Mat barna liker

[Sukkertopp]

Rart spørsmål, men ser dere noen sammenheng mellom hva slags mat barna foretrekker nå, og hva dere selv spiste som gravide? Det sitter jeg å lurer på her i kveld.

Mandager er vi på småbarnssang med kveldsmat. Hver gang når vi er ferdige med å synge, så løper Felix inn i spiserommet, og stiller seg først i køen. Hver gang så smiler hun som serverer, og sier "jeg vet hva du vil ha", mens hun finner fram fiskepålegget. Vet ikke om dere har lest teoriene om at fostervannet får smak av mors kosthold, og at barnet senere vil foretrekke de kjente smakene?: http://www.forskning.no/artikler/2010/november/271822 Jeg hadde tenkt på det som en bitteliten del av hva som styrer barnets valg senere, men i dag begynte jeg å spekulere på om mitt kosthold har hatt større betydning.

Gutten elsker alle typer fisk, på en slik måte at alle legger merke til det. Da jeg var gravid med ham, så hadde jeg fullstendig dilla på fiskemat. Jeg måtte ha en eller annen form for fisk hver dag hele svangerskapet. Jeg pleide da å påstå at babyen min ville ha fisk, og det vil han jo forsåvidt fortsatt. Kanskje er det motsatt, og det er min svangerskapsdille som har preget smaken hans i dag? 

 

[almara]

Jeg tror på at det er litt som du skriver. Jeg har ei niese som nesten ikke vil ha noenting, hun liker veldig lite. Mora hadde ekstrem svangerskapskvalme omtrent gjennom hele graviditeten, så jeg har flere ganger lurt på om det ligger noe der. Hun spiste bare det hun orket, som ikke var mye, og sikkert ikke veldig variert. 

Selv var jeg ikke så "flink" under graviditeten med Alma. Jeg spiste lite grønnsaker, fordi jeg ikke orket tanken på dem (jeg var også kvalm ganske lenge). Spiste mye pizza, fordi det var det jeg hadde lyst på. Drakk og en del cola light husker jeg (men aldri mer enn en flaske om dagen). Spiste veldig mye druer, og det er hun og kjempeglad i. 

Ellers tror jeg jo at det vi tilbyr fra starten og i hverdagen har mye å si, så løpet er ikke kjørt tenker jeg, selv om jeg burde spist mer variert mens jeg var gravid. Alma elsket leverpostei og makrell i tomat og elsker det fortsatt, det var det hun fikk da hun begynte med brødskive (selv har jeg aldri likt leverpostei noe særlig, og spiste det i hvert fall ikke da jeg var gravid). Hun liker all slags frukt, fisk, men er lite glad i kjøtt- karbonadedeig er vel det som går enklest ned- kanskje pga konsistensen? Av grønnsaker liker hun omtrent bare agurk, kikerter, erter, linser og slike ting. Hun er sånn som piller ut det hun ser og kan hyle om hun ser en paprikabit på tallerkenen. MEN jeg har virkelig tro på at det går seg til. Vi må bare fortsette å servere det. Barn går jo igjennom rare ting ift mat i forskjellige aldre. 

Jeg merker godt at sukker avler sukkerbehov, det er i hvert fall sikkert. Hun fikk litt for mye bolle i en periode, da jeg var helt fortvilet fordi alt gikk galt under henting i bhg da Luna var nyfødt. Da hylte hun etter bolle ved enhver anledning. Nå få hun aldri bolle midt i uka lenger, og ber dermed ikke om det heller! Behovet er ikke der. Merker og at ting som får blodsukkeret til å stige raskt, avler behov. F.eks. yoghurt og banan. Hun har hele tiden fått barneyoghurt, og liker ikke melk (som mammaen), og nå angrer jeg. Vi skulle startet med yoghurt naturell eller en yoghurt med mye mindre sukker. Yoghurt har det vært et evinnelig mas om siden hun kunne si "yoghurt". Men det er også det eneste sukkerholdige hun får på en hverdag. Positivt er det uansett ikke!! 

 

[Fru H]

Jeg har aldri tenkt over en slik sammenheng her, men jeg har også alltid vært glad i fisk og spiste nok like mye av det i svangerskapet. 
Men hele familien vår og barnehagen spiser mye fisk, så det kan godt være derfor Teodor også elsker det =)