Jeg har også erfaring herfra som
@Maja82 skriver
Jeg har varierende erfaring, jeg også. Du må stille spørsmål og lese deg litt opp (så du vet hvilke spørsmål som er lurt å stille/avklare). Jeg følte det litt samlebånd i starten, de tre første forsøkene. Men så tok jeg litt mer grep selv, og stilte maaange spørsmål. Både i portalen og på timene. Jeg var tydelig på at jeg ville ha informasjon om meg, og hva som kunne fungere for meg og ikke «generelt for min aldersgruppe». Det har hjulpet veldig. Sjefsembryologen der er veldig flink, og fin å snakke med. Ærlig. Jeg hadde også en skikkelig ubehagelig opplevelse på det andre egguttaket mitt, som nok var en kombinasjon av skikkelig blødning etterpå og at jeg fikk angst-lignende symptomer av de beroligende medisinene. Jeg snakket med både legen og sykepleier i forkant av neste uttak, og følte at de faktisk tok veldig hensyn til dette (selvom det var jeg som måtte konkludere med at det var medisinen som var synderen).
Jeg har hatt mest Anne Ragnhild (selvom jeg har hatt nesten alle legene der inne), og jeg føler at hun er god på å lytte og villig til å prøve ut ting hvis hun mener det høres fornuftig ut. Hun sa til meg sist at så lenge det ikke skader meg eller virker negativt inn på forsøket ser hun ikke noen grunn til at vi ikke skal forsøke (jeg har hatt tre uttak, og flere innsett da- hun var mer restriktiv i starten).
Tidligere i prosessen har jeg følt litt at de bare har kjørt på med «vanlig prosedyre», men nå denne runden har jeg opplevd at de har lagt om på mye. Både på eget initiativ og etter samtale og spørsmål fra meg. Så det er veldig bra. Jeg har aldri følt meg avfeid eller at de ikke er villig til å lytte meg ut, men jeg føler også at de kanskje ikke hadde satt i gang en del nye tiltak hvis jeg ikke hadde vært «på». Jeg har for eksempel lurt på om jeg har endometriose (det har jeg lurt på i flere år nå), og nevnte det helt i starten. Det var det ingen som egentlig stoppet opp ved det og ingenting ble sjekket. Nå tok jeg det opp igjen (siden jeg har flere forsøk nå uten å lykkes). Så vi sjekket (det som kan sjekkes uten lapraskopi), og det er noen tegn som kan tyde på det (selvom det ikke er sikkert). Det er sånn jeg tenker burde vært gjort med en gang. Så jeg føler at det er viktig å være veldig involvert selv. Du kan ikke lene deg tilbake og stole på at legene kjenner din historie og tar de valgene som er mest optimale for deg. Men det tror jeg ikke er kun Medicus. Jeg har faktisk en liten følelse av at det er nesten verre andre steder.