Maste du mye på partneren om å få barn?

Ikke i bruk

Forumet er livet
Fikk dere lyst på barn samtidig, eller måtte du mase litt på partneren din før dere ble enige om å starte prøvingen? Hvor lenge? Eller var det kanskje omvendt, at han/hun var klar før deg?
 
Fikk aldri mulighet til å snakke om det før jeg ble gravid, ble gravid 5 mnd etter vi møttes, men vi var enig om valget å beholde:)

Eneste vi har snakket om er hvor mange barn vi ønsker:)
 
En mann jeg måtte mast på for å få unger med hadde ikke vært min mann. Heller barn enn mann!
 
Ingen måtte mase. Jeg var tom for p piller, spurte han om jeg skulle fornye resepten eller om jeg skulle la være. Han gliste og ba meg la være :)
 
Nei, eldste er et uhell ;) da eldste var et år sa jeg bare at vi måtte lage en til med en gang, ellers ble det ikke flere. Han var enig :p
 
Sa fra før vi ble kjærester at jeg ville at vi skulle prøve veldig fort :p visste fra tidligere forhold at det måtte bli med assistert befruktning så ville ikke kaste bort tiden (hadde kjent han lenge før vi ble sammen altså ):-)
 
Han var klar lengeee før meg. Men maste aldri ❤️ så når jeg ble klar, kastet jeg pillene, og overrasket han :)
 
Jeg maste vel litt, men det var ikke sånn at han ikke ville ha. Måtte bare tenkes godt igjennom. :) Tok ikke lang tid før vi ble enige da.
 
Nei, spurte han bare om jeg skulle slutte på piller så sa han ja...
et under at vi fortsatt er sammen.. da jeg spurte han hadde vi bare vært sammen i 6 mnd - altså 6 mnd fra vi møttes.. med nr 2 så låg det bare i korta da vi ville ha to tette
 
Nei. Vi ble enige om å begynne å prøve 1,5 år etter at vi ble sammen :)
 
Fikk dere lyst på barn samtidig, eller måtte du mase litt på partneren din før dere ble enige om å starte prøvingen? Hvor lenge? Eller var det kanskje omvendt, at han/hun var klar før deg?
Han begynte å snakke om det og giftemål et års tid etter at vi ble sammen, da var jeg 17år :wideyed::hilarious:

Jeg var ikke klar før jeg var litt uti 20årene, men vi ventet med prøving pga studier :)
 
Nei, ingen mas her. Men han var definitivt mer klar enn meg. Ble ikke planlagt gravid, men vi var begge enige om at hvis vi skulle ha unger så var det gjerne rett tid å gjøre det på.
 
Barnet var ikke planlagt. Var gravid etter en mnd sammen gitt. Men vi var enige om å beholde begge to da. :p Han var klar før meg med nr 2. Men jeg måtte vente til jeg følte jeg takla det selv i både kropp og sjel.
 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg maste nok litt når det gjaldt førstemann. Men han kom lenge med unnskyldninger om at vi måtte bare få gjort ditt og bare få gjort datt, så jeg tror han bare trengte å innse at det ville aldri passe å få barn :p Han gikk "all in" når han bare fikk bestemt seg for å begynne prøvinga, da :p Denne ganga var han veldig mye lettere å få med, det tok vel et par min :hilarious:
 
Jeg skulle bytte spiralen egentlig, da jeg nevnte det så sa han at det trengte jeg ikke å gjøre. Da ble vi enige om å prøve, men det tok jo over 2 1/2år.
 
Nei, ble uplanlagt gravid (mistet), så rakk aldri å snakke om det. Men i løpet av de to ukene jeg visste at jeg var gravid, snakket vi sammen og fant ut at vi ville dette. Så når jeg mistet var vi 100% enige om at vi ville bli gravide så fort som mulig igjen.
Mens jeg gikk gravid med eldstemann, snakka vi og var begge enige om at vi ville ha flere og gjerne at det ble ca 2 år mellom de (ble 2 år og 2 mnd).
Nå derimot.. Nå har jeg lyst på en tredjemann, mens mannen mener det holder.
Så nå mases det bittelitt :p
 
Back
Topp