Menn som jobber borte

Panamama

Panamama

Glad i forumet
Er det andre her inne som har menn som er borte mye av tiden? Føler meg ekstremt ensom og gleder meg ikke noe særlig om dagen. Ikke bor vi sammen nå heller da vi venter på å få kjøpt hus og leid ut begge leilighetene. Han hadde ikke vært noe mer hjemme uansett da han jobber sånn som han gjør. Nå har han ikke vært hjemme på en uke, sist gang han var borte var det i to uker.. Synes nesten det er rart å være gravid med en mann jeg aldri ser! :(
 
Ja, min mann jobber offshore og er borte nesten 50% av tiden. Nå holder han på med eksamen i tillegg. Foreløpig går det fint, men tenker en del på hvordan det blir når jeg går høygravid, fødselen og tiden etter fødselen..
 
Min samboer jobber slik at han er borte i to uker og hjemme i en uke. Dette har fungert fint for oss i de fem årene vi har vært samboere. For oss er det viktig at vi snakker sammen på telefon hver dag når han er borte, og sette av god tid til kvalitetstid når han er hjemme.

Det at han fortsetter å jobbe borte etter at babyen er født ser jeg bare på som en styrke, da han faktisk har helt fri når han er hjemme, og har god tid til å være sammen med barnet og avlaste meg med husarbeid. Han tjener også såpass godt i jobben sin at det ikke er behov for at jeg jobber 100 %, så da skal jeg alltids få hverdagen til å fungere selv om han er borte.

Vet ikke om dette hjelper deg i den situasjonen dere er i, men det er i alle fall slik vi har det.
 
Desembertvillinger skrev:
Ja, min mann jobber offshore og er borte nesten 50% av tiden. Nå holder han på med eksamen i tillegg. Foreløpig går det fint, men tenker en del på hvordan det blir når jeg går høygravid, fødselen og tiden etter fødselen..
Klikk for å utvide …
Sånn er det her også, noen ganger mer. Hva jobber mannen din med? Jeg også tenker mye på det. Jeg har en gutt på 6 fra før av og har vel egentlig kjent meg litt som alenemamma selv om vi har vært sammen i 5år. Og nå med en ny baby på vei så blir jeg bekymra for hverdagen. Alt fra plassen hvis vi ikke rekker å kjøpe noe større, til at jeg må få levert på skole med en nyfødt som helst ikke skal være ute når det er kaldt. Men ser jo at du venter to, så jeg burde ikke ha noe å tenke på egentlig sånn sett. 6åringen er jo veldig selvstendig og straks 7 når babyen kommer.
 
Løvetannbarn93 skrev:
Min samboer jobber slik at han er borte i to uker og hjemme i en uke. Dette har fungert fint for oss i de fem årene vi har vært samboere. For oss er det viktig at vi snakker sammen på telefon hver dag når han er borte, og sette av god tid til kvalitetstid når han er hjemme.

Det at han fortsetter å jobbe borte etter at babyen er født ser jeg bare på som en styrke, da han faktisk har helt fri når han er hjemme, og har god tid til å være sammen med barnet og avlaste meg med husarbeid. Han tjener også såpass godt i jobben sin at det ikke er behov for at jeg jobber 100 %, så da skal jeg alltids få hverdagen til å fungere selv om han er borte.

Vet ikke om dette hjelper deg i den situasjonen dere er i, men det er i alle fall slik vi har det.
Klikk for å utvide …

Han er mere borte enn han er hjemme han da? Føles sånn her også. Og jeg har nok blitt ekstra negativ nå som jeg er gravid. I utgangspunktet så plager det meg ikke og jeg synes det er godt med tiden alene. Men så blir jeg så innmari ensom og sår på det nå som jeg er gravid.. Min også tjener godt og når huset blir kjøpt og han betaler det så sitter jeg igjen med nok til at jeg slipper å jobbe 100%, noe jeg er veldig glad for.. Merker at jeg blir utrolig negativ av å være gravid, utrolig slitsomt. Gledet meg så mye til å bli gravid, var alt som betydde noe. Og nå som jeg er det så går jeg med en vond følelse og kan til tider angre på at jeg i det heletatt ble det. Prøver å minne meg selv på hva jeg følte før jeg ble gravid. Da gjorde det meg ingenting at vi kanskje måtte bo i min leilighet med to soverom til babyen var et år, og det gjorde meg ingenting at han var mye borte. Men så endret alt seg med hormonene :(
 
Panamama skrev:
Sånn er det her også, noen ganger mer. Hva jobber mannen din med? Jeg også tenker mye på det. Jeg har en gutt på 6 fra før av og har vel egentlig kjent meg litt som alenemamma selv om vi har vært sammen i 5år. Og nå med en ny baby på vei så blir jeg bekymra for hverdagen. Alt fra plassen hvis vi ikke rekker å kjøpe noe større, til at jeg må få levert på skole med en nyfødt som helst ikke skal være ute når det er kaldt. Men ser jo at du venter to, så jeg burde ikke ha noe å tenke på egentlig sånn sett. 6åringen er jo veldig selvstendig og straks 7 når babyen kommer.
Klikk for å utvide …


Og ta med babyen ut i bilen for og kjøre store storebror til skolen går veldig fint.
Jeg fikk Emil i desember2011 og måtte da kjøre begge storebrødrene til barnehagen.
Forvarm bilen på de kaldeste dagene, og ha bilstolen inne så du kan sette babyen i en varm bilstol så går det superfint :)
 
Tullingen skrev:
Og ta med babyen ut i bilen for og kjøre store storebror til skolen går veldig fint.
Jeg fikk Emil i desember2011 og måtte da kjøre begge storebrødrene til barnehagen.
Forvarm bilen på de kaldeste dagene, og ha bilstolen inne så du kan sette babyen i en varm bilstol så går det superfint :)
Klikk for å utvide …
Så godt å høre det ikke er så vanskelig som jeg tror :) Det blir nok bare mye værre i mitt hodet. :P
 
Mannen min jobber også mye borte. Da jeg gikk gravid med nr.1 gikk det ganske greit, var faktisk verre da mini ble eldre, han var faktisk litt redd pappaen sin de første dagene han kom hjem... Nå går det heldigvis bedre, hukommelsen blir bedre og dem tåler adskillelser mye bedre.

Jeg vet ikke om jeg har lov til å skrive dette her inne, men for de som er på FB så er vi flere kjærester, gravide og mødre som har partnere som er borte i jobbsammenheng. Alt ifra ukespendlere til off shore-arbeidere med lange turnuser... Oss gressenker i mellom heter gruppen, den er lukket.
 
Frk Spent skrev:
Mannen min jobber også mye borte. Da jeg gikk gravid med nr.1 gikk det ganske greit, var faktisk verre da mini ble eldre, han var faktisk litt redd pappaen sin de første dagene han kom hjem... Nå går det heldigvis bedre, hukommelsen blir bedre og dem tåler adskillelser mye bedre.

Jeg vet ikke om jeg har lov til å skrive dette her inne, men for de som er på FB så er vi flere kjærester, gravide og mødre som har partnere som er borte i jobbsammenheng. Alt ifra ukespendlere til off shore-arbeidere med lange turnuser... Oss gressenker i mellom heter gruppen, den er lukket.
Klikk for å utvide …

Kan tenke meg at det er en utfordring ja! Hvertfall når de er så små. Nå har mannen sagt han skal ta seg fri første mnd, men av erfaring vet jeg at jobben tar mye plass og skjer det noe så er det fort at han må reise..
Jeg fant gruppen nå så har bedt om å bli lagt til :)
 
Ja, min mann har ukependlet i 1.5 år, siden jeg var 4 mnd på vei med minsten. Han har i perioder også jobbet 14/14 offshore rotasjon i et annet land. Han var vekkreist når fødselen med nr.3 startet (og jeg hjemme alene med ungene da) og han måtte reise igjen når babyen var 14 dager.

Det er ikke en situasjon vi har valgt selv. Det ble sånn på grunn av oljekrisen... Det har vært, og er, veldig tøft å være så mye alene med 3 stk. Særlig nå som jeg er gravid igjen. Men heldigvis blir det snart en slutt på pendlingen. Vi flytter til Oslo alle sammen om en måned.
 
Panamama skrev:
Så godt å høre det ikke er så vanskelig som jeg tror :) Det blir nok bare mye værre i mitt hodet. :P
Klikk for å utvide …

Hehe, ja ikke sant.
Jeg skal gjøre det samme som deg til vinteren, 2 til skolen og en til barnehagen :D
 
Min mann jobber 2/4. Akkurat nå er jeg avhengig av hjelp 24/7 pga hyperemesisen da vi har ei lita jente på 2 som må passes på. Sist gang måtte jeg ringe da fødselen startet, men den tok så mange dager at han rakk det med fin margin:) akkurat det at vekke utover det når babyen har kommet gjør ingenting. Gjør oss bare sterkere og egentlig så er det litt deilig:p får man tid til å savne hverandre.
 
Min samboer jobber også offshore. 4 uker på og 4 uker hjemme. Veldig trasig om de skulle gå glipp av fødselen av den grunn.
 
Emiliemamma skrev:
Min mann jobber 2/4. Akkurat nå er jeg avhengig av hjelp 24/7 pga hyperemesisen da vi har ei lita jente på 2 som må passes på. Sist gang måtte jeg ringe da fødselen startet, men den tok så mange dager at han rakk det med fin margin:) akkurat det at vekke utover det når babyen har kommet gjør ingenting. Gjør oss bare sterkere og egentlig så er det litt deilig:p får man tid til å savne hverandre.
Klikk for å utvide …
Det må være utrolig slitsomt! Men så heldig du er som får hjelp til jenta di. Å så godt du klarer å ha et så positivt syn på det. Men han er jo heldigvis hjemme i litt lengre perioder da. Min har ikke noe fast så alt er veldig uforutsigbart føler jeg. Også irriterer det meg grønn av det alltid blir ekstra overnatting i Oslo hos kompiser før han går på jobb på mandag. Er jo langt å kjøre dit han jobber så han gjør det for å slippe å reise kl 5 på mandag morgen, men alikevell blir han da borte en ekstra dag/natt.
 
Panamama skrev:
Er det andre her inne som har menn som er borte mye av tiden? Føler meg ekstremt ensom og gleder meg ikke noe særlig om dagen. Ikke bor vi sammen nå heller da vi venter på å få kjøpt hus og leid ut begge leilighetene. Han hadde ikke vært noe mer hjemme uansett da han jobber sånn som han gjør. Nå har han ikke vært hjemme på en uke, sist gang han var borte var det i to uker.. Synes nesten det er rart å være gravid med en mann jeg aldri ser! :(
Klikk for å utvide …
Du har valgt å bli sammen med en mann som jobber slik, det må du akseptere og lære deg å like, ellers kommer du til å slite en god del i forholdet deres.
 
Dragen skrev:
Du har valgt å bli sammen med en mann som jobber slik, det må du akseptere og lære deg å like, ellers kommer du til å slite en god del i forholdet deres.
Klikk for å utvide …

Den var litt vel litt hard? Nå har ikke jeg en mann som jobber til ugunstige tidspunkt, men jeg tror nok jeg hadde vært like glad i han om han hadde gjort det. Man blir vel glad i selve mannen og ikke jobben hans, håper jeg da. Ser helt klart utfordringene med en sånn jobb, og mener at det er lov å sukke og stønne litt, spesielt nå som man er ekstra sårbar. Selv om man sliter litt med logistikk og utfordringer i hverdagen så er det ikke dermed sagt at man kommer til slite i selve forholdet. Utfordringer, enten man liker dem eller ikke, er til for å løses :) Går som regel bra :D
 
Panamama skrev:
Må være deilig å få en hel mnd sammen da :) min jobber heldigvis sånn at han rekker fødsel med mindre det skulle gå veldig fort :p
Klikk for å utvide …
Ja jeg synes det er deilig både det å få være alene med barna og det å få ha han heeelt for åss selv når han endelig kommer hjem i 4 uker :) mennesker er vanedyr og tilpasser seg det meste :)
Veldig godt å føle den tryggheten at han rekker hjem til fødsel:) håper det er noen permisjonsordning rundt fødsel her så han er hjemme tidsnok, det vil tiden vise:joyful:
 
Dragen skrev:
Du har valgt å bli sammen med en mann som jobber slik, det må du akseptere og lære deg å like, ellers kommer du til å slite en god del i forholdet deres.
Klikk for å utvide …
Hvis du leser hva jeg har kommentert videre så hadde jeg ikke bekymring rundt jobbingen hans før jeg ble gravid så det kan jo være situasjonen nå som gjør at jeg tenker sånn ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp