For meg er det greit nå at det ikke er mine egg, men jeg er urolig for å fortelle om det til min mor og familien på hennes side. Jeg vet det kommer til å bli drama av det fordi at de er ikke like åpne for sånt. Jeg tenker at jeg bør si det fordi barnet kommer nok til å nevne det når det blir større, siden vi velger å være åpen med barnet fra starten av. Men aller helst kunne jeg ønsket meg at de ikke visste noen ting. Jeg er redd min mor vil behandle barnet annerledes enn sine to første barnebarn.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har noe kjempegodt forhold til min mor. Jeg er mye mer knyttet til mannen sin familie og svigermor vet om alt. Hun støtter oss og vi er helt åpen med henne. Hun var den første jeg ringte da jeg fikk vite om at de har funnet donor til oss. Hun er den jeg vil ha med på sykehuset hvis man får lov å ha mer enn bare mannen. Hun er bare godheten selv. 
