Prioriterer deres menn barna like mye som dere damer gjør? Her i huset er det ikke sånn, og jeg skjønner det ikke :/
F.eks i dag er mannen ute med jobben, noe som er helt greit
Han spurte for flere uker siden om vi skulle noe spesielt i dag, og om det var greit at han gikk ut med jobben på en sommeravslutning. Jeg svarte at han kunne gå ut, ingen problem Han går sjelden ut, så jeg unner han det. MEN, her er "problemet"; Mannen min har fri i morgen, og sånn i forbifarten nevnte jeg at vi skal på skolen med 1.klasingen vår i morgen tidlig, for klassen hans skal ha ansvar for morgensamlingen, noe hver klasse har to ganger i året og da blir foreldrene invitert Mannen blir da pottesur fordi han skal ut i kveld og har ikke tenkt å stå opp tidlig i morgen! Han har jo til og med spurt meg om noe spesielt skulle skje, og har ikke tenkt å komme hjem før kl 2! Men da jeg svarte han ang i kveld, visste jeg for det første ikke om morgensamlingen, for det andre svarte jeg ang torsdagskveld ikke fredagsmorgen, og for det tredje regnet jeg ikke med han skulle være ute til kl 2 på en torsdag! Han gikk ut kl 18:30, så da må han vel kunne komme hjem såpass tidlig at han kan stå opp kl 7 i morgen og dessuten ikke drikke seg fra sans og samling? Mannen er passert 40 og burde vel være voksen nok til å kunne sette egne behov litt til side? Han burde dessuten ikke bli overrasket over at klassen skal ha morgensamling i morgen, da det har stått på lekseplanen de siste to ukene, og den skal jo mannen også lese 
Hadde det vært jeg som skulle ut, hadde det vært en selvfølge for meg å komme meg tidlig nok i seng til å få med meg morgensamlingen til gutten vår. Han gleder seg jo til mamma og pappa skal komme å se på han/dem! Jeg elsker dessuten å få et lite innblikk i hva barna mine gjør på skolen, det er jo ikke ofte vi får det, men slik tenker tydligvis ikke mannen.
Det som gjør det hele verre i mine øyne, er at mannen har gått glipp av mye annet med 1.klassingen vår så langt:
1. Første skoledag - mannen sov etter nattskift
2. Morgensamling før jul - mannen jobbet
3. Forestilling i den lokale kinoen med hele skolen - mannen jobbet
4. To vurderingssamtaler med elev, lærer og foreldre - mannen jobbet en gang, syk andre gang
5. Spillekveld med klassen - mannen jobbet
6. 17.mai og første gang gutten gikk alene i toget - mannen jobbet
Mye av det ovenfor, hadde vært vanskelig for mannen å endre på, så det er greit. Han jobber skift, og det er ikke alltid så lett å bytte vakt, men er jeg urimelig som forventer at han stiller opp i morgen når han har fri? Oppfører han seg bare som menn flest? Jeg synes personlig han er egoistisk...
F.eks i dag er mannen ute med jobben, noe som er helt greit
Han spurte for flere uker siden om vi skulle noe spesielt i dag, og om det var greit at han gikk ut med jobben på en sommeravslutning. Jeg svarte at han kunne gå ut, ingen problem Han går sjelden ut, så jeg unner han det. MEN, her er "problemet"; Mannen min har fri i morgen, og sånn i forbifarten nevnte jeg at vi skal på skolen med 1.klasingen vår i morgen tidlig, for klassen hans skal ha ansvar for morgensamlingen, noe hver klasse har to ganger i året og da blir foreldrene invitert Mannen blir da pottesur fordi han skal ut i kveld og har ikke tenkt å stå opp tidlig i morgen! Han har jo til og med spurt meg om noe spesielt skulle skje, og har ikke tenkt å komme hjem før kl 2! Men da jeg svarte han ang i kveld, visste jeg for det første ikke om morgensamlingen, for det andre svarte jeg ang torsdagskveld ikke fredagsmorgen, og for det tredje regnet jeg ikke med han skulle være ute til kl 2 på en torsdag! Han gikk ut kl 18:30, så da må han vel kunne komme hjem såpass tidlig at han kan stå opp kl 7 i morgen og dessuten ikke drikke seg fra sans og samling? Mannen er passert 40 og burde vel være voksen nok til å kunne sette egne behov litt til side? Han burde dessuten ikke bli overrasket over at klassen skal ha morgensamling i morgen, da det har stått på lekseplanen de siste to ukene, og den skal jo mannen også lese Hadde det vært jeg som skulle ut, hadde det vært en selvfølge for meg å komme meg tidlig nok i seng til å få med meg morgensamlingen til gutten vår. Han gleder seg jo til mamma og pappa skal komme å se på han/dem! Jeg elsker dessuten å få et lite innblikk i hva barna mine gjør på skolen, det er jo ikke ofte vi får det, men slik tenker tydligvis ikke mannen.
Det som gjør det hele verre i mine øyne, er at mannen har gått glipp av mye annet med 1.klassingen vår så langt:
1. Første skoledag - mannen sov etter nattskift
2. Morgensamling før jul - mannen jobbet
3. Forestilling i den lokale kinoen med hele skolen - mannen jobbet
4. To vurderingssamtaler med elev, lærer og foreldre - mannen jobbet en gang, syk andre gang
5. Spillekveld med klassen - mannen jobbet
6. 17.mai og første gang gutten gikk alene i toget - mannen jobbet
Mye av det ovenfor, hadde vært vanskelig for mannen å endre på, så det er greit. Han jobber skift, og det er ikke alltid så lett å bytte vakt, men er jeg urimelig som forventer at han stiller opp i morgen når han har fri? Oppfører han seg bare som menn flest? Jeg synes personlig han er egoistisk...
har du snakket med han om det?
