Her har kosten alltid vært halvparten MME og halvparten morsmelk.
Vi gikk over til kumelksfritt fordi lillingen skrek 10-12 timer om dagen, og sto i bro hver gang han fikk flaske. Til slutt sluttet han helt å spise MME. Han var nok også plaget med refluks (vanlig ved melkeallergi), han nektet å sove liggende på dagtid, og det var mye hikke, hoste og konstant tett nese.
Etter flere uker med flaskenekt og vektstagnasjon, der rådet fra helsesøster bare var å "vente og se", ga vi beskjed om at hvis hun ikke kontaktet sykehuset med henvisning, kom vi til å sette oss i gangen på barneavdelinga helt til noen tok oss inn. Vi kom inn samme dag. Lillingen var dehydrert, og fikk lagt inn nesesonde. Han fikk spesial-MME uten melkeprotein, og jeg sluttet også etter hvert å spise melkeprotein. Han ble en helt ny unge! Vekta føk i været (la på seg 20-80 gram daglig). Nå sover han på dagtid uten å bli bært rundt, smiler mer enn han gråter, og er ikke konstant tett mer. Han nektet fortsatt å spise av flaske da, så han måtte ha sonde i 2 måneder, til han var godt i gang med fast føde. Vil fortsatt ikke drikke av flaske eller drikke MME.
Det var litt styr å spise melkeproteinfritt de første ukene, men nå er det en vane. Mange gode erstatningsprodukter å få kjøpt. Og det var virkelig verdt det, hverdagen er en helt annen!
Anbefaler deg å prøve. Jeg angrer virkelig på at jeg hørte på helsesøsters messing om kolikk og umodent tarmsystem. Fælt å tenke på at ungen måtte ha vondt så lenge, helt unødig.