Nå er det slik at sambo har to barn fra et tidligere forhold, fantastiske barn som har gått rett inn i hjertet mitt
Dette er mitt første svangerskap og da såklart første barn. Før vi bestemte oss for å øke størrelsen på familien, så snakket vi endel om det at han har vært gjennom dette før og at dette er minførste. Jeg var redd for at han skulle komme til å ta lett på ting, være en bedre viter (han er ikke en typisk bedreviter), sammenligne meg med X'n, si sånt som "da elsdstemann var liten gjorde vi..." , "da han skrek gjorde hun....", "da hun var gravid med..så skjedde...". Jeg er veldig opptatt av at jeg er et helt annet menneske og vil nok oppleve ting annerledes eller reagere annerledes en hva hun kanskje gjorde. Det siste jeg vil er å bli sammenlignet med henne. Og bare for å ha det avklart, jeg har ikke noe imot henne sånn, men hun er historie og endel av livet vårt pga av barna og ikke mer enn det.
Nå har vi allerede hatt to hendelser.... Første var en dag hormoner eksploderte her, og jeg tenkte på alt galt som kunne skje, det faktum at han var borte..ja alt var skummelt den dagen, nesten så jeg lurte på; hva har jeg gjort? Da klarer han å bryte utav seg; "skjønner ikke hvorfor vi sitter å diskutere eventualitetet". Det hele endte med at jeg ble super såra, vi la på, jeg hadde ei dårlig natt, gråt masse (jeg er ikke en gråte person egentlig
)..men jeg trengte bare å snakke om alt jeg tenkte på... Dette ordnet vi opp i neste dag med at vi fikk snakket om mitt behov, og han innrømmet at han kanskje er litt mer avslappet siden han tross alt har vært gjennom dette... Så han skulle prøve å skjerpe seg og tenke over hva han sier før han sier det (er litt typisk han).
Men så har vi dagen idag... Igor ble jeg matforgiftet og hadde 8-9 timer med magesmerter, oppkast og diaré. Ble selvsagt redd for de smertene, men kjente at de var i magen og ikke der nede. Googla også matforgiftning og graviditet. Da vi snakket om dette idag, så bryter han utav seg at X'n ble matforgifts med eldstemann, og det gikk nå bra. Aaaaaaah! Jeg klarte ikke å dy meg...måtte kommentere at jeg for det første ikke liker å bli sammenlignet med henne... For det andre er det bare et eksempel der det har gått bra.. Så han svarer med at han skal spare meg for sammenligninger med henne..
Nå sitter jeg her med blandede følelser..
Er jeg for sår på dette området? Han har jo de opplevelsene, er det rett at jeg skal nekte han å si de til meg? Jeg er i utgangspunktet ikke glad i å bli sammenlignet med noen, jeg er jo meg! Så da når X'n trekkes inn... Selv om hun er historie og jeg og sambo er omskapt for hverandre, så stikker det så innmari...
Hva mener du? (Lov å være heeeelt ærlig her
)
Burde jeg la han snakke om hennes svangerskap? Hva har de med meg å gjøre? Han må gjerne snakke om da barna var små..men mens de var i magen....
Dette er mitt første svangerskap og da såklart første barn. Før vi bestemte oss for å øke størrelsen på familien, så snakket vi endel om det at han har vært gjennom dette før og at dette er minførste. Jeg var redd for at han skulle komme til å ta lett på ting, være en bedre viter (han er ikke en typisk bedreviter), sammenligne meg med X'n, si sånt som "da elsdstemann var liten gjorde vi..." , "da han skrek gjorde hun....", "da hun var gravid med..så skjedde...". Jeg er veldig opptatt av at jeg er et helt annet menneske og vil nok oppleve ting annerledes eller reagere annerledes en hva hun kanskje gjorde. Det siste jeg vil er å bli sammenlignet med henne. Og bare for å ha det avklart, jeg har ikke noe imot henne sånn, men hun er historie og endel av livet vårt pga av barna og ikke mer enn det.
Nå har vi allerede hatt to hendelser.... Første var en dag hormoner eksploderte her, og jeg tenkte på alt galt som kunne skje, det faktum at han var borte..ja alt var skummelt den dagen, nesten så jeg lurte på; hva har jeg gjort? Da klarer han å bryte utav seg; "skjønner ikke hvorfor vi sitter å diskutere eventualitetet". Det hele endte med at jeg ble super såra, vi la på, jeg hadde ei dårlig natt, gråt masse (jeg er ikke en gråte person egentlig
Men så har vi dagen idag... Igor ble jeg matforgiftet og hadde 8-9 timer med magesmerter, oppkast og diaré. Ble selvsagt redd for de smertene, men kjente at de var i magen og ikke der nede. Googla også matforgiftning og graviditet. Da vi snakket om dette idag, så bryter han utav seg at X'n ble matforgifts med eldstemann, og det gikk nå bra. Aaaaaaah! Jeg klarte ikke å dy meg...måtte kommentere at jeg for det første ikke liker å bli sammenlignet med henne... For det andre er det bare et eksempel der det har gått bra.. Så han svarer med at han skal spare meg for sammenligninger med henne..
Nå sitter jeg her med blandede følelser..
Er jeg for sår på dette området? Han har jo de opplevelsene, er det rett at jeg skal nekte han å si de til meg? Jeg er i utgangspunktet ikke glad i å bli sammenlignet med noen, jeg er jo meg! Så da når X'n trekkes inn... Selv om hun er historie og jeg og sambo er omskapt for hverandre, så stikker det så innmari...
Hva mener du? (Lov å være heeeelt ærlig her
Burde jeg la han snakke om hennes svangerskap? Hva har de med meg å gjøre? Han må gjerne snakke om da barna var små..men mens de var i magen....