Hjerteknøtt
Forelsket i forumet
Jeg født lillegutten vår for en måned siden, og han er bare fantastisk [emoji173] Men dessverre har jeg fortsatt bekkenløsning, hvor den i snart en uke nå har gitt meg til tider uutholdelige smerter 
Jeg kan ikke gå, er såvidt jeg klarer å komme meg gråtende på toalettet, og da hender det mannen må dra meg på en dyne på gulvet for å få meg tilbake til senga. Og som ikke smertene i seg selv er nok så har jeg fått det som mest sannsynlig er influensavirus i meg, så feberen har liggi på mellom 39 og 40,5 i mange dager... Jeg tror feberen også forsterker smertene i bekkenet, det setter seg jo gjerne litt i muskler og ledd og sånn.
Det er så fælt å være så hjelpesløs! Jeg har bare sønnen min når han skal ammes, siden jeg ikke bør varme han opp med feberen og sånn, og at jeg må passe ekstra på ryggen (korsryggen er selvfølgelig også øm og stiv). Dere kan tro jeg savner han! Og det er ikke gøy å ikke kunne ta vare på sin egen baby Heldigvis er pappaen hans super til å ta vare på oss begge to.
Det er kanskje teit å innrømme det, men jeg ønsker meg bare litt sånn ren medlidenhet fordi jeg synes så fryktelig synd på meg selv, og er så innmari sliten av å ha vondt. Svangerskapet generelt var også veldig tungt og vanskelig... Fødselen er det eneste jeg ikke gruer meg til å gjennomgå igjen ved neste baby
Jeg kan ikke gå, er såvidt jeg klarer å komme meg gråtende på toalettet, og da hender det mannen må dra meg på en dyne på gulvet for å få meg tilbake til senga. Og som ikke smertene i seg selv er nok så har jeg fått det som mest sannsynlig er influensavirus i meg, så feberen har liggi på mellom 39 og 40,5 i mange dager... Jeg tror feberen også forsterker smertene i bekkenet, det setter seg jo gjerne litt i muskler og ledd og sånn. Det er så fælt å være så hjelpesløs! Jeg har bare sønnen min når han skal ammes, siden jeg ikke bør varme han opp med feberen og sånn, og at jeg må passe ekstra på ryggen (korsryggen er selvfølgelig også øm og stiv). Dere kan tro jeg savner han! Og det er ikke gøy å ikke kunne ta vare på sin egen baby
Heldigvis er pappaen hans super til å ta vare på oss begge to. Det er kanskje teit å innrømme det, men jeg ønsker meg bare litt sånn ren medlidenhet fordi jeg synes så fryktelig synd på meg selv, og er så innmari sliten av å ha vondt. Svangerskapet generelt var også veldig tungt og vanskelig... Fødselen er det eneste jeg ikke gruer meg til å gjennomgå igjen ved neste baby
