksen i Oslo, men vi har flyttet. Nå føler jeg at jeg må krangle meg til blodprøver og til ultralyd. Fikk høre av legen at "du må jo bare tenke positivt", og sånt irriterer meg noe grusomt.
Men vi krysser fingrene for et mirakel denne gangen. Alt vi kan gjøre nå er å vente.
 
Kan også legge til at jeg har hatt litt brun utflod hver dag i en uke, så jeg er forberedt på at dette ikke går veien.
Ser alle dere andre som er så positive og så glade over å være gravide, og det smitter litt over. Tøft å ikke ha noen å prate med. Alle venninnene mine er enten gravide eller nettopp blitt mamma, og vil ikke være den som er negativ og trist. Ikke så lett det her.
 
Jeg skjønner deg veldig godt! Klarer ikke helt å glede meg, er stortsett livredd. Selv om magefølelsen egentlig er god. Vi har prøvd i 3år, aldri vært gravid før. På første fryseforsøk satt spiren! Det har dog vært mange nedturer de siste 7mnd, med gjentatte avbrutte forsøk, og dårlig overlevelsesrate på de befruktede eggene.
Kan ikke forestille meg en gang hvordan dere må ha det med den historien deres. Håper inderlig frøet klistrer seg fast denne gangen:) Mange som spotter uten at det gjør noe;) En venninne av meg blødde friskt blod hver dag gjennom hele svangerskapet, og fikk en velskapt liten jente.
 
Jeg skjønner deg veldig godt! Klarer ikke helt å glede meg, er stortsett livredd. Selv om magefølelsen egentlig er god. Vi har prøvd i 3år, aldri vært gravid før. På første fryseforsøk satt spiren! Det har dog vært mange nedturer de siste 7mnd, med gjentatte avbrutte forsøk, og dårlig overlevelsesrate på de befruktede eggene.
Kan ikke forestille meg en gang hvordan dere må ha det med den historien deres. Håper inderlig frøet klistrer seg fast denne gangen:) Mange som spotter uten at det gjør noe;) En venninne av meg blødde friskt blod hver dag gjennom hele svangerskapet, og fikk en velskapt liten jente.

Fælt å si det, men godt å høre at jeg ikke er alene.
Ja, dette har tatt tid, og nå var vi jo innstilte på at vi aldri kom til å få barn.
Har vurdert eggdonasjon, men det koster så mye og man har ingen garanti. Synes det er urettferdig at sæddonasjon er lov, men ikke eggdonasjon. Vet at om jeg hadde hatt masse egg da vi holdt på med IVF så hadde jeg gladelig donert til noen andre.
Vi får krysse fingre og tær for at det er vår tur denne gangen [emoji256]
 
I morgen er det TUL.
Merker at jeg sliter med å være optimistisk. Hcg hadde jo steget fra 1170 på dag 5+1 til 2812 på dag 5+6, men jeg hadde trodd at den burde ha steget mer. Burde den ikke?
Og den mørke/brune utfloden gir seg ikke. Fortsatt ikke mye, men nok til å skremme livskiten av en stakkar. Ikke så greit det her.
Tenk at jeg er gravid igjen, etter 7 år. Hadde aldri trodd det kom til å skje.
Krysser alt jeg har for at vi får gode nyheter i morgen. Det hadde vært så fantastisk [emoji173]️
 
Ferdig på sykehuset. Det gikk ikke bra. Så ingenting på TUL, bare mye "grums" og muskelknuter. Ny TUL om en uke. Også tatt blodprøve i dag og skal ta ny over helgen. Men det er nok over, igjen.
 
Men fikk telefon nå, og hcg har steget til nesten 7000 i dag fra 2780 på mandag.
Må visst bare vente og se. Kan jo bli gal av mindre [emoji52]
Men da kunne de utelukke svangerskap utenfor livmoren, og det er betryggende. Har veldig lite lyst til å gå igjennom det en gang til.
Skulle egentlig reise bort i helgen, men er over 2 timer til nærmeste sykehus derfra (og 5+ timer til "vårt" sykehus), så vi ble rådet til å bli hjemme.
Så nå blir det flere dager å fylle med et eller annet.
Skal unngå anstrengelser og bading inntil videre.
 
Så utrolig trist:( er så brutalt og urettferdig at dette skal skje igjen. Sender deg en stor klem, vet ikke hva annet jeg skal si.
 
Så utrolig trist:( er så brutalt og urettferdig at dette skal skje igjen. Sender deg en stor klem, vet ikke hva annet jeg skal si.

Takk [emoji173]️ Vi hadde liksom slått oss til ro med at vi ikke kunne få barn, og jeg har brukt noen år med å bli komfortabel med det. Og så skjer dette. Og alle de gamle følelsene kommer frem igjen.
Vakthavende lege sa i går kveld at blødning ikke var ensbetydende med spontanabort, men at vi nok må forberede oss på det verste.
Kan ikke gjøre annet enn å vente på svarene på blodprøven jeg skal ta på tirsdag. Hadde håpet at de ville fremskynde TUL-timen vi har på fredag, men det hadde de ikke kapasitet til så lenge jeg ikke får veldig vondt eller får feber.

Takk for alle fine meldinger jeg har fått fra dere. Mer støtte her enn fra egen familie, som virkelig ikke skjønte hvorfor vi ikke kunne bli med på hytta denne uken.
 
Du må være en vanvittig sterk person! Det du har opplevd de siste 7 årene ville tatt knekken på et hvert menneske. Det er så utrolig urettferdig!!
Men jeg har fortsatt trua på spiren deres! Det skjer mirakler hele tiden. Håper så inderlig at denne dagboken får en happy ending [emoji173]️
Vi heier på deg og spiren din! Klemmer
 
Dette var sterkt å lese. Håper dere finner god støtte og trøst i hverandre. Det skulle ikke vært lov å komme i slike situasjoner som dere er i. Stooor klem til deg :Heartbigred
 
I dag har blødningene gått over til brunrødt, og i kveld har det også kommet klumper. (Beklager detaljene).
Håper jeg ikke skremmer noen med alt jeg skriver. Er flere grunner til at jeg sliter med å bli gravid samt forbli det. Dette er noe som skjer veldig, veldig få. Såpass spesielt at jeg har blitt forsket på på Riksen.
Leser nå litt om eggdonasjon, som er vårt siste håp (ble ikke godkjent for adopsjon pga problemer i familien min. Skjønner fortsatt ikke hvorfor folk jeg ikke har kontakt med skal spille noen rolle, men sånn er det nå...)
Men det er skummelt å bruke så mye penger og så kan det hende at det ikke går heller.
Stemningen her hjemme er grei. Både jeg og mannen er sånn at vi trenger å være litt alene når dette skjer. Veldig greit at vi begge er sånn.
Rart å tenke på at jeg kunne hatt en 12 åring. Utrolig hvor fort årene har gått.
Dagene nå går i å lese, gråte, sove og spise dårlig mat. Heldigvis har vi sen ferie i år, og gjett om jeg gleder meg til vi skal reise bort, spise god mat og drikke billige drinker. Tror det er akkurat det jeg trenger nå.
 
I dag har blødningene gått over til brunrødt, og i kveld har det også kommet klumper. (Beklager detaljene).
Håper jeg ikke skremmer noen med alt jeg skriver. Er flere grunner til at jeg sliter med å bli gravid samt forbli det. Dette er noe som skjer veldig, veldig få. Såpass spesielt at jeg har blitt forsket på på Riksen.
Leser nå litt om eggdonasjon, som er vårt siste håp (ble ikke godkjent for adopsjon pga problemer i familien min. Skjønner fortsatt ikke hvorfor folk jeg ikke har kontakt med skal spille noen rolle, men sånn er det nå...)
Men det er skummelt å bruke så mye penger og så kan det hende at det ikke går heller.
Stemningen her hjemme er grei. Både jeg og mannen er sånn at vi trenger å være litt alene når dette skjer. Veldig greit at vi begge er sånn.
Rart å tenke på at jeg kunne hatt en 12 åring. Utrolig hvor fort årene har gått.
Dagene nå går i å lese, gråte, sove og spise dårlig mat. Heldigvis har vi sen ferie i år, og gjett om jeg gleder meg til vi skal reise bort, spise god mat og drikke billige drinker. Tror det er akkurat det jeg trenger nå.

Så utrolig trist å lese :( Det må være så vanvittig tøft. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive annet enn at dere har vår dypeste medfølelse. Sender en stoooor trøsteklem <3
 
Sitter nå og venter på svar på svar på blodprøven jeg tok i dag. Skal bli godt å få et endelig svar.
Dette har vært noen tøffe uker, og jeg er klar for å gå videre.
 
Sitter nå og venter på svar på svar på blodprøven jeg tok i dag. Skal bli godt å få et endelig svar.
Dette har vært noen tøffe uker, og jeg er klar for å gå videre.

Håper på det beste [emoji173]️
 
Det er helt forferdelig med SA. Eg hadde det i april i uke 7+3! Blodet og klumpene var en ting, men smerten var verst! Og psykisk slitsomt og hjerteskjærende!
Unner dere alt godt! Og håper det bare er festeblødning!
 
Ble oppringt av legen og hcg har fortsatt å øke. Så vi klør oss litt i hodet alle sammen, spesielt etter den kraftige blødningen jeg hadde i helgen. Gått over til brun utflod igjen, noe jeg har hatt i to uker allerede.
Så vi må bare vente til neste TUL som er på fredag. Pga ferie kunne jeg ikke få time noe tidligere.
Jeg kommer til å bli gal innen fredag! Godt de har psykiatrisk avdeling på samme sykehus som gynekologisk avdeling er.
Legen skjønner at det er vanskelig å være positiv, og hun ville heller ikke gi meg falske forhåpninger. Vi må rett og slett bare vente i noen dager til...
 
Back
Topp